I LANGTIDSPLANEN for det russiske forsvaret fra 2007 til 2015 går det fram at Russland blant annet skal anskaffe mer enn 80 interkontinentale raketter med atomstridshoder av typen Topol-M, og at de utvikler nye små atomvåpen til bruk mot terrorister.

Det planlegges 31 nye marinefartøy, blant dem åtte atomubåter, og tidligere forsvarsminister Sergej Ivanov har også uttalt at de vil bygge nye hangarskip. Yrkessoldater og offiserer er lovet betydelig høyere lønn.

Rundt 200 milliarder dollar skal brukes på å modernisere 45 prosent av alt utstyr innen 2015. Det russiske forsvarsbudsjettet vokser kraftig for hvert år. Budsjettet er nå på over 60 milliarder dollar i året.

DEN TILSPISSEDE situasjonen mellom Russland og Vesten har fått enkelte til å snakke om en ny kald krig. De russiske styrkene overkjørte det georgiske forsvaret i Sør-Ossetia, og Russland viser stadig militære muskler.

Spørsmålet mange nå stiller seg er hvor sterkt det russiske forsvaret egentlig er.

- I LANGTIDSPLANEN er det klart at de kommer til å bruke veldig mye penger. Hvis de klarer å bruke midlene målrettet, vil det bety en betydelig modernisering av forsvaret, sier Rolf-Inge Vogt Andresen til Dagbladet.no.

Andresen jobber som forsker ved analyseavdelingen ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

- Men de har planer og ambisjoner som nok går utenfor det de har råd til. Russisk økonomi har vokst sterkt og vil nok fortsette med det noen år fremover. De har brukt stadig mer penger på forsvaret, men forfallet både i avdelingene og militærindustrien på 90-tallet, da produksjonen i realiteten stoppet helt opp, var så omfattende at det tar lang tid å bygge opp kapasiteten igjen.  

Andresen forteller at budsjettøkningene under Putins første presidentperiode ikke ga særlig mye høyere produksjon av nytt materiell - og at en del av pengene nok også forsvant på tvilsomt vis. Først mot slutten av Putins andre periode fikk budsjettøkningene reell effekt i form av nytt materiell.

- Russisk økonomi har vokst med om lag 7 prosent i året fra 1999, og veksten i forsvarsutgiftene har i store trekk fulgt den generelle økonomiske veksten. Forsvaret har ikke vært prioritert høyt over andre samfunnssektorer, sier Andresen.

- Og uttalelser fra personer i den militære ledelsen om at de vil bygge 6 nye hangarskip før 2025 er nok ikke veldig gjennomtenkte. De har ikke egen kapasitet, det verftet som i sin tid bygget det ene hangarskipet de har i bruk ligger i Ukraina, så de må i så fall bygge opp et helt nytt produksjonssystem, fortsetter forskeren.

I PRAKSIS ER DET ENORMT langt fra det russiske forsvarets kapasitet til det amerikanske. USAs står nå for nesten halvparten av verdens samlede militærutgifter, og deres budsjett er omtrent ti ganger så stort som det russiske. Mens USA står for 47 prosent av verdens militærutgifter, står Russland for 5 og resten av Europa for 20 prosent, ifølge Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI). USAs økonomi er dessuten 14 ganger større enn den russiske.

Det norske forsvarsbudsjettet er til sammenligning på rundt 6 milliarder dollar.

- Russerne er åpenbart svakere enn NATO i Europa, konvensjonelt sett. De har enkelte gode våpentyper, og selvsagt også kjernefysiske våpen, men de ligger jevnt over bak europeerne våpenteknisk sett, sier Andresens kollega Tor Bukkvoll ved FFI til Dagbladet.no.

- DE STERKESTE VÅPENTYPENE russerne har er luftvern, kryssermissiler, og til dels også kampfly. De er også forholdsvis gode på kamphelikoptre, sier Bukkvoll.

Han forklarer at russerne nå snakker om å bygge et 5. generasjons kampfly i samarbeid med India, og at de siste versjonene av 4. generasjonsflyene til Sukhoi regnes for å være internasjonalt sterke.

Det er glidende overganger mellom generasjonsbetegnelsene, men til sammenligning kalles det ekstremt avanserte amerikanske F-22 Raptor et 5. generasjonsfly, og det er så nytt at USA ikke vil selge det til noen andre. Eurofighters Typhoon som Norge vurderte å kjøpe er regnet som 4,5.

- Cirka 40 prosent av den russiske våpeneksporten består av jagerfly. De selges i hovedsak til utviklingsland men også til Indonesia og flere andre land i Asia, sier Bukkvoll.

- RUSSLAND HAR DESSUTEN vellykkede eksemplarer av enkeltvåpen. For eksempel Shkval-torpedoen. Den danner en luftboble som minsker friksjonen i vann, noe som gjør at den går mye fortere enn andre torpedoer. Shkval vil kunne være en stor trussel mot vestlige marinefartøy, sier Bukkvoll.

Det har versert rykter om at russerne har solgt denne torpedo-typen til Iran, men disse er ikke bekreftet.

Det russiske militæret har svært mange soldater, 1,1 millioner mann. Men sannsynligvis er det bare de profesjonelle avdelingene (mellom 100 000 og 200 000 mann) som har virkelig slagkraft.

Det som er aller mest truende for NATO, er kanskje de russiske luftforsvarssystemene. Den typen bakke til luft-missilsystemer som kalles S 300 er solgt til både Kina og Vietnam. Neste generasjon av dette systemet, S 400, er satt i beredskap rundt Moskva, men antagelig ikke helt ferdig.

- Dette er svært langtrekkende og vil kunne ta ned fiendtlige fly på veldig lang avstand, sier Bukkvoll.

MEN DET RUSSISKE FORSVARET har betydelige svakheter. Blant personellet er det betydelige motivasjonsproblemer og en voldsom korrupsjon.

- Og korrupsjonen går gjerne ut over de som er nederst i hierarkiet, sier Bukkvoll.

- I Georgia sloss bakkestyrkene ganske bra, bedre enn mange hadde regnet med. Men soldatene kom i hovedsak fra spesialstyrker, og ble brukt i rollen som regulært infanteri. Det kan tyde på at de regulære styrkene ikke var gode nok. En russisk kommentator sa at bruken av spesialsoldater var som å slå inn en spiker med et dyrt mikroskop istedenfor en hammer, forteller han.

NYTTÅRSAFTEN 2005 fikk den da 18 år gamle soldaten Andrei Sychev hendene bundet på ryggen, og ble mishandlet i flere timer av fulle offiserer. Mishandlingen gikk spesielt hardt ut over beina til Sychev. På tross av at han hadde store skader, fikk han ikke medisinsk behandling før etter fire dager.

Da han kom til sykehuset 4. januar var det gått koldbrann i sårene, og legene måtte amputere begge beina, genitaliene og en av fingrene hans.

Saken ble forsøkt dysset ned, uten at de ansvarlige lyktes. Flere offiserer ble dømt, og hendelsen og rettssaken etterpå ble et symbol på mishandlingen og den omfattende ukulturen i det russiske forsvaret.

- Såkalt veteranvirksomhet, at de erfarne soldatene mobber de unge og nye, er et stort problem. Dette er ofte virkelig brutal mishandling, i noen tilfeller mord. Forsvaret sier de vil gjøre noe med det, men det er lite som tyder på at problemet er blitt mindre, sier Andresen.

Det er bare et fåtall av slike mishandlings-episoder som når offentligheten, men organisasjonen «Soldatmødrene» er den gruppen som fremfor alt har engasjert seg i problemet og gjorde Sychev-saken kjent. Det finnes også flere urovekkende videoklipp på YouTube som viser denne typen mishandling åpent.

IFØLGE BBC.RUSSIAN har sosiologer funnet ut at 90 prosent av de russiske rekruttene unndrar seg eller forsøker å unndra seg militærtjeneste. Det er allmenn verneplikt i Russland, men tjenestetiden ble redusert fra to til halvannet år 1. januar 2007, og fra 1. januar 2008 er den ett år. 

- Også for vervede mannskaper fremstår tjenesten som lite attraktiv. Mannskapene får ikke alt de er forespeilet av bolig og lignende ytelser, og lønnen er relativt lav. Regjeringen har lovet lønnsøkninger, og det kan være at økningene blir større enn planlagt. Men problemet er at Russland har så god økonomi akkurat nå at det er stor konkurranse om arbeidskraft, forklarer Andresen.

Dette fører til at forsvaret må regne med å bruke stadig mer på lønn, og at budsjettøkningene i stor grad kan bli spist opp av dette.

FORSVARET HAR ifølge forskerne også betydelige problemer med kommando og kontroll.

- Det er veldig dårlig kommunikasjon styrkeelementene imellom. For eksempel mellom luftstyrker og bakkestyrker - disse var nesten helt ukoordinert i Georgia. NATO bruker hele tiden fly til å støtte bakkestyrkene i sine operasjoner. Russernes «Jointness» - det vil si grenenes evne til å operere sammen - er svak. Dette blir mer og mer viktig, understreker Bukkvoll.

Russerne har heller ikke satellittkommunikasjon (slik som GPS) inkorporert i sine styrker, og mye mindre treffsikker ammunisjon. De har ikke presisjonsbomber eller GPS-styrte bomber.

- De holder på å bygge et eget GPS-system, GLONASS, men det er ikke ferdig ennå. De tør ikke basere seg på GPS (som er amerikansk) fordi de frykter at USA kan slå av deler av det i en krisesituasjon, sier Bukkvoll.

DET RUSSISKE FORSVARET har sterke elementer, men ligger altså langt bak NATO og har fundamentale svakheter.

Mange stiller seg dessuten tvilende til om man er i ferd med å få en ny kald krig i det hele tatt.

- Jeg tror ikke det er riktig å sammenligne med den kalde krigen. Forholdet går kanskje i feil retning, men under den kalde krigen var det to ideologiske systemer som sto mot hverandre. Russland i dag har ingen planer om å forandre verden i sitt bilde, eller spre «sin modell», sier Bukkvoll.

Han opplever likevel at kunnskap om det russiske militæret er langt mer etterspurt enn før:

- Da jeg satt og skrev om dette i vår, tenkte jeg at dette er det ingen som er interessert i - jeg ville aldri trodd at Dagbladet skulle ringe, sier han.

Nå er forskeren på vei til Dagsnytt 18.

- DET BLIR SPENNENDE å se hva slags effekt den nåværende konflikten får innad i den russiske eliten, mellom «hardlinerne» og de liberale. Det kan tenkes at liberaliseringen man regnet ville komme under Medvedev stanser opp. Og kanskje vil siloviki (maktpolitikerne med bakgrunn fra sikkerhetstjenesten) få mere makt.

- Det er for tidlig å si, men vi følger med, sier Bukkvoll.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.