(Dagbladet.no): «Å gjøre norsk litteratur søkbar gjennom Google, er trolig noe av det smarteste forlagene kan gjøre for å hegne om den norske kultur- og språkarven», skrev jeg i en kommentar til lanseringen av Google Book Search for omtrent et år siden.

Det mener jeg fortsatt. Men er det sunt for litteraturen, forfatterne, forlagene og bokleserne at et kommersielt selskap blir enemektig forvalter av det eneste digitaliserte verdensbibliotket?

Google har satt seg fore å gjøre hele verdenslitteraturen søkbar på nett, og tok et langt skritt mot målet da det ble kjent at Google har inngått et forlik med amerikanske forlag og forfattere. Google betaler 125 millioner dollar til den amerikanske forleggerforeningen og forfatterforeningen, og forplikter seg til å opprette et register over bokrettigheter, kalt Book Rights Registry.

FORLIKET vil blant annet gjøre det mulig for Google å digitalisere og tilgjengeliggjøre millioner av bøker som fortsatt er beskyttet av opphavsrett, men som i dag ikke lenger er tilgjengelige i bokhandlene.

Her snakker vi om den kanskje mest omfangsrike virkeliggjøringen til nå av Wired-redaktør Chris Andersons businessteori om den lange halen.

Forliket åpner både en ny forretninsgmodell for salg av bøker som fortsatt er under opphavsrett, et nytt forretningsområde for Google og et nytt vindu mot litteraturen for alle boklesere.

SOM VANLIG LESER vil du bli eksponert for annonser, eventuelt vil du også måtte betale for å lese en bok dersom forfatteren ønsker det slik. En abonnementsordning gir høyskoler, universiteter og andre organisasjoner fri tilgang, og på samme måte kan amerikanske biblioteker gi alle brukere full aksess til samlingen.

Da jeg intervjuet Jens Redmer, Europasjefen for Googles bokprosjekt, i fjor, var meningene svært delte om prosjektet i det norske littærere miljøet. Trond Andreassen, generalsekretær i Norsk Faglitterær Forfatterforening (NFF) og president for den europeiske forfatterføderasjonen med 55.000 medlemmer, var skeptisk:

- Google er en del av den amerikanske kulturimperialismen, sa han blant annet.

FORFATTEREN Eirik Newth mente at manglende handlekraft i bokbransjen, bibliotekvesenet og det offentlige kanskje var et større problem:

- Mens Google digitaliserer verdenslitteraturen, diskuterer de norske aktørene hvem som skal oppnevne utvalget som skal planlegge seminaret som skal drøfte lokaliseringsproblematikken knyttet til et eventuelt nasjonalt digitalt bokdepot, sa Newth til Dagbladet.no for et år siden.

I bloggen sin skriver Newth at det er mye positivt å si om den nye avtalen Google har fått på plass denne uka. Men han ser også problematiske sider:

...med dette har den amerikanske bokbransjen bundet seg opp til ett enkelt firma og dets tekniske løsning for all overskuelig framtid, istedenfor å utvikle åpne standarder og kontrakter for tilgjengeliggjøring av bøker på nettet. Den samlede digitale backlisten står og faller med Googles skjebne, om man vil, skriver Newth.

Noe tilsvarende skrev jeg sist debatten om Googles bokprosjekt var oppe. At Google er en kommersiell aktør, gjør det viktig med et parallelt, norsk digtaliseringsprosjekt i offentlig regi. Det samme gjelder selvsagt i global skala.

SELV OM GOOGLE er et selskap med filantropiske ambisjoner og sterke forsikringer om at mottoet «don't be evil» skal etterleves, er det nå engang slik i et børsnotert globalt konsern at ledelsen først og fremst er ansvarlig overfor styre og aksjonærer, ikke overfor den litterære verdensarven. De siste ukens finanskollaps og lærdommen fra dot com-sprekken i 2000 viser at selv den mektigste kjempe kan vise seg å ha leirføtter.

Det betyr ikke at forlegger- og forfatterforeninger i Norge og andre land ikke bør følge det amerikanske eksempelet. Google Books kan vise seg å bli en fantastisk tjeneste, og bokbransjen har lite å vinne på å stå utenfor.

SPØRSMÅLET er hvem som skal lage den ikkekommersielle backupen til Googles verdensbibliotek. Bokbransjen selv har ikke kompetanse, ressursser eller handlekraft til å gjennomføre noe slikt.

Kanskje noe å ta tak i for Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales?