NHL-LAGENE Pittsburgh Penguins og Ottawa Senators står oppstilt på to rekker i Globen Arena utenfor sentrum av Stockholm. Det er svære karer med røde og hvite drakter. Mellom lagene står en ung kvinne på en rød løper, som er lagt oppå den speilblanke isen. Hun synger: «Oh, say does that star-spangled banner yet wave. O?er the land of the free and the home of the brave.» Rundt oss står 14 000 svensker og nynner med. Like etterpå fyller en dyp amerikansk stemme høyttaleranlegget. Han bruker et halvt minutt på å fortelle at det som tilskuer er en viss sannsynlighet for å bli truffet av pucken. Etterpå dundrer orgelmusikken ut mot oss. Den kalde krigen mellom pingvinene og senatorene kan begynne.

DET ER ANDRE GANG National Hockey League, verdens beste liga, som består av 24 amerikanske og seks kanadiske lag, serieåpner i Europa. Første gang var i London i fjor. I år er det Penguins mot Senators over to kamper i Stockholm, og New York Rangers mot Tampa Bay Lightning i Praha. Det er show sånn bare amerikanerne kan det. Vi sitter i Globen med det offisielle programmet foran oss. På side ni skriver sjefen over alle sjefer i NHL, Gary Bettman, at åpningen i Europa er en måte å takke kontinentet for alle de gode spillerne opp gjennom åra. «It's appropriate to return the favor — at least in a modest way — by showcasing National Hockey League action in Europe.» Han nevner ikke dollarene. Han nevner ikke markedskreftene, de enorme inntektene NHL kan få gjennom tv og reklame, hvis interessen øker i Europa. Han nevner ikke konkurransen med oljebjørnen i øst, den nystartede KHL (Kontinental Hockey League), med lag fra Russland, Kasakhstan, Latvia og Hviterussland. Og han nevner ikke at det kan bli aktuelt å starte opp NHL-lag i Europa.

PENGUINS' NUMMER 87 går fram for å ta droppen. Det er Sidney Crosby, gutten som har NHL-framtida på sine skuldrer. Fenomenet Crosby. Spilleren som i en alder av 16 år fikk høre av selveste Wayne Gretzky at «skal noen slå poengrekordene mine, så må det være denne gutten». Crosby er tidenes yngste kaptein i NHL. Han er den eneste tenåringen som har vunnet poengstatistikken. Han ble kåret til ligaens beste spiller som 19-åring. Han er førstevalget hvis Reebok eller Gatorade trenger et fjes til en reklamefilm. Sidney Crosby er hockeyens Lionel Messi og Cristiano Ronaldo — til sammen.

Kampen er i gang, og det tar ikke mange sekundene før Globen eksploderer. Penguins tar ledelsen etter bare 40 sekunder, etter en ekstrem nervøs åpning av Senators. Dette blir et fyrverkeri. Som lovet.

TRE TIMER SEINERE: Sidney Crosby sitter foran et samlet pressekorps. Ved siden av ham sitter en annen unggutt, Tyler Kennedy. De ser litt utilpass ut. Det kommer spørsmål om kampen. De svarer at det var viktig å få en god åpning, og at de nå må bygge videre. En engelsk journalist spør hvordan det var å spille seriekamp på et annet kontinent.

— Jeg synes ikke det føltes så rart. Vi har ikke de samme rutinene her som hjemme, så vi måtte fokusere enda sterkere på hva vi skulle, sier Crosby.

Etterpå, mens Senators? svenske, Daniel Alfredsson, overfalles av den lokale pressen, går vi sammen med en amerikansk journalist til Pittsburghs garderobe. Hun heter Shelly Anderson og jobber for Pittsburgh Post-Gazette. Vi lurer på hva amerikanske fans synes om at laget deres reiser rundt halve jorda.

— Reagerer de som Premier League-fans gjorde, da noen foreslo at en runde skulle spilles i utlandet?

— Nei. I NHL har lagene 41 hjemmekamper, så det gjør dem ikke noe å gå glipp av én kamp. De synes tvert imot det er spennende at laget deres har fått denne muligheten. De fleste av dem følger nok kampene på tv, sier Anderson.

TILBAKE TIL ISEN. Jevgenij Malkin, 22-åringen som ifølge dem som kan det er nesten like god som Crosby, stjeler pucken da Penguins er i undertall. Han setter fart og rundlurer Senators' keeper. Ikke lenge etter utlikner Dany Heatley for Senators. Han får pucken like foran buret til Marc-Andre Fleury, tar seg tid og plasserer den i nettaket. Ut av høyttalerne dundrer «The heat is on», mens Senators-spillerne jubler. Svenskene på tribunen jubler de også. De er vant til bra hockey fra «Elitserien», men dette er ikke bra hockey, det er hockey på aller høyeste nivå.

