Tusenvis av jenter fra Uganda har vært både overgripere og ofre i landets 22 år lange borgerkrig. Jenter utgjør 30 til 40 prosent av barnesoldatene i Afrika.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Rødt støv: Rødt støv legger seg rundt Gulu. Byen virker fredelig, men har vært åstedet for den lengste konflikten i afrikansk historie og har fordrevet to millioner mennesker. Foto: TERESA GRØTAN
Årets lister er ikke klare ennå.
Oversette jenter: Jenter har blitt grovt oversett i reintegreringsprosesser etter kriger over hele verden. Men ofte har de båret en tyngre byrde: Som soldater, som sexslaver og som omsorgsgivere for barna de har blitt tvunget til å føde i fangenskap. Denne jenta er en tidligere barnesoldat. Foto: TERESA GRØTAN
Egget: Ett av intervjuobjektene demonstrerer hvordan hun utførte egg-ritualet da hun kom hjem etter mange år som soldat i LRA-hæren. Egget er ment å rense en person som har vært veldig lenge borte. Foto: TERESA GRØTAN
Traumatisert befolkning: Situasjonen for de tidligere barnesoldatene i Nord-Uganda er ikke et problem for få. Hele befolkningen i de nordlige og østre delene av landet er traumatisert. Foto: TERESA GRØTAN
Vanskelige barn: Mange av de returnerte barna kommer hjem til ekstremt vanskelige forhold. Ofte blir de avvist av familien. De har ingen steder å gå, ingen inntekt og ingen utdanning. Mange reagerer med sinne og vold. Foto: TERESA GRØTAN
Gitt bort: Når guttene hadde vist mot ved å drepe mange, fikk de en premie: En "kone" som var en av de andre barnesoldatene, vanligvis en 14-årig jente. Foto: TERESA GRØTAN
Intervju: I leiren for internt fordrevne flyktninger får Christine Mbabazi hjelp til å oversette fra acholi til engelsk fra sosialarbeider Dennis Lakwonyero og Simon Odokonyero. Foto: TERESA GRØTAN
FAKTA
Uganda har 30 millioner innbyggere og 56 forskjellige etniske grupper og språk.
Presidenten Yoweri Museveni kom til makten gjennom et kupp i 1986. Joseph Kony og Herrens motstandshær startet da kampen mot regjeringsstyrkene.
En våpenhvile ble undertegnet i 2006, men sivile blir fremdeles angrepet, bortført og drept i grenseområdene til Den demokratiske republikken Kongo og i Sudan, hvor LRA har opprettet baser.
Joseph Kony er tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten av Den internasjonale straffedomstolen, blant annet for voldtekt, drap, sexslaveri og å bruke barn i krig.
En fredsavtale skulle undertegnes 28.mars i år, men Kony dukket aldri opp som avtalt. Kony forlanger at Den internasjonale straffedomstolen trekker tilbake tiltalen.
Teresa Grøtan er redaktør for forskningsmagasinet Global Knowledge, hvor denne artikkelen opprinnelig sto på trykk på engelsk. Informasjon til artikkelen ble også hentet fra rapporten "Girls in fighting forces: Moving beyond victimhood" av Myriam Denov, McGill University (2007).
Se også intervjuet med den norske koordinatoren for prosjektet professor Bård Mæland på siu.no
Om du har lyst til å hjelpe barna, kontakt Gusco, ett av sentrene som tar seg av de returnerte barna.
Presidenten Yoweri Museveni kom til makten gjennom et kupp i 1986. Joseph Kony og Herrens motstandshær startet da kampen mot regjeringsstyrkene.
En våpenhvile ble undertegnet i 2006, men sivile blir fremdeles angrepet, bortført og drept i grenseområdene til Den demokratiske republikken Kongo og i Sudan, hvor LRA har opprettet baser.
Joseph Kony er tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten av Den internasjonale straffedomstolen, blant annet for voldtekt, drap, sexslaveri og å bruke barn i krig.
En fredsavtale skulle undertegnes 28.mars i år, men Kony dukket aldri opp som avtalt. Kony forlanger at Den internasjonale straffedomstolen trekker tilbake tiltalen.
Teresa Grøtan er redaktør for forskningsmagasinet Global Knowledge, hvor denne artikkelen opprinnelig sto på trykk på engelsk. Informasjon til artikkelen ble også hentet fra rapporten "Girls in fighting forces: Moving beyond victimhood" av Myriam Denov, McGill University (2007).
Se også intervjuet med den norske koordinatoren for prosjektet professor Bård Mæland på siu.no
Om du har lyst til å hjelpe barna, kontakt Gusco, ett av sentrene som tar seg av de returnerte barna.
«LINDA» HAR AKKURAT FORTALT om det første drapet hun utførte som barnesoldat i Uganda.
Det var en gutt som forsøkte å rømme. Etterpå drepte hun en kvinne fordi hun ikke klarte å bære noen tunge sekker. Kvinnen skrek «Ikke drep meg, barnet mitt!» men Linda slo henne til døde fordi hun fikk ordre om å gjøre det. Kvinnen forfølger Linda i drømme.
Lindas blikk har vært stivt festet på stråmatten hun sitter på. Men etter drapshistoriene løfter hun blikket og stirrer inn i øynene til forsker Christine Mbabazi:
- Når du spør meg om fortiden, bringer du den tilbake. Jeg har ikke lyst til å bli minnet på fortiden. Hvis noen provoserer meg i dag, tenker jeg på å drepe den personen eller meg selv.
BORTSETT FRA SAMTALEN mellom forskeren og hennes intervjuobjekt, er det stille i leiren for internt fordrevne flyktninger i Gulu, nord i Uganda. Brunt er den dominerende fargen i leiren: de enkle jordhyttene med stråtak, brenselet kvinnene bærer på hodet til matlaging, de smale stiene mellom hyttene som står tett i tett. En klessnor med dagens nyvaskede klær sørger for noen fargeklatter, litt rødt og blått kan skimtes på tomme bokser fra USAid som ligger slengt på bakken.
Forskningsemnet er ekstremt sensitivt. Hva disse jentene har sett og gjort i sine unge liv er knapt mulig å beskrive med ord.
SÅ MANGE SOM 60 000 BARN kan ha blitt bortført og brukt som soldater av Herrens Motstandshær (Lords Resistance Army, LRA) i løpet av den 22 år lange borgerkrigen. Lederen av LRA, Joseph Kony, benekter at han har kidnappet barn. Vi har ingen barn, bare soldater, har han sagt.
Ingen vet hvor mange barn som har dødd, hvor mange som fremdeles lever i jungelen og hvor mange som har kommet hjem. De som har sluppet unna, har enten klart å rømme eller blitt reddet av den ugandiske hæren. Men å komme hjem er vanskelig. De som har levd mange år i jungelen har drept for å overleve. Noen har drept sin egen familie.
Jenters rolle i krig har blitt ansett som mindre viktig enn gutters. Men nye studier viser at jenter utgjør 30 til 40 prosent av barnesoldater i Afrika. Jenter blir sett som verdifulle av geriljagrupper fordi de er lette å manipulere og lydige.
JENTER BLIR BRUKT som sexslaver av LRA og gitt vekk som «koner» til gutter som har vært spesielt brutale under angrep. Jenter bærer derfor en dobbel byrde når de kommer hjem til lokalsamfunnet. Ikke bare har de kriget mot sine egne, men de har ofte med seg barn etter voldtekter.
Et samarbeidsprosjekt mellom Makerere universitetet i Kampala og Misjonshøgskolen i Stavanger forsker på hvilken rolle religion spiller i reintegreringsprosessen for jentene som har blitt bortført.
- Ritualer er svært viktig i det ugandiske samfunnet, forklarer Christine Mbabazi.
Spesielle ritualer brukes for å ønske en person som har vært lenge borte velkommen hjem, for å rense og velsigne en person som har sett eller deltatt i noe grusomt, eller for å oppnå fred mellom to parter i en konflikt.
- Ritualene er avgjørende for å åpne veier inn til lokalsamfunnet slik at tidligere barnesoldater og lokalsamfunn kan forsones.
JOSEPH KONY HEVDER han taler på vegne av Gud og at han er et åndelig medium. Han benytter religiøs retorikk og ritualer hentet fra kristendom, islam og tradisjoner fra acholi-kulturen. I følge intervjuobjektene i prosjektet kan Kony forutsi hvor og når regjeringsstyrkene vil angripe dem.
- De jeg intervjuet fortalte at alle drapene er basert på Bibelen. De bruker Det gamle testamente for å rettferdiggjøre handlingene sine, forteller Helen Nambalirwa, som studerer Konys religiøse retorikk.
