- BARNA DØR UTEN EN LYD I LANDSBYENE, sier barnelegen Geoff Foster til Sky News.

Den britiske legen er en av få helsearbeidere i Zimbabwe som tør stå fram med navn. Regimet truer med å arrestere alle som snakker ut om at det finnes underernærte barn på sykehusene.

Men i går erklærte parlamentet at hungersnøden har ført til en nasjonal katastrofe.

MER ENN FEM MILLIONER mennesker, nesten halve landets befolkning, står i fare for å sulte i hjel dersom de ikke får mat utenfra. Og mer enn hvert fjerde barn under fem år lider allerede av kronisk underernæing, melder Verdens matvareorganisasjon.

Ifølge FNs humanitære nyhetsbyrå har Zimbabwe nå verdens verste økonomi utenfor en krigssone. Den offisielle inflasjonen i Zimbabwe ligger på 231 millioner prosent, men det reelle tallet antas å være mye høyere.

85 prosent av landets befolkning er arbeidsløse og nesten like mange lever under fattigdomsgrensen.

Selv Irak skårer bedre enn Zimbabwe på Failed States Index 2008.

Dette er ikke resultat av krig, ekstrem tørke, manglende naturressurser eller den globale finanskrisen. Krisen i Zimbabwe skyldes nesten utelukkende vanstyret til Zimbabwes president gjennom tyve år, Robert Mugabe (84).


ZIMBABWE VAR LENGE AFRIKAS KORNKAMMER. Selv under hungersnøden i Etiopia på 1980-tallet, produserte Zimbabwe som eneste sørafrikanske land nok mat både til å fø sine egne innbyggere og eksportere mat til nabolandene.

Den tidligere britiske kolonien var også rik på naturressurser, og ifølge International Crisis Group hadde Zimbabwe Afrikas nest største industri.

Etter frigjøringen i 1980, reformerte eks-læreren Mugabe skolesystemet i Zimbabwe. Landet fikk et av de beste skolesystemene i Afrika, og hele 96 prosent av befolkningen ble lesekyndige.


FOR MUGABE HAR IKKE ALLTID VÆRT SKURKEN som han fremstår som i dag. Han var den ledende motstandsmannen i Sør-Rhodesia, som landet tidligere het, da den hvite minoriteten ville erklære landet uavhengig fra kolonimakten Storbritannia, men med hvitt mindretallsstyre.

I 1979 vant Mugabe borgerkrigen, og siden frigjøringshelten ble statsminister i 1980, har han arbeidet for en omfordeling av landressursene fra de rike, hvite farmerne til den svarte majoriteten.

Mens svært mange land i det postkoloniale Afrika ble styrt av militærdiktaturer, framsto det nye demokratiet i Zimbabwe under Mugabes «opplyste» ledelse som nærmest eksemplarisk.

MEN PRESIDENTENS RADIKALE NASJONALISME og aversjon mot alle hvite skulle få katastrofale konsekvenser for Afrikas kornkammer.

Rundt årtusenskiftet økte misnøyen med Mugabe blant de svarte innbyggerne, og Mugabe svarte med å annektere jorda til hvite farmerne, uten noen som helst form for kompensasjon, for angivelig å gi til fattige, jordløse, svarte zimbabwere.

- Partiet vårt må gjøre hva vi kan for å så frykt i hjertet til den hvite mann, vår ekte fiende. (...) Domstolene kan si hva de vil, men ingen juridisk kjennelse vil stå i veien for oss.  (...) Vi burde ikke engang behøve å forsvare oss i retten. Dette landet er vårt land, og denne jorda er vår jord, sa Mugabe under et partimøte for regjeringspartiet Zanu-PF i 2000, skriver CNN.

- Bare i løpet av første halvdel av 2000, ble 3000 gårdsarbeidere kastet ut fra hjemmene sine, 26 ble drept, 1600 ble mishandlet og 11 ble voldtatt, melder Human Rights Watch. Ingen ble fengslet for drapene.

- Slik kan det gå. Det handler ikke om hevn. Det er bare en syklus. Vi har tatt tilbake det som var vårt, sa Mildred Rashal til csmonitor.com to år senere.

Allerede da var jordbruket blitt så skakkjørt at halvparten av Zimbabwes befolkning trengte akutte matsendinger fra utlandet.

DE STORE EIENDOMMENE som skulle deles opp og gis til fattige svarte bønder, gikk i stedet til Mugabes gamle kampfeller og andre med liten erfaring i å dyrke jorda, skriver Craig J. Richardson ved tenketanken Cato.

Ikke bare lå store deler av landets fruktbare jordbruksarealer plutselig brakk. Men landreformene førte også til at investorene flyktet fra landet på jakt etter mer stabile markeder. Bankene sluttet å gi utlån og gikk fallitt. Inflasjonen begynte å stige og satte nye rekorder hver måned.

UTVIKLINGEN BLE YTTERLIGERE FORVERRET I 2005, da regjeringspartiet lanserte «operasjon murambatsvina». Det kan oversettes til «operasjon hiv-ut-søppelet». Og søppelet var i denne forbindelse fattige mennesker i slumområdene utenfor de store byene.

Ifølge Mugabe var «operasjon murambatsvina» nødvendig for å renske opp i ulovlig bygde hus og butikker, samt få kontroll over den illegale handelen. Opposisjonspartiet Movement for Democratic Change (MDC) hevdet på sin side at målet var å tvinge de fattige slumboerne, hvorav flesteparten var tilhengere av opposisjonen, ut på landsbygda der de kunne kontrolleres av Mugabes menn.

