• Les også: Derfor ble de drapsmenn

- IKKE SKYLD PÅ filmene jeg ser på, musikken jeg hører på, spillene jeg spiller eller bøkene jeg leser. Jeg vil tilintetgjøre alle de jeg ser på som en skam for menneskeheten og feilgrep i den naturlige utvelgelsen.

- Dette er min krig.

Slik begrunnet 18 år gamle Pekka-Eric Auvinen ugjerningen sin før han drepte åtte mennesker i tillegg til seg selv på den videregående skolen i Jokela i Finland 7. november i fjor.

I dagens skolemassakre i Kauhajoki, den andre i Finland på under ett år, ble ifølge foreløpige meldinger ni personer drept av en gjerningsmann som trolig har fulgt Auvinens «oppskrift».

22 år gamle Matti Juhani Saari lastet i dag tidlig opp en mappe med bilder og videoer på internett.

I filmklippene og på bildene poserer Saari med våpen og viser fram skyteferdighetene, akkurat som Auvinen gjorde før Jokela-massakren.

HVORFOR GJØR disse drapsmennene slike ugjerninger?

Professor James Alan Fox lister i Los Angeles Times opp fem faktorer som han finner i nesten hver eneste skoledrapsak han har studert i USA:

• Drapsmennene har en forhistorie med frustrasjon og følelse av mislykkethet
• De gir andre skylda for å ikke ha gitt dem en sjanse
• De har mindre støtte enn vanlig fra familie og venner
• De har opplevd en stor skuffelse (kjærestebrudd, dårlig karakter, mistet en jobb)
• De har tilgang på et kraftig våpen.

SÅ MANGE SOM 75 prosent av guttene i en analyse av skoledrapsmenn fortalte andre om hva de planla i forkant av ugjerningen.

Få av drapsmennene hadde psykiske lidelser, få av dem brukte dop, men over halvparten var det som i rapporten kalles «nedtrykte og desperate».

SKYTEEPISODER PÅ SKOLER er ikke noe nytt. Så tidlig som i 1891 ble fem gutter skutt og såret da en 70 år gammel mann skjøt med hagle mot skolegården på en barneskole i New York.

Siden den gang har gjerningsmenn - ofte elever  - sjokkert verden med angrep mot skoler hundrevis av ganger. Dunblane i Skottland i 1996, Jonesboro i USA i 1998, Columbine i USA i 1999 og Erfurt i Tyskland i 2002 er blant de mest kjente hendelsene.

Så, i april i fjor, sjokkerte Virginia Tech-studenten Cho Seung-Hui verden på en helt ny måte. Cho skjøt og drepte 32 medstudenter og ansatte ved skolen.

Senere kom det fram at gjerningsmannen etter å ha drept to personer i hybelhuset sitt sendte en pakke til tv-stasjonen NBC før han gikk til skolen og fortsatte massakren.

PAKKEN INNEHOLDT en DVD med 27 videofiler, over førti stillbilder og et 1800 ord langt manifest der Cho gir det som framstår som en rasende, usammenhengende begrunnelse for det han hadde planlagt.

Et par dager etter massakren på Virginia Tech sendte NBC deler av materialet på amerikansk tv, og sjokkbølgene spredte seg utover store deler av verden.

Det siste 18 år gamle Pekka-Eric Auvinen gjorde før han gikk til skolen og drepte åtte personer, var å publisere en ferdigsnekret «pressepakke» i form av en zip-fil med tekst, bilder og video - tydelig inspirert av Virginia Tech-drapsmannen.

Auvinen la dessuten ut flere advarsel-videoer på YouTube i dagene før udåden.

I DAG FULGTE hans 22 år gamle landsmann Matti Saari sannsynligvis samme oppskrift.

Ifølge finsk politi skal Saari til og med ha vært til politiavhør så sent som i går - i forbindelse med skytevideoer han har lagt ut på YouTube de siste ukene.

Filpakken og YouTube-videoene Saari i Kauhajoki la ut på nettet så sent som i dag morges, ble kjapt snappet opp av nettkyndige brukere med en gang det ble meldt om skyting på en skole i Finland.

På chatte-liknende nettfora utvekslet de fortløpende filer og nyhetsmeldinger og diskuterte skytedramaet mens det pågikk. Noen brakte informasjon fra venner i nærområdet, andre lyttet til politiradio.

Det gikk ikke lang tid før nyhetsmedier verden over reagerte på refleks og søkte opp det samme materialet - på akkurat samme måte som da Jokela-massakren utfoldet seg for under et år siden. De finske guttene, som later til å ha levd livet sitt på nettet, brukte fildelingstjenester som YouTube og Rapidshare.

Slik fikk de spredd «budskapet sitt» til hundrevis av nyhetsmedier over hele verden på langt kortere tid.

Innen få timer etter at skytingen i Kauhajoki startet i dag, lå bildene av Matti Juhani Saari på nettaviser og tv-skjermer i store deler av verden.

I EN STOR undersøkelse av skolemassakre i USA, fant gruppen av forskere klar forskjell på volden i urbane skolemiljøer og på mindre steder. Massakre av typen vi har sett i Finland er mest vanlig på mindre steder, viser det seg. Jokela har omkring 6000 innbyggere, mens kommunen Kauhajoki har litt over 12000.

Selv om det er mer vold blant ungdom i amerikanske storbyer, har den ikke form av enslige elevers massemord og selvmord som kjenntegner de to tragediene i Finland.

Boken «Deadly Lessons; Understanding Lethal School Violence» ble gitt ut i 2002, og inneholder 6 casestudier og anbefalinger i forhold til de tragiske episodene som har traumatisert lokalsamfunn og opprørt befolkningen. Mark H. Moore var redaktør for antologien.

Halvparten av ungdommene som gjennomførte ugjerningene kom fra stabile hjem med to foreldre. Fem av åtte var flinke studenter, i hvert fall frem til 8. klasse. Bare en av åtte var en «loner» eller ensom ulv, som vi ofte sier på norsk - bare to var gjengmedlemmer. De fleste hadde venner, selv om kvalitetene på vennskapene varierte.

De fleste ble ikke antatt å være i risikosonen for denne typen voldelig adferd av de voksne rundt dem.

Småstedene som ble rammet var overraskende nok ofte samfunn med god økonomi og en høy andel sosial kapital, som i utgangspunktet var lite utsatt for vold og kriminalitet.

ET KJENNETEGN som gikk igjen i alle massakrene, var den store avstanden mellom voksen- og ungdomskulturen.

- Foreldre og lærere hadde dårlig forståelse for ungdommenes sårbarhet i møte med sosiale endringer i lokalsamfunnet, skriver forskerne.

Voldsmennene ga ikke minst uttrykk for intens bekymring for sin sosiale status på skolen og blant jevnaldrende. De følte sterkt behov for å beskytte seg mot fysisk og psykisk mobbing og ydmykelse.

Selv om de unge hadde hintet om hva som ville komme, hadde de voksne rundt dem ingen anelse om problemene deres, og om deres nærmest universelle forestilling om at de ikke så noen utvei.

- Den sosiale dynamikken i ungdomsmiljøet var nærmest totalt skjult for de voksne, skriver forskerne.

DET ER NÆRMEST UMULIG å identifisere sannsynlige gjerningsmenn på forhånd, konkluderer rapporten.

Men et problem er at ungdommene hadde så lett tilgang til våpen.

Det er sentralt å overkomme gapet mellom ungdommene og de voksnes tilværelse, og være mer oppmerksomme på de statusproblemene som får så stor betydning hos unge, mener forskerne i sin konklusjon.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.