Statsministerens kontor (SMK) kjemper med nebb og klør for å holde det mystiske notatet til Karl Eirik Schjøtt-Pedersen unna offentligheten. Jussprofessor Erik Boe ved Universitetet i Oslo mener at argumentene deres ikke holder vann.

— Dette får store konsekvenser for hvordan bestemmelsene om interne dokumenter blir praktisert. Dette er et prinsipielt viktig spørsmål. Det hadde vært spennende å ha fått denne saken belyst av ombudsmannen eller av domstolene, sier han.

Saken gjelder to forhold:

• Om statsministeren har anledning til å unnta notatet fra offentligheten når det er sendt til Kredittilsynet. Har dokumentet da mistet sin status som et internt dokument?

• Om statsministeren burde gitt såkalt merinnsyn. Selv interne dokumenter skal det gis innsyn i hvis det ikke er noe ved innholdet i dokumentet som berettiger hemmelighold.

Sivilombudsmannen jobber med det siste spørsmålet, men får ikke lov til å vurdere det første. Etter klager fra flere medier tok Stoltenberg med seg saken til Kongen i statsråd. Dermed løftet han den over i politikken og ut av Sivilombudsmannens arbeidsfelt.

Dermed er det bare domstolene som kan gå inn og gjøre en kvalifisert vurdering av det første spørsmålet.

Prinsippsak
Boe mener saken er prinsipielt viktig. Hvis den havner i retten vil de kunne gå inn i hva som ligger i begrepet «internt dokument».

—?Hvis et dokument ikke taper sin karakter av å være internt når det gis til en annen instans, er det i så fall en så stor utvidelse av begrepet «internt dokument», at det måtte ha stått i loven.

Det lengste Boe vil strekke seg er til en situasjon der Kredittilsynet hadde lagt press på SMK for å få utlevert dokumentet. Da kan han gå med på at dokumentet fortsatt skal sees på som internt.

Loff og kaffe
Når det gjelder såkalt «merinnsyn», slakter han de tre begrunnelsene SMK har for hemmelighold.

—?De sier at dette er en personlig nedtegnelse. Det er en merkverdig konstruksjon. Enten er dette gjort av Schjøtt-Pedersen som offentlig tjenestemann eller så er det et privat notat. Er det privat må det handle om en loff, to kaffe og den slags ting. Alt annet enn dette er nedtegnelser han gjør i sin stilling i det offentlige.

SMKs andre argument er at dokumentet er egnet til å gi et ufullstendig bilde som vil danne grunnlag for misforståelser.

—?Dette vil bety at det ikke blir noe meroffentlighet, for ingen dokumenter alene gir et fullstendig bilde. Hvert eneste dokument i en sak, gir et ufullstendig bilde av saken som helhet. Det er ingen anledning til å hemmeligholde et dokumentet fordi det ikke gir et fullstendig bilde av saken.

Sleivete
SMK skriver også at offentliggjøring vil skade den interne arbeidsroen på kontoret.

—?Mye tyder på at de mener at interne dokumenter aldri skal utleveres. I så fall er SMK blitt dem som går i bresjen for å utvanne hele offentlighetsprinsippet, sier professoren.

Egentlig tror han at den reelle årsaken til hemmelighetskremmeriet kan være noe annet.

—?Jeg kan godt forestille meg at det står noe der som det kan være lett å forstå at SMK ikke vil ha kjent for allmennheten. Det kan jo tenkes at han har brukt sleivete formuleringer, eller at han har kommet med personkarakteristikker som ikke bør komme allmennheten for øret, sier han.

Statssekretær Torbjørn Giæver Eriksen sier det er ingen ting ved innholdet i notatet som gjør det vanskelig å offentliggjøre.