- De henter også ideer fra andre opprørsgrupper, som for eksempel fra Sierra Leone. Hvis du sier at du er trøtt og trenger å hvile, blir du drept, så får du hvile for alltid. Det samme skjer hvis du fryser og spør om et teppe. Og hvis noen blir tatt mens de arbeider på hviledagen, blir føtter og hender hugget av, forteller Helen.
Dette er for å lære barna disiplin, i følge Kony.
DET ER VANSKELIG å skjønne hvordan barn kan bli hjulpet av den samme religionen som ble brukt til å forsvare og forklare drapshandlinger. Hvordan kan religion være en trøst nå?
- Barna har ikke kommet langt nok i den kognitive utviklingen til å skjønne denne motsigelsen. Dette handler om å manipulere Bibelen, sier Helen.
Barna har ikke selv tilgang til Bibelen, og stoler på det de blir fortalt.
- Gjennom å skjønne den egentlige sannheten kan barna be om tilgivelse fra Gud og en forsoningsprosess kan starte. Kirken må lede barna inn på den rette veien, mener Christine.
- Den kunnskapen vi får gjennom dette prosjektet vil bli nyttig for religiøse samfunn og organisasjoner som jobber med de returnerte barna. Hvis de ikke vet hva barna har lært i jungelen vil de heller ikke vite hva de skal lære barna nå. Gjennom forskningsresultatene våre kan de finne måter å nå fram til barna, forklarer Helen.
RØDT STØV pakker inn småbyen Gulu og legger et filter på sola, noe som gjør det sene ettermiddagslyset rødt og disig. Boda-bodas, det lokale navnet for mopeder, suser langs veien og virvler opp enda mer støv. En uredd høne spankulerer ut i veien, barn springer etter hverandre med høye, glade lyder. En gammel mann på sykkel løfter hånden og hilser på venner som slapper av på fortauskanten. Vakre ettermiddagsfarger og smilende ansikt gir et falskt inntrykk av ro og fred.
I mange år var Gulu byen ingen dro til om de ikke absolutt måtte. Etter å ha passert den vakre Karuma-elva på den humpete veien i retning Kampala, lovpriste passasjerene Gud for at de ikke hadde blitt angrepet.
Det har blitt roligere i området siden en våpenhvile ble undertegnet i 2006, men stadige rapporter om nye angrep rett over grensen til Sudan og i Den demokratiske republikken Kongo gjør folk nervøse.
«NINA» ER BARE 17. Hun ble bortført da hun var seks og kom tilbake for to år siden sammen med sønnen, som nå er tre år.
Hun bor alene med sønnen. Dette er typisk for jenter som kommer tilbake fra jungelen. De fleste sier de føler seg fremmedgjorte i lokalsamfunnet, at folk frykter dem og mobber barna deres. Jentene har ofte store gynekologiske problemer, og mange lider av kronisk hodepine, skader etter vold, og sliter med sinne og depresjon.
Nina har et sjenert smil, en sterk kropp og et barbert hode. Men hun stirrer med blanke øyne i gulvet når hun med en stemme fylt av tung sorg forteller om livet i jungelen.
- De kom sent på kvelden. Jeg satt ute på gårdsplassen sammen med søsteren min. Plutselig hørte vi stemmer. Moren min insisterte på at de skulle la den yngste være igjen, men soldatene svarte at den eldste bare ville stikke av.
Så de tok Nina, den yngste.
Nina sier at hun er forfulgt av demoner. Hun er nær ved å bryte sammen når hun forteller om barnet hun fødte i fangenskap.
RITUALENE I JUNGELEN fikk Nina til å tenke mindre og mindre på familien. Ritualene dreide seg om tortur og død. De ba mye. Christine spør om hun tror at Kony har spesielle evner, og Nina svarer at han snakker som om han er besatt.
Nina ble reddet av regjeringsstyrkene. I begynnelsen var hun veldig redd, fordi hun ble fortalt av LRA at alle som rømte ville bli funnet og drept. Etter hun kom tilbake til landsbyen sin, utførte hun egg-ritualet.
- Kan du vise oss hvordan du tråkket på egget? spør Christine, og Nina reiser seg sjenert fra stolen, finner noen korte kvister, en liten hvit plastikkbit, legger det på bakken og tråkker på det.
Egg-ritualet er vanlig i hele Uganda og blir utført når noen kommer tilbake etter å ha vært lenge borte. Egget har ingen åpning, er plettfritt og symboliserer derfor renhet.
