- BANKEN CREDIT SUISSE rapporterer om 62 prosent fall i inntektene i andre kvartal.

- Merkel advarer om lavere vekst.

- Japansk eksport faller for første gang på 5 år.

- USA vedtar redningsplan for boligmarkedet.

GÅRSDAGENS OVERSKRIFTER fra Financial Times taler sitt tydelige språk: Verdens rike økonomier er i trøbbel. Banker går over ende, nervøse investorer sender børsene ned, folk låner mindre enn før og strammer inn livreima.

Hvor alvorlig krisa er, er ennå uklart, men den forventede økonomiske veksten i verdens såkalt avanserte økonomier er kraftig nedjustert for de neste to årene.

IFØLGE Det Internasjonale pengefondets (IMF) siste World Economic Outlook (justerte tall som ligger litt over tallene fra april) ligger disse landene an til å få en vekst på 1,7 prosent i 2008, og 1,4 prosent i 2009.

Prognosen for USA er nede i 1,3 og 0,8 prosent, for Euro-området 1,7 og 1,2 prosent, og for Japan 1,5 prosent begge årene.

SAMTIDIG FORTSETTER tendensen med stor vekst i utviklingslandene. Landene IMF kaller emerging and developing economies ligger an til en vekst på henholdsvis 6,9 og 6,7 prosent i 2008 og 2009. Blant dem er Kina som forventes å vokse med 9,7 og 9,8 prosent, India med 8,0 begge årene, Russland med 7,8 og 7,3 og ikke minst: Landene i Afrika sør for Sahara forventes å få en samlet vekst på 6,4 prosent både i 2008 og 2009.

Veksten på over 5 prosent i Afrika har vart snart hele 2000-tallet.

- DETTE MARKERER et globalt økonomisk rollebytte, konkluderer Washington Post i en artikkel co-signert av korrespondentene i Beijing, Moskva, Taipei, Nairobi, New Dehli og London.

- Da finanskrisen rammet asiatiske markeder på 90-tallet og Argentina i 2001, spredde etterskjelvet seg til utviklingslandene og førte flere av dem inn i en nedgangstid mens industrilandene var relativt uberørt. Snarere enn å ramme utviklingsland vil den nåværende finanskrisen trolig ramme de som lever i de rikeste delene av verden, fortsetter de.

Inflasjon på vei opp og særlig den kraftige økning i matvare- og energiprisene har gjort hverdagen vanskelig for mange med liten inntekt i fattige land.

Likevel ser det ut til at økonomien i mange av disse landene vokser jevnt og trutt, og flere eksperter har også pekt på at økte råvarepriser representerer en mulighet til at bønder i utviklingsland kan få mer betalt for varene sine og at det kan bli økte investeringer i landbruk og produksjon.

- DET ER veldig positivt at landene i Afrika har hatt høy vekst i gjennomsnitt på 2000-tallet og selvfølgelig også at denne trenden ser ut til å fortsette i 2008. Dette står i kontrast til den lave veksten kontinentet hadde på 80 og 90-tallet. Det kan ha noe med Kinas rolle å gjøre, men trolig også andre ting. Det er nok knyttet større optimisme til de afrikanske landene nå enn det det var på slutten av 1900-tallet, sier stipendiat ved Handelshøyskolen i Bergen, Ingvild Almås, til Dagbladet.no om tallene fra World Economic Outlook.

Hun sier det likevel er viktig å understreke at veksttallene for disse landene, og særlig prediksjonen for 2008, er usikker.

Almås disputerte i vår med en avhandling om globale inntektsforskjeller der hun går grundig inn i metodene man bruker for å måle lands inntekt og vekst. Hun viser i avhandlingen sin at målene som blant annet IMF bruker har hatt en tendens til å overvurdere både inntekten og veksten for utviklingsland kraftig:

- I realiteten vet vi lite om hva som egentlig skjer. PPP-målene (som IMF bruker) er kjøpekraftsjusterte tall, og det er veldig stor
usikkerhet knyttet til denne typen anslag. PPP-tall ser ut til å ha en tendens til å overvurdere effekten av lave priser og de fattiges inntekt blir oppjustert for mye, sier Almås.

I FJOR NEDJUSTERTE Verdensbanken sine anslag over hvor rikt de mener Kina og India er kraftig, etter å ha endret målemetode.

