SALG AV DVDER med pornografisk innhold synker med over 10 prosent i året. Aktører i den internasjonale pornobransjen regner med at om fem år vil salget være omtrent null.

Ifølge Vivid entertainment, en av de store aktørene i bransjen, har inntektene deres fra salg av filmer på DVD sunket fra 80 prosent til rundt 30 prosent av de totale inntektene på bare tre år. Hvor inntektene skal komme fra i fremtiden er vanskelig å få øye på.

- Produsentene her i San Fernando Valley (hovedområdet for den internasjonale pornoindustrien) håper inntektsfallet vil oppveies av salg via internett, sier Paul Fishbein, som driver Adult Video News til magasinet GQ. Mannebladet gjennomgikk utviklingen i  pornobransjen i detalj i sin maiutgave.

- Det gir ikke mening. De gir pornoen bort gratis. Man kan ikke tjene penger på det, sier Steve Hirsh, en av grunnleggerene av Vivid, til GQ.

DET ER LITE SANNSYNLIG at nye inntekter fullt ut vil erstatte de gamle. Allerede nå prøver produsentene å tjene penger på en masse ulike små-tjenester, sånn som mobilsnutter, abonnementstjenester på nett, per minutt-betaling av film og betal-TV. Men de opererer i et marked der teknologien er tilgjengelig for alle, og folk i høyeste grad tar den i bruk.

Fildeling gjør porno gratis, men det er en annen utvikling som endrer pornoens innhold i enda større grad:

Gjør det selv-pornoen.

Nå filmer vi oss selv i senga, over kjøkkenbordet, i hagen og i stua, og deler det med sexvennene våre i små forum på nettet. Eller vi deler det med hele verden ved å legge det ut på RedTube, PornoTube eller en av de andre nettstedene formet over samme lest som YouTube.

HUN ER KANSKJE MIDT i førtiårene, har runde former som er langt fra pornobransjens silikonidealer, og legger brystene sine over strykebordet mens hun ser skjelmsk inn i kameraet. Hun har forkle på som ikke skjuler særlig mye. Det er typisk hjemmelaget porno, i sjangeren «frekk husmor, sex & hjemlige sysler.»

Mens den tradisjonelle pornografien har en form som gjør at blikket automatisk dras mot kvinnenes kropp og særlig kjønnsorganer, og nærbildene gjør pornoen til et monotont og til dels klinisk nærstudium, er stua til vår husmor full av bokhyller, tepper, familiebilder på reolen, salongmøbler og pynt.

Bildet er rotete - betrakterens blikk vandrer rundt blant gjenstandene uten helt å vite hvor det skal festes. Det er ekte, det er kanskje uskarpt, det er noe ganske annerledes. Og folk elsker det.

«REALCORE, den digitale pornorevolusjonen», kaller den italienske aktivisten Sergio Messina amatørpornografien som deles på nettet.
Messina er blitt kalt en «Margaret Mead for den altenative nettsexen», og mener fenomenet er en progressiv bevegelse som snur opp ned på stereotypiene pornoindustrien representer.

Magasinet på nett så Messinas performance og foredrag under den alternative pornofilmfestivalen Cum2Cut i Berlin i fjor.

«I alle typer Realcore, enten det er hetero eller homo, kinky eller vanilje, er det sannheten i det man ser som betyr noe. Det minner om reality-tv: Hvem bryr seg om bildene er uskarpe og filmingen dårlig? Det er noe annet som foregår, noe mye viktigere og mer engasjerende. Kvalitet har ikke noe særlig å si, det har heller ikke kirurgisk perfeksjon eller skjønnhet. Dette er de normales revolusjon, det er min revolusjon og kanskje din også», skriver Messina på sin nettside.

Han har gjennom mange år studert et utall forum på nettet, der alt fra cordfløyel-, sko-,og plastfetisjer blomstrer sammen med helt vanlig sex mellom helt vanlige mennesker.

Gaveøkonomi, fildeling, digital livsstil - Realcore representerer de progressive idealene til de som oppfant internett. Det er det ultimate beviset på menneskers trang til å bli sett - og ikke minst: amatørpornoens seksuelle skildringer viser kjærlighet, noe pornobransjen er ute av stand til å formidle, mener han.

MESSINA ER EN entusiatisk ideolog for deg og meg-sexen på nettet, men det begynner også å etableres mainstream-forskning som har kartlagt fenomenet.

De australske medie- og kjønnsforskerene Alan McKee, Kath Albury og Catherine Lumby har nylig gitt ut boken The Porn Report, etter tre års forskning på pornografi i Australia. De kommer fra en feministisk forskningstradisjon og understreker i boken at de er sterke motstandere av misogyni, homofobi, rasisme, ufrivillig sex og overgrep.

«DIY-porno (do it yourself) har visket ut grensene mellom 'pornostjerner' og 'vanlig seksualitet', mellom 'kink' og det 'hjemmekjære', mellom 'offentlig' og 'privat' sex», skriver de i boken. Forskerne fant ut at produsenter av amatørporno ofte ser seg selv som en del av seksuelle subkulturer av eksibisjonister og iakttagere. Mange har glede av å være både objekt og subjekt i sine egne pornografiske fantasier.

