FANGENUMMER 46664: For sin politiske deltakelse i den etterhvert voldelige frihetsbevegelsen African National Congress, satt Nelson Mandela fengslet i totalt 27 år på Robben Island. Her bar han fangenummeret 46664, en tallkode han siden har fylt med positivt innhold. Her er han avbildet under en av de mange 46664-konsertene han arrangerer, blant annet for å skape oppmerksomhet om aidsproblematikken på det Afrikanske kontinentet.
Foto: SCANPIX/EPA

TILBAKE TIL START: Nelson Mandela og den tidligere amerikanske presidenten Bill Clinton kikker ut mellom gitteret som stod mellom Mandela og friheten i 18 av de totalt 27 årene han satt fengslet. Møtet på cella på Robben Island fant sted i 1998, men de to statsmennene har møtt hverandre flere ganger, både før og etter. Bill Clinton har blant annet engasjert seg i Nelson Mandela Foundation.
Foto: SCANPIX / SCOTT APPLEWHITE

SVART MAKT: Den tidligere presidenten hilser de mange tusen som møtte opp i Soweto for å ønske han «velkommen hjem», etter han ble løslatt fra fengsel i 1990. Den knyttede neven er et kjent symbol fra Black Power-bevegelsen, udødeliggjort av Tommie Smith og John Carlos markering under OL i 1968 i Mexico by. Mandela står her ved siden av sin tidligere kone Winnie Mandela, som var blant de ledende, men også mest kontroversielle representantene for anti-apartheid-bevegelsen.
Foto: SCANPIX/EPA/STR

MANDELA I TROMSØ: Under konserten i Tromsø i 2005 samlet Mandela stjerner som Annie Lennox, Peter Gabriel og norske Anneli Drecker for å rette oppmerksomheten på aids-problematikk. Over 20 000 mennesker møtte opp i den strålende sola for å overvære arrangementet, kalt 46664 Arctic.
Foto: KAJA BAARDSEN

SLO SEG FRAM: I dette bildet fra 1961 har den tidligere bokseren et usedvanlig misfornøyd uttrykk i ansiktet. På denne tiden var han leder for opprørsgruppen African National Congress' (ANC) væpnede fløy Umkhonto we Sizwe («nasjonens spyd»), og Mandela selv gikk under navner Den sorte pimpernell. I 1962 ble han avslørt og dømt til fengsel i fem år, for blant annet ulovlige utenlandsreiser og oppfordring til streik.
Foto: SCANPIX /AP

SAMLER STØTTESPILLERE Kort tid etter løslatelsen fra fengsel i 1990, reiste Nelson Mandela til Det hvite hus og daværende president George W. Bush sr. for å samle støtte til den pågående demokratiseringen av Sør-Afrika. Det skulle ta fire knappe år før han ble valgt til den første demokratisk valgte presidenten i Sør-Afrikas historie.
Foto: SCANPIX/AP

FRA RETTSALEN: Her forlater en smilende Nelson Mandela synagogen som ble brukt som rettslokale i byen Pretoria i Sør-Afrika. I 1956 ble hele ledelsen i ANC anklaget for høyforræderi, og Mandela ble en av 105 andre arresterte. Saken ble avvist to år senere, og førte uansett til at ANC fikk enda større oppslutning.
Foto: SCANPIX /AP

NOBELPRISVINNERNE: Både Nelson Mandela og den daværende presidenten i Sør-Afrika, Frederik Willem de Klerk, mottok Nobels fredspris i 1993. Prisen fikk de for å arbeide for å ende apartheidsregimet, for samtidig å demokratisere Sør-Afrika. Dette bildet er tatt under prisutdelingen i Oslo rådhus, den 9. desember 1993.
Foto: SCANPIX/AP/JON EEG

SMILER FORTSATT: Nelson Mandela trakk seg i stor grad tilbake fra politikken i 2005, og har lenge slitt med dårlig helse. Da han feiret 89-årsdagen i fjor, var han likevel i strålende humør. Han har også hatt mye å glede seg over i sitt lange liv. Siden apartheids fall har Mandela fått bred anerkjennelse også fra tidligere motstandere. Han har mottatt mer enn ett hundre priser og utmerkelser i løpet av sin 40-årige virksomhet. Han fremstår mer og mer som en slags landsfader for det moderne demokratiske Sør-Afrika, og som en av de fremste politiske lederne i verden på 1900-tallet.
Foto: SCANPIX /AFP

TALTE MUGABE MIDT I MOT: Nelson Mandela ble kritisert å ikke fordømme Zimbabwes president Mugabes vanstyre. 25. juni sa han imidlertid dette på en pressekonferanse i Storbritannia: «- Vi er sørgmodige vitner til den pågående tragedien i Darfur. Nærmere hjemme har vi sett utbrudd av vold mot våre afrikanske venner i vårt eget land og den tragiske mangelen på styre i vårt naboland Zimbabwe.» Foto: SCANPIX / REUTERS

PRETORIA MINUTE: 6. august 1990 starter fredsforhandlingene i Sør-Afrika. Nelson Mandela sees foran til høyre i bildet, og på andre siden av bordet sitter daværende president Frederik Willem de Klerk.

HISTORISK ÅR: 1994 er et merkeår. Sør-Afrikas politiske partier og grupperinger signerer avtalen som legger grunnlaget for frie, demokratiske valg. Nelson Mandela, som har vært pådriver og aktiv part i forhandlingene, blir samme år valgt til Sør-Afrikas første demokratisk valgte president, og samtidig den første fargede presidenten i landet. På bildet hilser Dagbladets journalist Arvid Bryne på dagens jubilant. Foto: ODD R. ANDERSEN

FIKK FRIMERKE: I forbindelse med feiringen av hans nitti år, lanserte Sør-Afrika et frimerke hvor Mandela hedres. Han er stadig en enormt populær skikkelse i landet, og samler alltid store folkemasser når han opptrer offentlig. I dag skal han imidlertid feire åremålsdagen med familien.
Foto: SCANPIX/EPA/HALDEN KROG