DET ER ET SCENARIO som svært, svært få tror eller håper på, selvfølgelig.

Men bilulykker, hjerneslag og ekstremister med våpen er like mye til stede på valgdagen som de andre 364 dagene i året.

Fly styrter, skip synker og isklumper faller ned fra himmelen også den første tirsdagen etter 1. november.

Hva i all verden skjer hvis en av president-kandidatene dør i dag?

Og hva skjer hvis Obama eller McCain blir valgt til USAs neste president i dag, men dør før valgmennene møtes for å avgjøre presidentvalget formelt 15. desember? Eller før den nye presidenten skal tas i ed 20. januar?

Vi har sett på noen ulike scenarioer som kanskje ikke er så sannsynlige, men likevel tankevekkende.

HVIS EN PRESIDENTKANDIDAT DØR FØR ELLER PÅ VALGDAGEN:
Hvis en presidentkandidat dør før valget er avholdt, er det opp til partiet å velge en ny kandidat.

Det virker kanskje naturlig å la visepresident-kandidaten rykke opp et hakk, men det er ingen automatikk i dette. Kanskje har partiet valgt en «kompromiss-kandidat» for å skape en balanse mellom to fløyer i partiet, og visepresidenten kan anses som for svak til å bli valgt som president.

Ifølge Slate har de to partiene forskjellige regler for hva som skjer hvis en kandidat dør eller på annen måte blir utilgjengelig før valget:

Republikanerne: Partiets nasjonale komité har ifølge partireglene myndighet til å bestemme en ny kandidat. Dette gjøres enten ved å innkalle til en ny partikonferanse der man velger en ny kandidat, eller ved at komitémedlemmer fra alle delstatene har en avstemning.

Demokratene: Også her har partiets nasjonale komité ansvaret for å finne en ny kandidat, men partireglene sier ikke noe om hvordan dette skal gjøres.

Et annet problem oppstår dersom en kandidat skulle dø like før eller på valgdagen - når stemmesedlene er trykket og maskinene gjort klare.

Her har Kongressen en mulighet til å utsette valget slik at det kan gjennomføres rent teknisk - og så partiet får tid til å finne en ny president- og visepresident-kandidat.

HVIS EN PRESIDENTKANDIDAT DØR FØR VALGMENNENE MØTES:
Mye av det samme gjelder hvis en kandidat skulle dø etter valgdagen, men før valgmannskollegiet - det såkalte Electoral College - møtes for den formelle avstemningen 15. desember.

Selv om det kåres en vinner valgnatta, er det ifølge USAs grunnlov ikke valgt en ny president før valgmennene har gitt sine stemmer (eller kanskje enda senere, dette kommer vi tilbake til).

Det har faktisk skjedd at en kandidat har dødd i denne perioden.

Riktignok en tapende kandidat. Etter at Horace Greeley tapte mot Ulysses S. Grant i valget 5. november 1872, døde han brått noen uker senere.

Da valgmennene møttes like etter, fikk den døde kandidaten ifølge Slate tre stemmer fra ulike delstater han hadde vunnet i valget. Kongressen forkastet senere disse stemmene.

Men tenk om Greeley hadde vunnet valget - eller vinneren av dagens valg skulle dø før valgmennene møtes for den formelle avstemningen?

Hvis Greeley-tilfellet skaper presedens, vil den dødes stemmer bli forkastet av Kongressen - og den tapende kandidaten vinner.

Ifølge Slate er det ingen føderale lover som regulerer hvordan valgmennenes stemmer skal falle i et slikt tilfelle, teoretisk sett kan valgmenn stemme på en hvilken som helst kandidat - også tredjeparti-kandidater som Ralph Nader eller ikke-valgte partikandidater som Hillary Clinton eller Rudy Giuliani.

Samtidig har de enkelte delstatene ulike lover som regulerer hvordan delstatens stemmer skal plasseres og distribueres i valgmannskollegiet.

Et sannsynlig scenario er nok omvalg med en ny kandidat fra det rammede partiet.

HVIS EN PRESIDENTKANDIDAT DØR FØR KONGRESSENS GODKJENNING:
Dette er kanskje den mest uklare perioden. Den amerikanske grunnloven er ikke klar på når en kandidat faktisk er blitt den valgte presidenten.

