NEW YORK (Dagbladet): Den 11. september 2001 var Lawrence Wright egentlig på vei bort fra journalistikken og over i filmbransjen. Men så kom terrorangrepet på New York rullende over TV-skjermene. Det minnet ham ubehagelig mye om plottet til filmen «The Siege». En film som han selv hadde skrevet manus til noen år tidligere. Boka han så skrev, «al-Qaida og veien til 11. september», står heller ikke tilbake for en thriller verken i dramaturgi og persongalleri.

Jeg hadde flaks som forfatter, forklarer Wright på en kaffebar i Greenwich Village, Manhattan.

Like etter 11. september leste jeg alle nekrologene, og fant John O?Neill. Han var FBIs antiterroristsjef i åra før 11. september, så ble han sikkerhetssjef for World Trade Center og døde i angrepet. Det slo meg hvor ironisk det var at han ikke fikk tatt bin Laden, men bin Laden endte med å ta ham. O?Neill var den første personen jeg begynte å skrive om. Da ante jeg ikke at han var en så fargerik og fascinerende karakter. Jeg visste heller ikke om han var en helt eller en skamplett, men jeg trodde at gjennom hans historie kunne vi forstå mye om hvorfor vi feilet i å avverge 11. september.

— I boka framstår kommunikasjons-svikten mellom etterretningsbyråene som et stort problem?

— De kunne ha stoppet angrepet, og jeg tror de ville greid det — om CIA hadde vært villig til å dele informasjon med FBI. Vi feilet på grunn av institusjonelle motsetninger og personlige uoverensstemmelser. Mike Scheuer, sjefen for CIAs Bin Laden-enhet, hatet O?Neill intenst. Da han vitnet for kongressen for et par måneder siden, sa han at den ene gode tingen som kom ut av 11. september var at O?Neill ble drept.

— Er tilstandene bedre nå?

— Den virkelig nyttige tingen som har skjedd, er etableringen av National Counterterrorism Center. Der møtes medlemmer av alle de 16 etterretningsbyråene og deler informasjon. Men vi har også feilet på et viktig område. En av heltene i boka mi er Ali Soufan, som var en av åtte arabisktalende FBI-agenter den 11. september. I dag har de ni. Vi trenger kompetente folk i felten, og det er der vi ikke strekker til. Vi har bare ikke de folkene som kjenner kulturen og språket i de landene hvor al-Qaida blomstrer.

— Fordi de regnes som en sikkerhets- risiko?

— Nettopp. Jeg tviler på at Ali Soufan kunne fått seg en jobb i FBI nå, på grunn av sikkerhetsparanoiaen i systemet. Noe som er ironisk, siden ingen kom nærmere å avverge 11. september enn ham.

— I boka di tiltror du enkeltindividene stor innflytelse på historien?

— Du kan ikke skrive historien om den perioden uten å se på de bemerkelsesverdige individene som er involvert. Jeg tror ikke al-Qaida kunne eksistert uten bin Laden. Det var hans visjon, hans penger, hans mystikk som sto bak. Islam og Vesten styrte mot konflikt, men vi kunne like gjerne fått en annen person, en Anti-bin Laden, som kunne helbredet konflikten.

— Flere av folkene du skriver om virker preget av seksuelle hemninger, tror du det er en reell faktor?

— Vel, la meg først si at jeg ikke mener å skjære alle muslimske land over en kam, de er veldig forskjellige. Men en ting jeg observerte i Saudi-Arabia var at unge menn der vokser opp strengt segregert, de eneste kvinnene de møter er mødrene og søstrene sine. Så de er ikke sosialisert — en stor del av å vokse opp for unge gutter er å lære seg å forholde seg til jenter. Saudi-Arabia er en ekstremt eksempel, men det er også kilde til mye radikalisme. Jeg tror fundamentalisme innen alle religioner ofte strever etter seksuell renhet. Og å gi seg over til ekstremisme er en måte å kanalisere all den energien som ikke har noe annet sted å gå.

— Har Bin Ladens plan lyktes, ved å lure motstanderne inn i Afghanistan og Irak?

— Om du leser al-Qaidas egne memorandum og dagbøker, innrømmer de at omtrent åtti prosent av medlemmene ble tatt til fange eller drept i november og desember 2001. Lederne var spredt og uten midler. Al-Qaida var i en zombietilstand. Det var krigen i Irak som gjenopplivet dem. Men 11. september var også en stor tabbe for bin Laden. Organisasjonen hans ble knust. Og mange muslimer mener dessuten at bin Ladens angrep krenket visse prinsipper som skal respekteres ved jihad. Han drepte uten å ta hensyn til nasjonalitet, han drepte sivile, kvinner og barn, bruken av selvmordsbombere — alle de tingene er veldig kontroversielle.

— Nå er mange spente på president-valget, tror du det vil få stor betydning?

— Obamas budskap om håp og forandring gir gjenlyd blant muslimer verden over. Men konfliktene i Israel/Palestina og Kashmir er dypt strukturelle problemer som Obamas vinnende personlighet ikke har noen innflytelse på, så jeg tror vi kommer til å få se en bølge av forventninger etterfulgt av skuffelse.

— Hvor viktig tror du det er å fortsette å lete etter bin Laden?

— Det er ingen tvil om at al-Qaida gjenoppbygger seg selv i stammeområdene i Pakistan, og USA har en rett og en plikt til å forsvare seg selv. På den andre siden mener mange folk i den amerikanske etterretningstjenesten at, vel, al-Qaida er et irritasjonsmoment, men Pakistan er den virkelige faren. Det er et land med 170 millioner muslimer, et land med atomvåpen, og det kan falle fra hverandre. Om vi går inn og invaderer stammeområdene for å få tak i bin Laden kan vi miste ham uansett. Og resultatet kan være at vi destabiliserer Pakistan. Så vi må fange bin Laden, vi må bare gjøre det på den renest mulige måten.

— Men hvordan kan man unngå at han blir en martyr?

— Her er mitt forslag til CIA: Om dere fanger bin Laden, så ikke drep ham, det er det han vil. Det vil befeste hans ettermælet for alltid. Ta ham heller ikke til USA og still ham for retten, og for guds skyld, send ham ikke til Guantánamo. Send ham først til Kenya hvor han i 1998 detonerte ei bombe foran den amerikanske ambassaden som drepte 211 mennesker og blindet mer enn 150 i glasstormen som fulgte. La ham sitte i en rettssal i Nairobi og fortelle 150 blinde afrikanere at han bare angrep det som et symbol for amerikansk makt. Så kan dere ta ham til USA. Men ikke stopp der. Ta ham til London, Bali, Madrid, Casablanca, Istanbul. Og ta ham et siste sted. Ta ham hjem. Ta ham til Saudi-Arabia hvor hundrevis av fremmedarbeidere og saudiarabere har blitt drept av al-Qaida, og hvor han vil bli prøvd under Sharia-lov som er den eneste han og hans etterfølgere vil respektere.

— Hva er planene dine nå framover?

— Jeg skriver på et teaterstykke og jobber med en ny film for Ridley Scott.

— Hva skal den handle om?

— Sivilisasjonens endelikt, sier Wright og smiler.

— Jeg håper den ikke viser seg å bli like profetisk som den forrige jeg lagde.

Bår Stenvik er journalist. Denne artikkelen er skrevet for Ideer-spalten i papiravisa.

• Lawrence Wright kommer til Norge i dag for å lansere den norske utgaven av boka si. Han foredrar på Litteraturhuset i Oslo i dag og på Nobelinstituttet i Oslo i morgen.