To uker etter egg-ritualet ble en geit slaktet i landsbyen. Nina måtte tråkke i blodet. Offeret er ment å rense sjelen til noen som har sett eller gjort fryktelig handlinger. Deretter satt Nina og sønnen foran hytten sin mens landsbybeboerne skvettet vann på dem og på hytten. Dette symboliserer renselse og velsignelse.
Med lav stemme forteller Nina hva landsbyboerne sa mens de skvettet vann:
- Dette er tårene som falt for deg.
Folkene i landsbyen hadde sørget over henne mange år tidligere, siden de gikk ut fra at hun var død.
- Førte ritualene til at du følte deg bedre? spør Christine.
- Ritualene hjelper meg å skremme vekk onder ånder, men jeg har fremdeles mareritt hvor folk kommer for å ta meg, forteller Nina.
Christine ønsker å finne ut om ritualene hjelper i prosessen med å bli en del av lokalsamfunnet igjen. Har familien og landsbybeboerne tilgitt henne?
- Noen har, andre har ikke, er svaret.
Nina har tapt barndommen. Hun, et barn selv, har en liten sønn å ta seg av helt alene. Hun har ingen inntekt, ingen utdannelse og er bare halvveis akseptert i lokalsamfunnet.
NOE SOM EN GANG handlet om å kjempe for rettighetene til folket i Nord-Uganda, har degenerert til en kamp for å overleve, en krig mot lokalbefolkningen: ildspåsettelse, tyverier, voldtekt og drap har fordrevet to millioner mennesker.
Noen av historiene forskerne hører er vanskelig å fatte. Christine lurer på om hun kan gjenfortelle en del av det hun har hørt. Vil det tjene hensikten?
- Noen ganger lurer jeg på om jeg faktisk kan ha hørt riktig. Stemmer det at en jente fortalte at hun ble tvunget til å drepe tre små barn og spise hjernene deres? Hvordan kan jeg fortelle dette videre? Hvordan kan jeg forklare hvor viktig ritualene er uten å forklare hva disse barna faktisk har gått gjennom?
Christine har et viktig budskap å meddele:
- Barn bor i Guds hjerte. Jenter er spesielle fordi de er mødrene til nasjonen. De er født for å elske, beskytte og forsone. Å utnytte barn er å utnytte menneskeheten.
Denne artikkelen er skrevet for magasinet Global Knowledge, som gis ut av Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU).
Det var en gutt som forsøkte å rømme. Etterpå drepte hun en kvinne fordi hun ikke klarte å bære noen tunge sekker. Kvinnen skrek «Ikke drep meg, barnet mitt!» men Linda slo henne til døde fordi hun fikk ordre om å gjøre det. Kvinnen forfølger Linda i drømme.
Lindas blikk har vært stivt festet på stråmatten hun sitter på. Men etter drapshistoriene løfter hun blikket og stirrer inn i øynene til forsker Christine Mbabazi:
- Når du spør meg om fortiden, bringer du den tilbake. Jeg har ikke lyst til å bli minnet på fortiden. Hvis noen provoserer meg i dag, tenker jeg på å drepe den personen eller meg selv.
BORTSETT FRA SAMTALEN mellom forskeren og hennes intervjuobjekt, er det stille i leiren for internt fordrevne flyktninger i Gulu, nord i Uganda. Brunt er den dominerende fargen i leiren: de enkle jordhyttene med stråtak, brenselet kvinnene bærer på hodet til matlaging, de smale stiene mellom hyttene som står tett i tett. En klessnor med dagens nyvaskede klær sørger for noen fargeklatter, litt rødt og blått kan skimtes på tomme bokser fra USAid som ligger slengt på bakken.
Forskningsemnet er ekstremt sensitivt. Hva disse jentene har sett og gjort i sine unge liv er knapt mulig å beskrive med ord.
SÅ MANGE SOM 60 000 BARN kan ha blitt bortført og brukt som soldater av Herrens Motstandshær (Lords Resistance Army, LRA) i løpet av den 22 år lange borgerkrigen. Lederen av LRA, Joseph Kony, benekter at han har kidnappet barn. Vi har ingen barn, bare soldater, har han sagt.
Ingen vet hvor mange barn som har dødd, hvor mange som fremdeles lever i jungelen og hvor mange som har kommet hjem. De som har sluppet unna, har enten klart å rømme eller blitt reddet av den ugandiske hæren. Men å komme hjem er vanskelig. De som har levd mange år i jungelen har drept for å overleve. Noen har drept sin egen familie.