I GARDEROBEN til Penguins lukter det leggskinn og svette kropper. Hver spiller har fast plass, med navn og nummer skrevet inn på en plakett over seg. På den ene står det «Pittsburgh Penguins: Satan». Den slovakiske spilleren med Miroslav til fornavn, har litt av et etternavn, det uttales visstnok «Shartan». Like bortenfor sitter Sidney Crosby og prater med Penguins? pressetalsmann. Unggutten smiler mens mikrofoner og diktafoner blir trykket opp i ansiktethans. Han har kanskje ikke fått med seg at en amerikansk journalist skrev at han «har personlighet på linje med en pappeske». Tv-kanalene fyrer løs med taktikkspørsmål. De lurer på hvordan han tror keeper Fleury vil klare seg denne sesongen. Om han tror de nye spillerne trenger tid på å tilpasse seg laget. En finsk journalist spør hvordan han tror det blir å møte Senators' Jarkko Ruutu. Crosby svarer så godt han kan. Han er vant til dette, men legger ikke sjela si i svarene. Her er det mange selvfølgeligheter. En amerikansk journalist spør hva som har vært høydepunktet i Stockholm.

— Jeg synes museet vi dro til, Vasa, var «pretty cool». Og så har det vært bra å henge med gutta på laget og bli kjent med de nye spillerne, sier Crosby.

En annen amerikaner spør om superstjernen synes uka har levd opp til forventningene i forhold til hva NHL betyr for svenskene.

— Etter hva jeg har sett av fans i byen og her i arenaen, tror jeg det. Folk synes det er kult at vi er her.

— Er fansen her som hjemme? spør amerikaneren.

— Ja, de er omtrent like. De spør om de kan få autografen, sånn som hjemme.

Vi lurer på hva Crosby tenker om at NHL kan utvides til Europa.

— Blir ikke det mye reising?

— Jeg synes absolutt man bør se på det. Hvis det blir aktuelt med NHL-lag i Europa, så tror jeg det har mye å si hvor mange lag det blir og hvor mye tid vi må tilbringe her. Men det er selvfølgelig noe de kommer til å vurdere, sier han til Sportmagasinet.

— Men tror du europeerne har den samme sulten etter hockey som i Nord-Amerika?

— Jeg tror det. Jeg mener, begge kampene her i Stockholm er utsolgt, og det var utsolgt da vi spilte treningskamp mot Jokerit i Helsinki, så jeg tror det. NHL i Europa er definitivt noe man må se på.

— Føltes kampen mot Senators som en «ordentlig» NHL-kamp?

Crosby ser ned på skøytene sine et øyeblikk.

— Ahmm, det var nok litt annerledes. Vi merket at vi var et annet sted enn vanlig, men hockeyen var den samme. Det føltes som en ordentlig kamp på grunn av den gode atmosfæren.

DET ER IKKE TVIL om at det går bra i NHL for tida, man flytter ikke fire kamper til Europa hvis ikke økonomien er god. Men det er ikke mange år siden en del trodde eventyret var over for godt. NHL ble nemlig utsatt 2004/05-sesongen, da spillerorganisasjonen NHLPA ikke ville godta ligaens forslag til en ny lønnsstruktur. Etter 310 dager, 13. juli 2005, ble partene enige slik at 2005/06-sesongen kunne spilles som vanlig. Forskjellen var at det ble innført tak på hvor mye de samlede lønningene i et lag kunne være, og hvor mye en enkeltspiller kunne tjene. Disse takene har økt hver sesong siden, og de beste spillerne tjener nå rundt ti millioner dollar. I pausen er vi blitt lovet et møte med en av direktørene i NHL. Han møter oss med et fast håndtrykk På kortet han gir oss, står det «Kenneth M. Yaffe, Senior Vice President Business Affairs, National Hockey League». Han ser ut som det vi forbinder med en typisk vellykket amerikaner.

— Kenneth, er følelsen i NHL at dere endelig er «back on track» etter streiken i 2004/05-sesongen?

— Definitivt. Vi har sett en enorm vekst på alle områder etter streiken. Flere tilskuere, flere tv-seere og bedre distribusjon, flere livekamper, flere unike internettbrukere. I tillegg, hvis du ser på nøkkeltall i organisasjonen vår, forteller de at vi driver fornuftig. Det gjør heller ingen ting at vi har flere unge stjerner, som Sidney Crosby og Jevgenij Malkin.

— Hva i all verden er det dere driver med i Sverige?

— He-he, godt spørsmål. Som du sikkert vet, så kommer over 30 prosent av spillerne i NHL fra Europa. Vi har jo til og med hatt noen nordmenn. I hvert fall, når så mange av spillerne våre er europeiske, er naturligvis interessen for NHL stor her borte. Dette er en av mulighetene vi har til å gi fansen live NHL, og ikke bare tv-kamper og videosnutter på nettsida vår. Det å spille betydningsfulle kamper her borte viser at vi mener alvor.

— Er dette første steg mot europeiske «franchises»?

— Nei, nei, overhodet ikke. Dette handler om å vise europeerne ordentlige NHL-kamper. Vi blir spurt ofte om det er aktuelt med en europeisk NHL-divisjon, men det ligger ikke i planene våre for den nærmeste framtid. Dette arrangementet handler bare om det du ser, og det er bra hockey.

KAMPEN STARTER igjen, og vi får en assosiasjon til hockeyfilmene vi har sett på tv. Hver gang spillet stopper, spilles gamle slagere over høyttalerne. Publikum klapper med. 80-tallsbandet Opus sin låt «Life is life», funker tydeligvis fortsatt bra som stemningsskaper. Men selv om disse stoppene i spillet gir både publikum og spillere muligheten til å trekke pusten, går mange av svenskene på tribunen fort lei. Tre ganger i løpet av første periode blir spillet stoppet, slik at tv-kanalene kan vise reklame. Bak oss overhører vi en samtale mellom en far og sønn på rundt ti år, som tydeligvis vil ha mer action:

Sønnen: — Jeg vil se en fight, et slagsmål!
Faren: — Vil du heller se et slagsmål enn et mål?
Sønnen: — Ja.
Faren: — Vil du heller se et slagsmål enn to mål?
Sønnen: — Ja.
Faren: — Vil du heller se et slagsmål enn fem mål?
Sønnen: — Ja, jeg vil heller se et slagsmål enn hundre mål.

Dette er noe NHL vet å spille på. Slåssing er lov, så lenge bare to spillere er involvert. På nettet ligger det timevis med videoer av hockeyspillere som hamrer løs på hverandre. Tv-kommentatorene brøler av lykke under slåsskampene. På tv-skjermene kommer det opp informasjon om hvem som slåss, og hvor mye de veier og hvor høye de er. Under en seriekamp sist sesong, der en spiller banket en annen så blodet rant, sa den ene kommentatoren til den andre: «Hehe, håper det ikke sprutet opp på deg.»

VI GÅR TILBAKE til Kenneth Yaffe i NHL.

— Følger dere med på utviklingen i den russiske ligaen, KHL?

— Du kan ikke sammenlikne NHL og KHL. Vi har 90 års historie og de har ett års historie. Du kan ikke sammenlikne kvaliteten på spillet heller. Egentlig er det positivt at det investeres i KHL, og at den blir bedre, fordi det bringer mer interesse og kvalitet til hele sporten. Men vi liker ikke måten de gjør ting på. Vi liker ikke hvordan de jobber med spilleroverganger og vi er ikke særlig fornøyde med samtalene vi har hatt med dem om akkurat det. Men når det er sagt, så ser vi ikke på KHL som en trussel. Vi håper bare de respekterer kontraktene vi har med våre spillere, og at de jobber sammen med oss for å, du vet, få hockey til å vokse som en global idrett.

— Er det virkelig ingen trussel at de har masse oljerubler i ryggen?

— De fokuserer på å promotere hockey i Russland, ikke noe annet sted. Det tror jeg de gjør lurt i, fordi russisk hockey har vært preget av dårlig ledelse og dårlig kvalitet lenge.

— Men det har vært spekulert i at NHL og KHL vil kjempe om det vesteuropeiske markedet?

— Vi er ikke her for å sette ei påle i jorda og si at Europa er vårt. Verken vi eller russerne eier dette kontinentet. Vi ønsker bare å promotere NHL. Jeg har en mistanke om at hvis det hadde kommet to KHL-lag istedenfor to NHL-lag til Stockholm, så ville ikke interessen vært like stor. Men, hva vet jeg?

Yaffe smiler. Men etter neste spørsmål blir han mer alvorlig.

— Kanadiske medier har spekulert på om Wall Street-kollapsen kan forårsake en NHL-kollaps, siden mange klubbeiere er avhengige av oppsparte midler for å klare eventuelle tap. Bekymrer det deg?

— Jeg har ikke tro på en kollaps, men jeg mistenker at når hele det globale finansmarkedet blir satt tilbake, vil det få en effekt på all business, også vår.

KAMPEN ER NESTEN over, men like før slutt utlikner Senators til 3—3. Det blir fem minutter sudden death, og hadde ikke publikum fått det de betalte for med seks mål, får de det i hvert fall 24,2 sekunder før kampen går til straffekonkurranse. Tyler Kennedy får pucken til venstre, foran Senators? mål, beholder farta og banker til i lengste kryss. Penguins vinner på den aller deiligste måten. Spillerne tar av. De jubler i en svær klynge på midten. På tribunen klapper svenskene. De er tilfreds med hockeyen, men mange av dem er skuffa fordi hjemmefavoritten Daniel Alfredssons lag ikke vant.

SHERATON HOTELL: Her bor Penguins. Utenfor står en gjeng med autografjegere. De er voksne nesten alle sammen. De har store permer med andre autografer i. En av dem ser på klokka. Han vet at Penguins var ferdige i Globen for en halvtimes tid siden. Nå bør de være her snart. En gutt i tiårsalderen kommer gående ved siden av faren sin. «Crosby 87», står det på ryggen hans. Han peker på inngangen til ho tellet. Faren nikker. Snart bør «Crosby 87» og lagkameratene være her.

Dagen etter drar vi tilbake til Globen, til ny kamp mellom pingvinene og senatorene. Fra avstand er Globen så spektakulær som Oslo Spektrum er kjedelig. Arenaen er bygget som en diger kule, og kan sees fra store deler av Stockholm. For andre kveld på rad skal 14 000 svensker stues sammen i kjempekula for å høre nasjonalsanger, bli pumpet fulle av reklame og se to av verdens beste hockeylag.

I VIP-området inne på arenaen treffer vi Damion Potter, som er kommunikasjonssjef i tv-kanalen ESPN (Entertainment and Sports Programming Network) for Europa, Afrika og deler av Asia.

Han forteller at sports-tv-kanalen NASN (North American Sports Network) er kjøpt opp av ESPN, og skal bytte navn til ESPN America i februar. Dette er passende nok timet med Super Bowl. Han forklarer hvorfor åpningen i Europa er viktig for kanalen.

— NASN viser både amerikansk fotball, baseball, basket og Nascar, men nå er vi her for å jobbe tettest mulig med NHL. Du vet, markedet er stort i Europa. Hockeyinteressen er stor i land som Sverige, Finland, Tsjekkia, Slovakia og Russland. Hvis du ser rundt deg her i Globen, vil du se NASN-logoen over alt, og budskapet vårt er at det er ingen som viser mer NHL i Europa enn oss.

Han viser til at selskapet nå har 14 millioner abonnenter i Europa, i motsetning til 35 000 i 2002. Veksten i Potters tall høres kanskje ut som ren magi, men de er fakta. Også sjefen hans, Russell Wolff, en av direktørene i ESPN, vil snakke om det enorme potensialet i det europeiske markedet.

— Vi gjør det vi kan for å promotere NHL i Europa. Vi vet at nordamerikansk hockey har vært populært her lenge, men mener potensialet er enda større. Når disse menneskene får oppleve verdens beste hockey på nært hold, vil de ha mer, sier han.

KAMP NUMMER TO mellom Penguins og Senators blir langt kjedeligere enn den dagen i forveien. Riktignok var ikke de fleste av tilskuerne her i går, men selv om de tydelig er glade for å se Crosby, Malkin og Alfredsson, tar kampen aldri helt av. I andre periode vises NHL-sjefen Gary Bettman på storskjermen. Det bues fra tribunen, og på skjermen vises raskt noe annet. Bettman er lite populær blant supporterne, ettersom mange mener han hadde hele skylda for streiken for fem år siden, og at han ikke alltid vil sportens beste. Det har tydeligvis svenskene fått med seg. På isen har Ottawa noe overraskende gått opp til 2—0. Sidney Crosby er forbanna over at Penguins ikke har klart å utlikne i overtallsspillet. Da rekka hans går av isen, slår han kølla flere ganger i gulvet og kaster den fra seg bak benken. En kar i Penguins- troppen plukker opp kølla bak Crosby og holder den klar helt til neste gang 21-åringen skal utpå isen. Like etter, under et av de mange stoppene i spillet, ruller en Reebok-reklame over storskjermen. Hovedperson: Sidney Crosby. Vi hører stemmen hans mens han går ut på isen der oppe på skjermen: «The uniform says a lot about you, it can say that you've made it, or that you're on your way. But where you end up is entirely up to you».

Kampen ender 3—1 til Senators. Lagene vinner altså én kamp hver på to dager. På pressekonferansen er det Senators? superstjerne og tomålsscorer Dany Heatley som er mannen i fokus. Like etter får svenskene snakke med «sin egen» Daniel Alfredsson. Han blir spurt om den stående applausen han fikk av hjemmepublikummet før han gikk av isen.

— Det var fint. Da vi ledet 3—0 mot slutten, kunne jeg unne meg noen sekunder til å ta inn den gode atmosfæren. Det kommer jeg aldri til å glemme.

LIKE ETTER treffer vi NHL-direktøren Kenneth Yaffe på nytt.

— Er du fornøyd med at dere valgte Stockholm?

— Absolutt. Vi solgte jo ut kampene her på et blunk. Og stemningen har vært fantastisk.

— Så vi kan regne med å se NHL i Oslo om ett år?

— Ha-ha, Oslo? I love Oslo.

pmt@dagbladet.no