(Dagbladet.no): Har du hørt det? Bloggen er død. Den første massespredte plattformen for brukerskapt innhold er moden for netthistoriens kirkegård, utkonkurrert og erstattet av andre og mer dynamiske personlige uttrykksformer på nettet - som Twitter, Facebook og Flickr.

Det er ikke jeg som mener dette. Det er Paul Boutin, skribent for Valleywag, et ryktenettsted med fokus på teknologiindustrien i Silicon Valley. I en kronikk i den siste utgaven av magasinet Wired skriver han at blogging er «så 2004».

- Har du planer om å lansere din egen blogg? Her er et vennlig ment råd: La være. Og hvis du allerede har en: Trekk ut kontakten, råder Boutin.

HAN HEVDER at multimediale nettsamfunn som Facebook og delingstjenester som YouTube og Flickr har gjort det enklere og morsommere å dele livet ditt med andre. Den tradisjonelle, primært tekstbaserte bloggen er for tidkrevende, og stiller for store krav til skriveferdighet. Bloggen er rett og slett blitt overflødig.

Men noen glemte visst å si fra til brukerne av den norske bloggingtjenesten blogg.no. Bloggsamfunnet er blant de raskest voksende på TNS Gallups liste over Norges mest populære nettjenester.

I uke 44 hadde blogg.no 192.000 unike brukere. I uke 30, for omlag tre måneder siden, var tallet 89.447. Ifølge grunnlegger Rafiq Charania får Blogg.no mellom 250 og 400 nye registrerte brukere hver dag, Bloggerne legger ut omlag 7000 nye bloggposter hver dag, og 13-14000 kommentarer.

EN KLAR OVERVEKT av bloggerne på blogg.no er relativt unge jenter som skriver om stort og smått. Mest smått. Her deler vanlige norske jenter sine personlige tanker, bilder og videoer, side om side med de siste ytringene til oppmerksomhetssugne kjendisblondiner.

Blogg.no er på mange måter representativ for en norsk bloggosfære som skiller seg ganske klart fra den amerikanske: I den norske nettperiferien er blogging mest et privat og ubetalt foretakende. I USA er blogging for lengst blitt big business, med kommersielle bloggnettverk og bloggbaserte medieportaler som er stadig vanskeligere å skille fra de mer tradisjonelle nettmediene med utspring i aviser, magasiner og TV-kanaler.

Enten det er Arianna Huffintgons The Huffington Post med sitt fokus på amerikansk politikk og samfunnsliv sett fra et liberalt ståsted, teknologibloggen Engadget eller kjendissladderet til norgesvennen Mario Armando Lavandeira, Jr., bedre kjent som Perez Hilton:

I USA er bloggingen langt på vei blitt en del av det etablerte medielandskapet, og de profesjonaliserte bloggerne likner mer og mer på journalister.

Det er dette som får det til å gå rundt i hodene på Boutin og hans meningsfeller: Bloggopprøret er kjøpt, betalt og inkorporert, nye plattformer for brukerskapt innhold er kommet til. Ergo må bloggen være død.

MEN SANNHETEN er sjelden så enkel. Bloggen er ikke død. Den er mutert, og den er supplert og utfordret av andre formater.  Noen ganger passer det best å blogge, andre ganger twitrer man.

Fra et norsk ståsted er det vel dessuten, brutalt sagt, slik at blogging aldri har fått nok innflytelse eller utbredelse til å kunne «dø». Langs våre kyster har «bloggrevolusjonen» latt vente på seg, både som potent instrument for alternativ politisk og medial makt, og som kommersiell industri. Det blogges, men det merkes ikke så godt.

Folket gikk rett på Facebook i stedet.

Paradoksalt nok er det kanskje noe av forklaringen på at relativt mange av kongerikets mest profilerte bloggere har arbeidsro til å holde på akkurat som før, det være seg Vampus, Bente Kalsnes, Eirik Newth, Iskwew, Fr. Martinsen, loRdx, Hjorthen, Mihoe eller andre. Noen med en viss innflytelse, andre uten.

SAMTIDIG har de spede tilløpene til blogging i regi av de etablerte mediene en lei tendens til å renne ut i sanden. Den beste av flere dårlige unnnskyldninger er at journalister og andre mediefolk har så mange andre formater å ytre seg i (her snakker jeg av erfaring og mer erfaring). Se også på kollega Astrid Meland her i Dagbladet.no: Et monsterprolaps som holder henne borte fra jobben var det som skulle til for at hun begynte å blogge igjen.

Men det finnes en rekke unntak som bekrefter regelen om at folk med fast post i media ikke blogger, som min gamle venn og VG-korrespondent Anders Giævers USA-blogg Amerikanske tilstander, og nerdene i NRKs utviklingsavdeling som har tatt firmablogging til et nytt åpenhetsnivå med NRKbeta de siste to årene.

Møtepress er heller ingen unnskyldning. Redaktører blogger også, som Drammens Tidenes Geir Arne Bore eller Journalistens Helge Øgrim.

Hm.

Hvis bloggen er død, hvorfor føles det da som om det er på høy tid å begynne  igjen?