Jenters rolle i krig har blitt ansett som mindre viktig enn gutters. Men nye studier viser at jenter utgjør 30 til 40 prosent av barnesoldater i Afrika. Jenter blir sett som verdifulle av geriljagrupper fordi de er lette å manipulere og lydige.
JENTER BLIR BRUKT som sexslaver av LRA og gitt vekk som «koner» til gutter som har vært spesielt brutale under angrep. Jenter bærer derfor en dobbel byrde når de kommer hjem til lokalsamfunnet. Ikke bare har de kriget mot sine egne, men de har ofte med seg barn etter voldtekter.
Et samarbeidsprosjekt mellom Makerere universitetet i Kampala og Misjonshøgskolen i Stavanger forsker på hvilken rolle religion spiller i reintegreringsprosessen for jentene som har blitt bortført.
- Ritualer er svært viktig i det ugandiske samfunnet, forklarer Christine Mbabazi.
Spesielle ritualer brukes for å ønske en person som har vært lenge borte velkommen hjem, for å rense og velsigne en person som har sett eller deltatt i noe grusomt, eller for å oppnå fred mellom to parter i en konflikt.
- Ritualene er avgjørende for å åpne veier inn til lokalsamfunnet slik at tidligere barnesoldater og lokalsamfunn kan forsones.
JOSEPH KONY HEVDER han taler på vegne av Gud og at han er et åndelig medium. Han benytter religiøs retorikk og ritualer hentet fra kristendom, islam og tradisjoner fra acholi-kulturen. I følge intervjuobjektene i prosjektet kan Kony forutsi hvor og når regjeringsstyrkene vil angripe dem.
- De jeg intervjuet fortalte at alle drapene er basert på Bibelen. De bruker Det gamle testamente for å rettferdiggjøre handlingene sine, forteller Helen Nambalirwa, som studerer Konys religiøse retorikk.
- De henter også ideer fra andre opprørsgrupper, som for eksempel fra Sierra Leone. Hvis du sier at du er trøtt og trenger å hvile, blir du drept, så får du hvile for alltid. Det samme skjer hvis du fryser og spør om et teppe. Og hvis noen blir tatt mens de arbeider på hviledagen, blir føtter og hender hugget av, forteller Helen.
Dette er for å lære barna disiplin, i følge Kony.
DET ER VANSKELIG å skjønne hvordan barn kan bli hjulpet av den samme religionen som ble brukt til å forsvare og forklare drapshandlinger. Hvordan kan religion være en trøst nå?
- Barna har ikke kommet langt nok i den kognitive utviklingen til å skjønne denne motsigelsen. Dette handler om å manipulere Bibelen, sier Helen.
Barna har ikke selv tilgang til Bibelen, og stoler på det de blir fortalt.
- Gjennom å skjønne den egentlige sannheten kan barna be om tilgivelse fra Gud og en forsoningsprosess kan starte. Kirken må lede barna inn på den rette veien, mener Christine.
- Den kunnskapen vi får gjennom dette prosjektet vil bli nyttig for religiøse samfunn og organisasjoner som jobber med de returnerte barna. Hvis de ikke vet hva barna har lært i jungelen vil de heller ikke vite hva de skal lære barna nå. Gjennom forskningsresultatene våre kan de finne måter å nå fram til barna, forklarer Helen.
RØDT STØV pakker inn småbyen Gulu og legger et filter på sola, noe som gjør det sene ettermiddagslyset rødt og disig. Boda-bodas, det lokale navnet for mopeder, suser langs veien og virvler opp enda mer støv. En uredd høne spankulerer ut i veien, barn springer etter hverandre med høye, glade lyder. En gammel mann på sykkel løfter hånden og hilser på venner som slapper av på fortauskanten. Vakre ettermiddagsfarger og smilende ansikt gir et falskt inntrykk av ro og fred.
I mange år var Gulu byen ingen dro til om de ikke absolutt måtte. Etter å ha passert den vakre Karuma-elva på den humpete veien i retning Kampala, lovpriste passasjerene Gud for at de ikke hadde blitt angrepet.
Det har blitt roligere i området siden en våpenhvile ble undertegnet i 2006, men stadige rapporter om nye angrep rett over grensen til Sudan og i Den demokratiske republikken Kongo gjør folk nervøse.