- Verdensbanken har i tillegg til å skifte målemetoden, gjort en god jobb i forhold til å samle inn bedre data for inntekt i utviklingsland. Banken har gjennomført såkalte husholdsundersøkelser, som gjennomføres ved å gå til husholdninger og spørre hva folk mener de ville måttet betale for huset sitt på markedet, hvor mye de bruker på mat og så videre. Det gir helt andre tall enn målingene basert på aggregerte inntekter på makronivå (som for eksempel bruttonasjonalprodukt eller bruttonasjonalinntekt). Verdensbankens nye statistikk finner større ulikhet i verden enn tidligere, noe som stemmer godt med resultater fra mine studier, sier forskeren.

- Mye tyder på at vi har en positiv utvikling i de fattigste landene, men det er ikke sikkert det er så positivt som IMFs tall tyder på. Sett i lys av min egen og andres forskning på målemetodene, har vi har grunn til å nedjustere forventningen fra IMF noe, sier Almås.

MEN DET FINNES enkeltland som kan tjene som eksempel på at utviklingslandene minsker sin avhengighet i forhold til vestlige finansinstitusjoner og utvikler seg i postiv retning.

De siste årene har blant annet Zambia bedret sin økonomi. Kobberprisene er blitt langt høyere, noe som gir større eksportinntekter. Gjeldsslette er gjennomført i samarbeid med kreditorene, landet har fått større kinesiske investeringer i infrastruktur og industri, og bistandsavhengigheten er mindre.

- Dette gir håp om at landet kan gjenerobre suverenitet over egne beslutninger, skriver forsker Alastair Fraser fra Oxford University, om landet som er et av verdens fattigste.

WASHINGTON-KONSENSUSEN kaller man den doktrinen som dominerte Bretton Woods-institusjonenes (Verdensbanken og IMF) politikk i forhold til fattige land på 90-tallet.

Politikken var basert på privatisering, deregulering og liberalisering av økonomien. Kritikere har kalt politikken «markedsfundamentalisme».

Mange utviklingsland deregulerte økonomien etter råd og krav fra disse institusjonene, uten å oppnå annet enn ytterligere forverring av den økonomiske situasjonen.

NÅ HAR SÆRLIG IMF mistet mye av sin makt. Låneporteføljen er redusert fra 105 milliarder dollar til mindre enn 10 milliarder, og de går nå med 400 millioner i årlig underskudd.

- De mistet troverdigheten etter å ha iverksatt en serie økonomiske katastrofer, skriver nestleder i Center for Economic and Policy Research in Washington, D.C. Mark Weisbrot i en kommentar.

Han fortsetter:

- At IMF har mistet så mye innflytelse er antagelig den viktigste endringen i det internasjonale finanssystemet på mer enn et halvt århundre. Fram til for få år siden var IMF en av de mektigste institusjonene i verden og en viktig kanal for amerikansk innflytelse i utviklingsland.

- VERDENSBANKEN har en sikrere fremtid, men må også endre og tilpasse seg. Konkurransen fra private kapitalmarkeder hardner til. Mange regjeringer som trengte lån til dammer, veier og andre store prosjekter tjener mer enn nok selv på salg av råvarer. Til og med i Afrika gjør India og Kinas investeringsvilje at for eksempel Sudan og Kongo kan ta bankens penger og ignorere betingelsene knyttet til dem, skriver tidsskriftet Economist.

- Selv om lærdommen skeptikerne og tilhengerne trekker er forskjellige, er det rimelig å si at ingen tror på Washington-konsensusen lenger, konkluderer Harvard-professor Dani Rodrik i artikkelen Goodbye Washington Consensus, Hello Washington Confusion?.

- SÆRLIG KINAS ROLLE har endret synet på afrikansk økonomi, sier Almås.

Hun forklarer at flere nå betrakter Afrika som et marked det er verd å investere i og handle med.

- Vesten har ofte ikke tenkt på Afrika som et potensielt marked. Men hvis du begynner å investere og skape noe i et land vil det igjen skape etterspørsel. Dette er jo interessant i seg selv - bistand kan virke passiviserende. Insentivene som ligger i bistand kan jo være å virke så fattig og så trengende som mulig. Det virker som kinesernes holdning er en helt annen enn den som har ligget bak vestens bistandspolitikk til nå; «Her er det mulig å tjene penger» tenker rett og slett kineserne, avslutter hun.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.