Resultatet ble uansett en humanitær katastrofe i en stat som allerede hadde problemer med å fø innbyggerne sine. Zimbabwere kaller tiltaket for en menneskeskapt tsunami. Ifølge FN ble mer enn 700 000 mennesker hjemløse under «operasjon mumbaratsvina», og mange mistet levebrødet.

- Indirekte ble ytterligere 2,4 millioner mennesker påvirket. Hundre tusenvis av kvinner, menn og barn ble hjemløse, uten tilgang til mat, vann og sanitære forhold, eller helsevesen. Tusenvis av barn i skolealder får ikke utdanning. Mange av de syke, deriblant hiv/aidspasienter, har ikke lenger tilgang til pleie. Flertallet av de som har blitt rammet, både direkte og indirekte, er de fattigste innbyggerne. I dag er de enda fattigere og mer nødlidende, skriver Anna Kajumulo Tibaijuka i FN-rapporten «Report of the Fact-Finding Mission to Zimbabwe to assess the Scope and Impact of Operation Murambatsvina by the UN Special Envoy on Human Settlements Issues in Zimbabwe».


DET LOVENDE POSTKOLONIALE DEMOKRATIET er i dag blitt en arena for valgfusk, maktovergrep og korrupsjon med Mugabe i spissen.

- Bare Gud, som utpekte meg, vil kunne fjerne meg, ikke MDC, ikke britene, sa Mugabe etter første runde av presidentvalget den 29. mars i år, da opposisjonen vant valget.

- Vi kan ikke akseptere legitimiteten til en regjering som ikke reflekterer det zimbabwiske folks vilje, sa utenriksministerne i G8 etter andre valgomgang, der Mugabe var eneste kandidat.

Men Mugabe klamrer seg fremdeles til makten. I forrige måned ble partilederne enige om å dele på makten, men forhandlingene står i stampe etter at Mugabe krevde alle de viktige ministerpostene.

HVORDAN HAR MUGABE KLART å sitte så lenge ved makten, til tross for den nasjonale opposisjonen og internasjonale fordømmelsen?

Mugabe har de siste årene bygget opp et terrorregime, men til en viss grad skyldes også maktposisjonen hans innsatsen under frigjøringskampen. Lik Nelson Mandela, satt Mugabe flere år i fengsel under et hvitt mindretallsstyre, før han ble landets første svarte statsoverhode.

Dette bildet underbygger Mugabe stadig med sine anti-vestlige utspill, der han legger skylden for alle Zimbabwes problemer på Storbritannia og Vesten. Han bruker også den internasjonale fordømmelsen av Zimbabwes regjering til å fremme poenget om at Vesten bare er ute etter å ta Zimbabwe, og alle afrikanere som kritiserer presidenten, anklages for å gå i imperialistenes ærend.

Det er heller ikke alle land som fordømmer Zimbabwe. Stormakten Kina er landets viktigs handelspartner utenfor Afrika. «Se mot øst»-politikken til Mugabe har sikret ham milliardlån, vannkraftverk, våpen og takfliser i en kopi av Den forbudte by til presidentens nyeste palass, skriver the Guardian.

Men det er et spørsmål hvor mye Kina kan hente i et land hvor infrastrukturen ikke fungerer i det hele tatt og hvor det meste av de normale aktiviteter har opphørt.

Også den regionale stormakten Sør-Afrika har støttet Mugabes Zimbabwe i det internasjonale samfunnet. Den nylig avsatte presidenten i Sør-Afrika, Thabo Mbeki, har konsekvent nektet å ta avstand fra Mugabes overgrep mot zimbabwere, og har i stedet fremmet «stille diplomati».

- Ved å aldri fordømme Mugabes dødelige diktatur, har Mbeki gjort mer enn noen andre utenfor Zimbabwe for å holde ham ved makten, skriver avisen The Times.


AKKURAT NÅ er det viktigste for zimbabwere å finne nok mat til å overleve. Zimbabwe har hatt den dårligste innhøstingen på femti år. Det er svært lite mat å få kjøpt i butikken, og få har råd til å kjøpe det lille som er til salgs.

- Hver dag ser jeg folk som dør av sult. Det finnes ikke en eneste matbit i noen av landsbyene i nærheten. Dette er den verste matkrisen jeg noensinne har sett, sier menneskerettsaktivisten Paul Themba Nyathi til the Telegraph.

BBCs Afrikakorrespondent Peter Biles, som rapporterer undercover fra Zimbabwe ettersom BBC er bannlyst i ladet, har reist rundt på landsbygda i det vestlige Mashonaland utenfor Harare. Landsbyboerne plukker umoden frukt og graver etter røtter i bakken, men det er lite næring å finne.

- Hele landsbyen min er på jakt etter mat. Det er ingenting jeg kan gjøre. Jeg kan ikke engang forsikre meg om at ett barn overlever. Jeg har tolv barn, men finner ingen mat. (...) Vi har ikke noe matlager. Jeg blir mer og mer bekymret. Situasjonen er desperat, sier en landsbyhøvding til Biles.

I dag kom meldingen fra FNs humanitære nyhetsbyrå Irin om at zimbabwiske myndigheter for første gang har overtatt distribueringen av såkorn.

- Folk som er eller mistenkes for å være tilhengere av MDC får ikke maisfrø eller gjødsel fra soldatene, forteller en anonym Zanu-PF-tilhenger til Irin.


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.