Er det når valgmennene har stemt, eller når Kongressen godkjenner valgmennenes avstemning? Grunnloven bruker begrepene «President elect» og «Vice President elect» uten å angi når kandidatene formelt får disse titlene.

Så hvis Obama eller McCain dør etter at valgmennene stemmer 15. desember, men før Kongressen godkjenner valgmannskollegiets avstemning 6. januar, er det uklart hva som skjer.

Hvis valgmennenes stemmer vedtas å bli avgjørende, blir visepresidentkandidaten automatisk president. Dette styres av det tjuende grunnlovstillegget.

Hvis man derimot legger til grunn at det ikke finnes noen «President elect» før Kongressen godkjenner avstemningen og erklærer en vinner, kan flere ting skje.

Kongressen kan godkjenne at kandidaten som fikk flertallet av valgmannsstemmene er den valgte presidenten, selv om personen er død, og dermed rykker vise-presidenten opp.

En annen mulighet er at Kongressen forkaster stemmene til den døde kandidaten. Da blir spørsmålet om den gjenlevende kandidaten kan sies å ha et flertall av valgmennenes stemmer, slik grunnloven krever. Dette er praktisk umulig hvis det er vinneren som dør, siden bare én kandidat matematisk sett kan ha et flertall i kollegiet.

Dermed må Representantenes Hus velge en president blant de tre gjenlevende kandidatene som har fått flest stemmer i valgmannskollegiet, slik det tolvte grunnlovstillegget krever. Altså enten den tapende kandidaten eller en uavhengig kandidat. Det lukter politisk kaos lang vei, siden den avdøde vinnerens parti vil gjøre alt for å unngå å gi den tapende kandidaten presidentembetet.

HVIS EN PRESIDENTKANDIDAT DØR FØR EDSAVLEGGELSEN:
Skulle en kandidat dø etter Kongressens godkjenning, men før han eller hun avlegger eden 20. januar, slår ganske enkelt det tjuende grunnlovstillegget inn. Siden den valgte presidenten er død, trer den valgte visepresidenten inn i president-embetet.

HVIS TO PRESIDENTKANDIDATER FÅR LIKT ANTALL VALGMANNSSTEMMER:
Både Barack Obama og John McCain er smertelig klar over at de trenger 270 valgmannsstemmer for å bli USAs nye president.

Men siden valgmannskollegiet består av 538 valgmenn med én stemme hver, kan det faktisk ende med å bli helt likt - 269 mot 269.

CNN har laget en oversikt over fem scenarioer som alle vil gi et slikt utfall.

Som mange husker, endte det svært jevnt i valget i 2000. George W. Bush fikk 271 valgmannsstemmer mot Al Gores 266 (én valgmann stemte blankt) etter at Bush ble tilkjent Floridas stemmer. Han ble president selv om Gore fikk 540 000 flere stemmer på landsbasis.

Men forvirringen slutter ikke der. Skulle det se ut til å ende likt når stemmene er talt opp etter dagens valg, vil det knyttes stor spenning til valgmennenes avstemning.

Bare halvparten av USAs delstater krever at valgmennene må stemme på kandidaten som har fått flest stemmer i delstaten.

De andre kan i teorien stemme på hvem de vil. Dette skjedde blant annet i 1968, da en valgmann stemte mot delstatens avgjørelse. Nixon skulle fått stemmen, men valgmannen fra North Carolina stemte på den uavhengige George Wallace. Valget i '68 var likevel ikke så jevnt at det hadde noe å si for utfallet.

Ender det uavgjort 269-269 i valgmannskollegiet, vil den nyinnsatte Kongressen som møtes 6. januar avgjøre utfallet.

Representantenes Hus velger presidenten og senatet velger visepresidenten. I Representantenes Hus får hver stat én stemme, i motsetning til i valgmannskollegiet, hvor stemmene er vektet etter hvor folkerik den enkelte stat er. I senatet har de 100 senatorene hver sin stemme.


Kilder: Slate.com, 270towin.com, Wikipedia.

Denne saken er laget av Magasinets nettredakjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.