(Dagbladet.no): Etter valgskredet som sikret Barack Obama (47) jobben som USAs 44. president, satser Russlands president Dmitrij Medvedev (43) på et møte allerede 15. november neste uke, sier Russlands utenriksminister Sergej Lavrov.

Beskjeden kommer kort tid etter at Medvedev i sin tale til nasjonen i går formiddag annonserte utplassering av «Iskander» kortdistansemissiler i Kaliningrad, en russiskstyrt eksklave mellom Polen og Litauen. Trusselen er en reaksjon på USA, Polen og Tsjekkias felles planer om etablering av et rakettskjold i Europa.

Sen gratulasjon
Medvedev brukte ikke en setning i talen på å gratulere Obama - derimot slaktet han sittende president George W. Bush sine åtte år i Det hvite hus - særlig utenrikspolitikken og støtten til Georgia. Medvedev brukte sådan anledningen til å legge lista høyt i forkant av at Obama overtar vervet som «verdens mektigste».

Medvedevs gratulasjon til Obama kom først i etterkant av talen til nasjonen og vil ikke huskes like godt som trusselen om at russiske kortdistansemissiler vil plasseres mellom to EU-land, ved bredden av Østersjøen.

Ærlig dialog
Stedet for det første møtet mellom de to topplederne blir G20-møtet i Washington den 15. november, slik at de to kan få i gang en «ærlig og ansvarlig dialog», sier Lavrov til Interfax.

Etter Medvedevs overhaling av W. Bush, der han la skylda for verdens finanskrise på USA og mente landet fører en «egoistisk» utenrikspolitikk, legger han også lista for «ærlig» dialog høyt.

Om de to relativt unge verdenslederne, Medvedev i begynnelsen av førtiårene og Obama i slutten, møtes neste uke, vil det ikke mangle på temaer som trenger deres oppmerksomhet.

I tillegg til rakettskjoldet, som har bidratt sterkt til en dyp politisk splittelse mellom USA og Russland, er de to atommaktene uenige eller har sterkt motstridende interesser på flere områder.

Obamas inntog i Det hvite hus vil  trolig gjøre at tidligere konflikter vil sees på med mildere øyne fra russisk side, men mange av konfliktene og uenighetene vil komme raskt på begges bord. Dette er noen av utfordringene verdens mektigste menn må stilling til.

Irans atom-
våpenprogram
Etter at USA både sendte nødhjelp med krigsskip til Svartehavet og åpent støttet Georgias ønske om Nato-medlemskap under konflikten med Russland, vurderer Kreml å sende russiske atomeksperter til Teheran og støtte Iran med teknologisk kompetanse for å videreutvikle landets atomvåpenprogram. Dette ville bryte tvert med Russlands offisielle politikk: Irans atomprogram har fredelige hensikter, men Russland støtter FN-sanksjonene mot Iran og atomprogrammet.

Russland hjalp Iran med å bygge den første atomreaktoren i Bushehr og har tradisjonelt sterke bånd med landet.

Barack Obama sa i november i fjor at han vil føre et aktivt diplomati med Iran, og tilby økonomiske incentiver og muligens love å ikke jobbe for regimeskifte i Teheran. De to landene har ikke hatt direkte diplomatiske forbindelser siden 1979.

I en rapport fra det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i september konkluderes det med at Iran ikke samarbeider med det internasjonale samfunnet og at inspektørene ikke kan utelukke at den islamske staten sikter mot en atombombe.

Energi og valuta
Russland har siste årene gått fra å slikke sårene etter den voldsomme overgangen fra kommunisme til markedsøkonomi, til å bruke gamle allianser og sin olje- og gassproduksjon aktivt i utenrikspolitikken. Statseide Gazprom, og dets mange avleggere, har flere ganger skapt  problemer for eks-sovjetland som har demonstrert uavhengighet fra Kreml. Selskapet skrudde av gassleveransene til Ukraina første nyttårsdag januar 2006.
Med byggingen av en direkte gassledning mellom Russland, Tyskland og europeiske markeder, frykter Polen at de i framtida vil straffes på en liknende måte.

På den andre siden knyttes de russiske båndene med Kina stadig tettere. For to uker siden signerte de en avtale om utbygging av olje- og gassrørledninger mellom landene til den nette pris av 4,8 milliarder kroner. Leveransene er estimert til 300 millioner tonn over de neste 20 årene.

- For kineserne handler dette om å sikre en strategisk landbasert rute for oljeimport, mens for russerne handler det om penger, skriver analytikere i Alfa Bank, ifølge Oil and Gas Journal.

Men det aktualiserer også spørsmålet om amerikanske dollar som verdens-valuta.

30. oktober besøkte Kinas statsminister Wen Jiabao Russlands statsminister Vladimir Putin. Jiabao fremholdt at de to landene kunne motstå de verste effektene av den internasjonale finanskrisen. Putin svarte med å be om at all handel ved bruk av amerikanske dollar mellom de landene opphører, og at de finner en annen valuta.

Politisk olje
Både Irans Mahmoud Ahmadinejad og Venezuelas leder Hugo Chavez, støtter planene om å endre valutaen for internasjonal handel med olje og har bedt OPEC se på saken. Men konsekvensene er uvisse, bortsett fra at det trolig vil svekke USAs økonomiske dominans i verdensøkonomien.

Mens Russland knapt importerer olje og i praksis er energiuavhengig, så importerer USA enorme mengder hver eneste dag.

— Selvfølgelig bruker de [Russland] energi politisk. Det er jo en veldig viktig del av økonomien, sier olje- og gassanalytikeren Philip Lambert til Teknisk ukeblad.

Russlands politkk overfor USAs allierte og deres diametralt motsatte avhengighet av det sorte gullet vil være områder Obama kan bli nødt til å ta opp.

Russlands drøm om WTO
Obamas ris bak speilet er Russlands sterke ønske om medlemskap i Verdens handelsorganisasjon. Tidligere presidentkandidat John McCain og visekandidat Sarah Palin brukte trusselen om å blokkere medlemskapet aktivt i valgkampen. Georgia er medlem og kan bidra til å blokkere et russisk medlemskap, dersom ikke Obama overtaler dem til det motsatte.

Obama-rådgiver og statsvitenskap-professor ved Stanford, Michael McFaul, tar til ordet for motsatt løsning.

- Vi tror ikke på å isolere Russland. (...) Den typen handlinger er kontraproduktive i vårt forhold til Russland, til Bloomberg i oktober.

McFaul, som understreket at hans meninger ikke nødvendigvis representerte Obamas presidentkampanje, mener det i USAs interesse å inkludere Russland i Verdens handelsorganisajon.

Han ønsker også at forhandlingene med Russland om rakettskjoldet «bør fortsette» og at USA kan se på et russisk forslag, der den tidligere rivalen fra den kalde krigen er vertskap for deler av det avanserte våpensystemet.

Går Obama for en slik løsning, legger han ikke bare en demper på Russernes sinne over W. Bush sin alenegang i verdenspolitikken de siste årene. Han kan snu situasjonen til et positivt samarbeid for de to rivalene i et spørsmål som opptar dem begge: hvordan bekjempe terrorisme.

Nedrustning
Selv om vestlig media ynder å rapportere om et voksende russisk militære og stadige flytokt, er en av Russlands frustrasjoner med W. Bush at USA vil unngå å videreføre inspeksjoner av en kontinuerlig atomvåpennedrustning. W. Bush har tatt til orde for langt mindre forpliktende avtaler og reduserte rettigheter til å inspisere USAs arsenaler.

Obama har understreket at han vil jobbe mot spredning av atomvåpen, men det usikkert om han vil føre en mer inkluderende og åpen politikk overfor Russland og verden på disse områdene.

I 1960, fem år før Russlands president Dmitrij Medvedev ble født, overtok Leonid Bresjnev makten i Sovjetunionen. Han har i ettertid fått mye av æren for at avspenningspolitikken på slutten av sekstitallet og signerte i sin tid både SALT I og II-avtalene. Obama tilhører den samme generasjonen, som vokste opp med vel så sterke mål om nedrustning, som opprustning.

De neste månedene vil vise om de harde ordvekslingene under W. Bush og Putin blir erstattet av en erkjennelse av USA og Russlands felles interesser i en uoversiktlig verden.