Kvinnene, på tross av at de står i større fare enn sine mannlige kolleger for å bli stigmatisert, er ofte svært motivert til å delta, hevder forskerne. Funnene står i klar motsetning til det radikale feminister og pornomotstandere tidligere har sagt om mainstreambransjen; at pornoen representerer hat og vold mot kvinner, og at pornomodellene ofte jobbet under tvang og er utsatt for overgrep.

MEN AMATØRPORNO kan være komplisert å lage. Det viser forskerne gjennom en serie intervjuer med folk som lager materialet selv. Den lesbiske amatørprodusenten Kimberly forteller blant annet at mens deltagerne hennes ofte ønsket å lage smakfull, varsom og erotisk porno, ville seerne hennes ha et mer hardcore og direkte materiale. Dessuten var miljøet av produsenter og konsumenter så lite at hun hadde en bitteliten gruppe aktører som deltok igjen og igjen, og ble «oppbrukt».

En annen heteroprodusent forteller:

- Da vi planla det (å lage en pornofilm) var vi alle single. Vi hadde et første møte der stemningen var «Yeah! la oss alle ha sex med hverandre!». Og så, i løpet av den siste uken eller to, ble to av oss etablert i faste forhold ... Når man er virkelig forelsket i noen, er det veldig vanskelig å ha sex med andre.

- En gang lagde vi et fantastisk opptak på kjøkkenet (med et par) som gjorde ... hjemlige ting. Hadde sex på bordet og sånt. Det gikk fint, bildene ble tatt og det så veldig bra ut. Rett før materialet var ferdiglaget ringte en av modellene meg, helt hysterisk. De hadde gjort det slutt og ville ikke vise bildene. Jeg måtte gjøre det rette og la være å bruke dem, forteller Kimberly.

«NETTET, SAMMEN MED webcasting og bloggingens popularitet, har vist at pornokonsumenter er svært ivrige etter å se og fantasere om imperfekte kropper» skriver McKee, Albury og Lumby.

De tallfester ikke utbredelsen av amatørpornografi på nettet - det er antagelig svært vanskelig å anslå - men dersom man skal dømme etter den etablerte pornobransjens reaksjon, er det den viktigste konkurrenten de står overfor. Det lages nå stadig mainstream-pornofilmer som etterligner og utgir seg for å være amatørporno. Ifølge GQ genereres det svært moderate overskudd fra de nye fildelingssidene for porno, men endel betalende kunder ledes derfra og til betaltjenestene til de store selskapene.

En annen strategi i San Fernando Valley som blant annet Vivid ser ut til å velge, er å raffinere de påkostede, «eksklusive» produksjonene med store stjerner, store budsjetter og store markedsføringskostnader. Ved å lage et enda mer eksklusivt produkt, håper bransjen å skille seg fra amatørene i så stor grad at produktene deres fremdeles blir etterspurt.

DEN NYE GJØR DET SELV-TRENDEN er mangfoldig, kreativ, den endrer måtene seksualitet skildres på og kanskje demokratiserer den også pornografien. Men pornokaoset som har oppstått har klare problematiske sider.

Da ungdom begynte å legge ut bilder og personalia på sosiale nettverk som MySpace og Facebook, advarte mange om konsekvensene ved å utlevere seg selv overfor alle.

Det problemet er ti ganger så stort når det gjelder amatørporno. Det er nærmest umulig å sikre at alle er bevisste konsekvensene av å utlevere seg selv og sin egen kropp. I college-miljøer i USA der det lages en god del amatørpornografi, kan man tenke seg at gruppepress fører til at svært unge mennesker gjør ting som de senere vil angre bittert.

De nye pornonettstedene der alle kan laste opp hva de vil av bilder og film, kan føre til distribusjon av ulovlig, krenkende og farlig  materiale. Økt tilgjengelighet øker dessuten eksponeringen barn og unge utsettes for.

IFØLGE PROFESSOR Philip Jenkins, som er en av de få forskerne som har infiltrert og studert pedofile nettverk, er sannsynligheten for å komme over materiale der barn mishandles likevel svært liten. Det som annonseres som porno med mindreårige på nettet har som regel aktører som er over 18.

Han forteller i boken til de australske forskerne at pedofile nettverk er ekstremt varsomme med hvordan de deler materiale, og at de deler filer bare med hverandre på svært lukkede forum som er umulig å finne via vanlige søkemotorer.

- DET ER ÅPENBART dilemmaer i amatørpornografien i forhold til personvern, mindreårige, vold, overgrep og misbruk av dyr, skriver Messina. Han fortsetter:

- Men dette er separate verdener: de fleste av aktørene og communities som jeg har kommet over, er aktivt involvert både i å hindre at mindreårige får tilgang til materialet, og i å hindre spredning av det som betraktes som problematiske bilder utenfor sin gruppe, fora eller fotoblogg. Regelen er klar: Bare «consenting adults».

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.