STUPEDAMA I ULIKE ÅRGANGER: Esken øverst til venstre er fra 1962, da pastillen ble lansert av Brynhild. Dernest følger 1965 og 1970. Som man kan se har esken også forandret størrelse. På nederste rad ser vi til venstre 1988-utgaven. Til høyre Stupedama i 1997. Foto: Barndommens godteri/Vega forlag
Send tips til Dagbladet.noMMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
STERKE MINNER: Godterihistorie, godterifavoritter og godteriet som forsvant er blant temaene som tas opp i den nye sukkertøyboka. Foto: Barndommens godteri/Vega forlag
KINOGODTERI? Ifølge intervjuobjekter i boka fungerte noen pastiller på kino, for eksempel P.P. Men grønn Dent med furunålsmak? - Ja, hva var det? Grønnsåpe i pastillform?, spør Trude i boka. Foto: Barndommens godteri/Vega forlag
PRODUSERT TIL SOLDATER: M&M ble laget for å være et ernæringssupplement for amerikanske soldater under andre verdenskrig. Fortsatt finnes den bare på tax free i Norge. Foto: REUTERS/Fred Prouser
STARTET SOM EN TABBE: Kvikk Lunsj var ingen suksess da den ble lansert i 1938. Freia laget den med mørk sjokolade! Når de tok i bruk melkesjokolade ble det salgstopp. Her lager ansatte ved Freia sjokoladefabrikk Kvikk Lunsj.
Foto: NTB / Scanpix
PÅ TOPPLISTA: Stratos, som ble oppkalt etter stratosfæren, fordi den var så luftig, ble lansert i 1936. Hvordan Nidar lager lufta, er topphemmelig. Den ligger i dag på femteplass på Norges sjokoladeliste. Den er forsøkt med nøtter også, men den gikk inn i mai i år. Foto: Barndommens godteri/Vega forlag
FOR TØRRHET I HALS OG SVELG: Slik ble IFA lansert i 1930. Pastillen var oppkalt etter operasangeren Ivar F. Andresen. Foto: Barndommens godteri/Vega forlag
KOM I 1906: Freias melkesjokolade ble en klassiker. Foto: Berit Roald / SCANPIX
PÅ SAVN-LISTA: Hvor er det blitt av de gode UFO-variantene? LoveHearts og Dundersalt fortsetter heldigvis å gjøre norske ganer såre. Foto: Barndommens godteri/Vega forlag
TOBLERONE: Trekanten symboliserer en alpetopp. Og selv om den ikke er norsk, spiser vi den her også. Nordmenn spiser i det hele tatt mye sjokolade, 8 kilo per år gir oss tredjeplassen på verdenstoppen. Disse kvinnene jobber ved Krafts fabrikk i Bern i Sveits. I januar i år feiret Toblerone sitt 100-årsjubileum. Foto: EPA/MARTIN RUETSCHI
«BRYNILD SALTPASTILLER» var det opprinnelige navnet på den kjente esken med en stupende dame på fronten da den ble lansert i 1962.
I begynnelsen hadde hun stor badedrakt og badehette. I 1965 kom det gule og blå designet inn, som er beholdt til i dag. I 1970 hadde hun bikini, i tråd med datidens mote. Det året fikk hun også langt, blondt hår som flommet nedover. Enkelte kioskeiere syntes det var uanstendig og prøvde å kjøpe opp hele restlageret av de gamle pastilleskene.
I 1988 fikk badedrakten høy skjæring og ryggen ble svært utringet, akkurat som det skulle være den gangen. Først i 1997 ble navnet endret til Stupedama.
Det er i den nye boka Barndommens godteri av Louise Winness Prestegård dama gås etter i badedraktsømmene. De har utvidet seg seg:
- Stupedama har trent mye de siste årene, for hun har fått mye større muskler. Og mon tro om hun ikke har fått hakket større pupper, skriver Prestegård i sin avslørende godteribok.
- Hehe, adm. dir i Brynild Gruppen Karsten F. Hansen trekker på smilebåndet. Men han avslører at Stupedama selger mindre nå enn før.
- Den er ikke voldsomt stor i markedet, den opplevde markedsandelen er nok større enn den reelle, sier Brynildsjefen, som kan se nostalgisk tilbake på storhetstiden. For retrobølgen har nådd Stupedama også, som i 2005 ble relansert i 1965-utseende.
Hvem som fikk oppdraget med å designe puppene større, det går verken Brynhild eller forfatteren inn på. Mye mer gjenstår altså å si om saltpastillen, som allerede er blitt pensum. I en lærebok utgitt av Cappellen i markedsføring og ledelse er Stupedama case. Det oppgis at Stupedama har fått konkurranse av sukkerfrie pastiller.
GODTERIAVSLØRINGENE STOPPER IKKE DER. IFA, en annen tradisjonsrik saltpastill, oppkalt etter operasangeren Ivar F. Andresen, var opprinnelig søt!