«NINA» ER BARE 17. Hun ble bortført da hun var seks og kom tilbake for to år siden sammen med sønnen, som nå er tre år.
Hun bor alene med sønnen. Dette er typisk for jenter som kommer tilbake fra jungelen. De fleste sier de føler seg fremmedgjorte i lokalsamfunnet, at folk frykter dem og mobber barna deres. Jentene har ofte store gynekologiske problemer, og mange lider av kronisk hodepine, skader etter vold, og sliter med sinne og depresjon.
Nina har et sjenert smil, en sterk kropp og et barbert hode. Men hun stirrer med blanke øyne i gulvet når hun med en stemme fylt av tung sorg forteller om livet i jungelen.
- De kom sent på kvelden. Jeg satt ute på gårdsplassen sammen med søsteren min. Plutselig hørte vi stemmer. Moren min insisterte på at de skulle la den yngste være igjen, men soldatene svarte at den eldste bare ville stikke av.
Så de tok Nina, den yngste.
Nina sier at hun er forfulgt av demoner. Hun er nær ved å bryte sammen når hun forteller om barnet hun fødte i fangenskap.
RITUALENE I JUNGELEN fikk Nina til å tenke mindre og mindre på familien. Ritualene dreide seg om tortur og død. De ba mye. Christine spør om hun tror at Kony har spesielle evner, og Nina svarer at han snakker som om han er besatt.
Nina ble reddet av regjeringsstyrkene. I begynnelsen var hun veldig redd, fordi hun ble fortalt av LRA at alle som rømte ville bli funnet og drept. Etter hun kom tilbake til landsbyen sin, utførte hun egg-ritualet.
- Kan du vise oss hvordan du tråkket på egget? spør Christine, og Nina reiser seg sjenert fra stolen, finner noen korte kvister, en liten hvit plastikkbit, legger det på bakken og tråkker på det.
Egg-ritualet er vanlig i hele Uganda og blir utført når noen kommer tilbake etter å ha vært lenge borte. Egget har ingen åpning, er plettfritt og symboliserer derfor renhet.
To uker etter egg-ritualet ble en geit slaktet i landsbyen. Nina måtte tråkke i blodet. Offeret er ment å rense sjelen til noen som har sett eller gjort fryktelig handlinger. Deretter satt Nina og sønnen foran hytten sin mens landsbybeboerne skvettet vann på dem og på hytten. Dette symboliserer renselse og velsignelse.
Med lav stemme forteller Nina hva landsbyboerne sa mens de skvettet vann:
- Dette er tårene som falt for deg.
Folkene i landsbyen hadde sørget over henne mange år tidligere, siden de gikk ut fra at hun var død.
- Førte ritualene til at du følte deg bedre? spør Christine.
- Ritualene hjelper meg å skremme vekk onder ånder, men jeg har fremdeles mareritt hvor folk kommer for å ta meg, forteller Nina.
Christine ønsker å finne ut om ritualene hjelper i prosessen med å bli en del av lokalsamfunnet igjen. Har familien og landsbybeboerne tilgitt henne?
- Noen har, andre har ikke, er svaret.
Nina har tapt barndommen. Hun, et barn selv, har en liten sønn å ta seg av helt alene. Hun har ingen inntekt, ingen utdannelse og er bare halvveis akseptert i lokalsamfunnet.
NOE SOM EN GANG handlet om å kjempe for rettighetene til folket i Nord-Uganda, har degenerert til en kamp for å overleve, en krig mot lokalbefolkningen: ildspåsettelse, tyverier, voldtekt og drap har fordrevet to millioner mennesker.
Noen av historiene forskerne hører er vanskelig å fatte. Christine lurer på om hun kan gjenfortelle en del av det hun har hørt. Vil det tjene hensikten?
- Noen ganger lurer jeg på om jeg faktisk kan ha hørt riktig. Stemmer det at en jente fortalte at hun ble tvunget til å drepe tre små barn og spise hjernene deres? Hvordan kan jeg fortelle dette videre? Hvordan kan jeg forklare hvor viktig ritualene er uten å forklare hva disse barna faktisk har gått gjennom?
Christine har et viktig budskap å meddele:
- Barn bor i Guds hjerte. Jenter er spesielle fordi de er mødrene til nasjonen. De er født for å elske, beskytte og forsone. Å utnytte barn er å utnytte menneskeheten.
Denne artikkelen er skrevet for magasinet Global Knowledge, som gis ut av Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU).
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen