(Dagbladet.no) Folkehelseinstituttet publiserer i dag resultatene i rapporten «Forsinket språkutvikling», basert på data fra «Den norske mor og barn undersøkelsen».

22 509 barn har deltatt i undersøkelsen. Spørreskjemaer ble fylt ut av mødre da barna deres var 18 måneder gamle og på nytt da de hadde fylt tre år.

—?Det store datamaterialet gir oss en unik mulighet til å se på forløp over tid når det gjelder barns språkutvikling, og til å forstå hvordan språkkompetanse og utviklingsforsinkelse henger sammen med mestring og kompetanse også på andre områder, sier forsker og psykologspesialist ved Folkehelseinstituttet Synnve Schjølberg.

I rapporten heter det:

«Blant barn som går i barnehage er andelen med forsinket språk lavere enn blant barn som passes hjemme. Det er også en større andel av barna som går i barnehage som snakker lange og sammensatte setninger.»

Folkehelseinstituttet konkluderer med at disse funnene i liten grad påvirkes av sosiale forhold:

Uavhengig av foreldrenes utdannelsesnivå, inntekt og morsmål har barnehagebarn bedre språkutvikling enn andre barn.

—?Språket er verktøyet vi erobrer verden med og fundamentalt for all læring. Når et barn ikke klarer å inngå i en slik arena for læring, fører det til risiko for en skjev utvikling også på andre områder, sier prosjektleder Synnve Schjølberg.

Aggressiv
—?Språk og språkkompetanse henger sammen med blant annet motoriske problemer og uro, sier Schølberg.

—?Ut fra det vi har til nå, kan man si at guttene som har en forsinket språkutvikling, ofte også har vansker med motorikk og aggresjon. Mens jentene som har en forsinket språkutvikling, ofte er preget av overaktivitet og uoppmerksomhet, sier hun.

—?Det forskes mye på barns språkutvikling, men det unike her er det store antall barn vi kan følge over tid. Det er flere spørsmål som vi nå må følge videre, for eksempel hvem som også seinere får lese- og skrivevansker og emosjonelle vansker. Motorikk og språk henger ofte sammen. En stor gruppe av barn som har språkproblemer, har ofte motoriske vansker, men ikke alle, sier Schjølberg. Rapporten viser:

67 prosent av treåringer som passes hjemme er i stand til å snakke i lange og sammensatte setninger mot 76 av treåringer i barnehagene.

Ni prosent av hjemmeværende treåringer har forsinket språk mot fire prosent av treåringer som går i barnehage. Forskerne definerer forsinket språk hvis treåringer bare er i stand til å bruke to-tre ord i setningene sine.

Fattigdomsgrensa
I studien har forskerne delt barna i grupper etter foreldrenes inntekt, utdanning og morsmål.

Den største forskjellen i språkutvikling mellom barnehagebarn og hjemmeværende barn kom til syne hos familier med inntekt ned mot fattigdomsgrensa.

Her snakker 76 prosent av barnehagebarna sammenhengende setninger mot 56 prosent av de hjemmebarna.

Barn hjemme med mødre med minst utdanning, det vil si fullført ungdomsskole, er den gruppa som har høyest prosentandel forsinket språk (22 prosent). Blant disse treåringene er bare halvparten i stand til å uttrykke seg i lange og sammensatte setninger.

Situasjonen er langt lysere for barnehagebarn av mødre på det laveste utdannelsesnivået. Da synker andelen med forsinket språk til 11 prosent, mens andelen med evne til å snakke i lange og sammensatte setninger øker fra 50 til 67 prosent.

I rapporten slår forskerne fast at forskjellen mellom språket til barn som passes hjemme og i barnehage er størst i familier med lavest utdanning og minst for familier med høyest utdanning.

Internasjonalt
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell mener rapporten understreker betydningen av gode barnehagetilbud til norske barn og bør være et sterkt innlegg i kontantstøttedebatten.

—?Man finner ikke et bedre bevis for at barnehagereformen er den viktigste investeringen for økt kunnskap. Språk er grunnlag for all læring. Det er bra for alle barn å gå i barnehage, men det gir særlig klare utslag for barn fra familier med lav utdanning, lav inntekt og et annet morsmål enn norsk.

—?Funnene i denne rapporten er i tråd med internasjonal forskning på feltet, sier kunnskapsminister Solhjell til Dagbladet.

Enhetsleder Elin Ødegård ved Sofienbergparken barnehage i Oslo synes rapporten er gledelig.

—?Barnehagen er en stor vinning ikke minst for barn fra familier med andre morsmål, sier hun.