Ifølge godteriekspert Prestegård skiftet produsent Nidar tidlig oppskrift, og gjorde den salt, slik den er i dag. For den finnes fortsatt, til tross for en gedigen nedtur på 1970-tallet. Den gangen skiftet produsenten design, og ingen kjente igjen esken. Salget stupte. Det gamle designet ble gjeninnført.
Hvorfor Norge har hatt noe så særegent som tradisjon for salt lakris-godteri kommer ikke forfatteren inn på, her bør det altså forskes mer. At det ikke alltid er like bra med supersalt, det slår Jeff (født 1963) fast i boka:
- Dundersalt, ja! Det var det første blødende ganesåret mitt!
Alf Morten (født 1962), har derimot funnet nytte i søtt godteri:
- Det var litt flørt i sånne LoveHearts da vi var unge. Vi bruker det fortsatt vi, hvis vi er litt nede i forholdet. En pakke LoveHearts er alt som trengs. Det funker det, altså. Billigere enn parterapi er det også.
I boka skriver også kjendiser om sitt forhold til godteri. Klaus Sonstad forteller om sin flause med sammenklistrede bringebærdrops og Are Sende Osen om sin favorittsjokolade, Toffee Crisp. Tor Milde røykte allerede som sjuåring, lakrissigaretter. De ble senere forbudt.
GJENKJENNELSE OG NOSTALGI er avgjørende for lesverdigheten av godteriboka. Den tar for seg tida fra 1950 og tiårene framover, en periode da NRK-monopolet og de få, helnorske godteriprodusenter sikret oss en felles hukommelse.
Dette er altså ingen bok for dagens helt unge, som til og med får godteri fra Kina. Melamin var ukjent da Freia og Nidar dominerte markedet. Men disse produsentene har gjort mange feil de også. For eksempel har de fjernet:
UFO (alle varianter) PP Isbre Bugg (i gammel pakning) Salti Sweet Mint Champagnedrops Domino Ko-jakk-kjærlighet Peppermyntedrops
EN KLASSIKER HAR DE BEHOLDT, og det er Freias melkesjokolade (produsert siden 1906).
Hvorfor det ble akkurat Freias variant som er blitt stående, skriver forfatteren ikke noe om, men viser i sitt sjokoladekapittel interessant dokumentasjon på at alle de store hadde melkesjokolader i starten. Plater som Bergene Melk, Massiv Melk og Seter Melk ble imidlertid ikke like populære. Kanskje fordi Freia var først ute, i alle fall står melkesjokoladen for 12 prosent av alt sjokoladeinntak i Norge i dag.
Sjokoladen kom forresten til Norge i 1835. Selskapssjokolade het den aller første. I begynnelsen var dette bare noe for de med penger. Slik fortsatte det lenge, fordi staten la en avgift på spisesjokolade som var 150 prosent av varens pris, det varte til 1950.
Etter dette eksploderte populariteten, og i sin sjokokulturelle gjennomgang i boka viser forfatteren at sjokladen preges av trender, den som alt annet. På 60- og 70-tallet var sjokoladene trauste og uten for mye staffasje, mens man mot 80-tallet hentet fram skum, gelé, nøtter, mandler, mint, crisp, karamell og trøffel. På 90-tallet kom fokuset på helse og kalorier også til sjokolademarkedet, og sunne sjokolader som New Energy dukket opp.
MYE GODT, altså, men boka tar også seriøst det som kalles godteri, men som ikke er det. I denne kategorien kommer alt voksengodteri, som bare spises av godterielskere når de er desperate. Vi snakker om alt med furunålsmak, kamferdrops, konfekt og muselort.
- Jeg hadde mange gamle tanter og der var det jo ikke så mye å hale. Du satt jo pent og pyntelig og ventet, og kanskje fikk du et kamferdrops. Og hvis det var honningkamfer, gikk vi jo nesten i dørken av glede, sier Mai (født 1947) i boka.
Trude (født 1974) forteller at hun forsøkte å skrape eller helle ut fyllet i mørk voksensjokolade, som ofte inneholdt spritaktig fyll.
Om det ikke en gang var voksengodteri tilgjengelig, da kunne krisegodteriet løse abstinensen hos små sukkerjunkier. Mandler, nøtter, gelépulver, Oboy, Sanasol, kakepynt, kjeks, sirup, Nugatti og C-vitaminer med appelsinsmak, kan duge, ifølge boka.
- Nypeekstrakt prøvde jeg meg på. Er man desperat, så er man desperat, sier Merete (født 1976)
- Hjemme hos meg var det Dekadin når de var tomt for kokesjokolade, gelétopper og kakepynt. Da var det opp i medisinskapet og ta Dekadin. Det var absolutt siste utvei, altså, sier Jeff (født 1963) i boka.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i
papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.