I DAG TIDLIG klokka 10 møttes Dagbladet.nos USA-eksperter til debatt om nattas historiske presidentvalg.

I panelet satt Anders Romarheim og Michael Mayer fra Institutt for forsvarsstudier, mediekritiker, skribent og McCain-tilhenger Jan Arild Snoen og Lisa Cooper som er medlem av Democrats Abroad i Norge.

Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen ledet debatten.

Ekspertene tok for seg hvordan Barack Obamas USA kommer til å se ut, og snakket om alt fra Irak-krigen til Sarah Palins fjollete framtreden.

Dessuten svarte de på utvalgte spørsmål fra Dagbladet.nos lesere.

I VIDEOVINDUENE øverst i saken kan du se klipp fra debatten - eller hele den drøye halvtimes seansen.

Demokraten Lisa Cooper åpnet med å fortelle at hun er stolt og veldig begeistret over nattas valgresultat:

- Martin Luther Kings drøm er gått i oppfyllelse. Mange trodde USA kunne velge en kvinne, men ikke en svart mann. Verden lærte Obama å kjenne, og fikk vite hva han sto for.

McCain-tilhenger Jan Arild Snoen benektet at han hadde konvertert i løpet av natta:

- Men det er ikke så vanskelig å glede seg sammen med demokratene og de fleste amerikanere over at en viktig barriere er brutt. Likevel kan brobyggingen begge kandidatene har snakket om i natt, godt vise seg å være bare talemåter. Nå har demokratene ganske god kontroll over Kongressen og vil i stor grad kjøre sin egen linje. Men de har ikke full kontroll, og er avhengige av et visst samarbeid med republikanerne. Det vil være gunstig for Obama å utnevne en republikaner eller to og strekke ut en hånd.

OM OBAMA SOM PRESIDENT:

Mayer: - Dette er en fin anledning til å se på noe nytt i amerikansk politikk og legge det gamle bak seg. Obama kan skape enighet og forening i landet, men helt konkret kan man ikke se at det kommer store politiske forandringer sånn over natta. Han er ganske bundet av finanskrisen, to kriger og klimautfordringene.

Romarheim: - Det er veldig store forventninger til Obama i Europa, og nå har vi fått en president som evner å tale til det europeiske publikum. Mulighetene for samarbeid er større enn tidligere. Vi europeere kommer til å være litt mer medgjørlige. Tidligere har det i Europa vært en innenrikspolitisk gevinst i å si nei til Bush, nå kan dette snu. Det vil være kostbart å snu ryggen til USA under Obama. Jeg tror han har en genuin sjanse til å forbedre forholdet til både Europa og verden.

Snoen: - Det ligger godt til rette for et bedre forhold mellom Europa og USA gjennom USA-vennlige ledere som Merkel, Sarkozy og Berlusconi. En vanskelig test vil bli Obamas politikk i Afghanistan. Norge og andre land har ikke flere soldater å sende dit, mens Obama har varslet at han vil trappe opp i Afghanistan. Det vil bli vanskeligere for oss å si nei. Kanskje kommer dette også å påvirke kjøpet av jagerfly i Norge. Det er litt vanskeligere å velge svenske fly nå enn hvis McCain hadde blitt valgt, tror jeg.

- Problemet når det gjelder frihandel er at det er en bred proteksjonistisk bølge i USA, som er vanskelig å imøtegå. Obama har nære tilknytninger til fagbevegelsen, som presser på i forhold til dette. Det kan være den aller største faren med Obamas seier.

Mayer: - Det viktigste han må begynne med, er å sette gode folk i de viktige embetene - og kanskje dempe forventningene litt. Det er skyhøye forventninger til ham både ute og hjemme, som han kanskje ikke klarer å innfri med en gang. Han må be folket om tålmodighet, særlig hvis finanskrisen blir vedvarende.

OM OBAMAS NYE REGJERING:

Mayer: - Det går rykter om at Bushs forsvarsminister Robert Gates kanskje fortsetter en stund også under Obama, og det understreker likheten mellom Bush-administrasjonen de siste par årene og den politikken Obama kommer til å føre. Den største forskjellen har allerede kommet - da Bush forandret på utenrikspolitikken i sin andre periode. Nå kommer vi til å se mer kontinuitet, tror jeg - men det blir «solgt» bedre, retorikken vil bli bedre mottatt utenlands.

Cooper: - Nesten 67 prosent av velgerne mente at økonomien var det viktigste. USA har store utenriksutfordringer, men jeg er litt redd for krisepakken og effektene av den på kort og lang sikt, dette har jo en virkning på oss i Norge også. Jeg forventer at innenrikspolitikk og økonomi står øverst på Obamas liste. Joe the Plumber og skattenivået, ikke sant - vi kommer til å se endringene innenriks først.

OM IRAK-KRIGEN:

Romarheim: - Det er begrensninger for hvor raskt man kan flytte troppene ut på en forsvarlig måte. Mye av folkebevegelsen Obama skapte i starten, var i stor grad collegestudenter og andre Irak-motstandere. Mange av kjernevelgerne til Obama er veldig klare på at de vil ha troppene ut av Irak så hurtig som mulig, men dette har han allerede begynt å moderere. Han bruker fraser som Bush brukte - at dette må skje i dialog med generalene i felten og deres råd. Dersom han trekker seg hodeløst og fort ut, kan han miste tilliten deres. Går det for lenge, kan han møte fiendtlighet fra sine egne.

Snoen: - Jeg tror ikke valgutfallet vil utgjøre noen stor forskjell i forhold til Irak. Obama vil også bruke en del tid på å få troppene ut. Går han for fort fram og får et tilbakeslag, vil det være veldig skadelig for ham. Nå går det mye bedre i Irak enn på lenge. På den ene siden øker sjansen for å trekke ut soldatene tidlig, men roter de det til igjen etterpå, kan det snu fort i amerikansk opinion.

OM DET DEMOKRATISKE FLERTALLET I KONGRESSEN:

Snoen: - Vi vet ennå ikke sikkert hvor stort flertallet blir. Valget øker Obamas manøvreringsmuligheter, men det gir ikke ham noen blankofullmakt.

OM UTENRIKSPOLITIKKEN:

Romarheim: - Jeg vil trekke fram vektleggingen av internasjonale institusjoner - dette er Obama tydelig på i motsetning til Bush og McCains utenrikspolitiske arsenal. Det kan få implikasjoner for oss som medlem av NATO. Hvis USA begynner å bruke dette aktivt, og bruker multilaterale løsninger gjennom institusjoner, vil det bli vanskelig å si nei til. Hvis Obama kommer med sin retorikk i for eksempel FN, og går institusjonsveien, må vi passe oss litt. Han kan bli vanskelig å håndtere, det er ikke bare å si «nei, nei, nei» lenger.

Snoen: - Problemet ligger kanskje først og fremst utenfor Europa - land som Russland og Kina gjør at FN-systemet ikke fungerer. Og det er langt mer usikkert hvordan de vil reagere på Obama.

SPØRSMÅL FRA LESERNE:

McCain og republikanerne advarte mot at Obama tidlig ville bli testet, er det sannsynlig at Russland begynner å røre på seg i Sør-Ossetia, Abkhasia, Nordområdene, blir enda litt bedre venner med Hugo Chavez eller lignende?
«J.F.K»

Romarheim: - Dersom det kommer en større test enn det vi så i Georgia i sommer, nærmer vi oss en storskala-krig. Det vil overraske meg mye om Kreml dekoder det som foregår i amerikansk politikk nå slik at «Nå er sjansen da vi bør slå til mot Obama, nå skal han testes». Det tror jeg er en prosess som går uavhengig av valget, skal jeg være ærlig.

Snoen: - Joe Biden har jo sagt det rett ut: At nå vil det bli konstruert en krise for å teste Obama. Jeg tror ikke Russland er den fremste til å gjøre det, jeg tror kanskje mer på Iran - eller Nord-Korea, som er veldig fram og tilbake i atomforhandlingene. De inngår avtaler og bryter dem, det lages nye avtaler... Der kan det også bli en «test» for Obama. Ganske sikkert vil det bli noen kriser de første seks månedene, om de er konstruert for dette eller ikke, men han må inn og håndtere disse, og da vil verden se om han er sterk nok. Det er en viss usikkerhet knyttet til akkurat det.

Mayer: - Ting skjer hele tiden, og som president må man være i beredskap hele tiden. Jeg kan tenke meg at Obama vil håndtere kriser på en annen måte enn Bush eller McCain ville gjort, kanskje med litt mer fornuft. Men også beinhardt under overflaten. Jeg tror veldig mange oppfatter Obama som en kosete bamse på grunn av hans retorikk, men under sitt ytre er han laget av stål. Han er hyggelig på utsida, men pragmatisk under.

Snoen: - Denne mistanken om at han kan være svak, kan også føre til at Obama må vise styrke og kanskje reagere sterkere enn McCain ville gjort. Obama og demokratene kan ikke leve med et «Jimmy Carter»-stempel.

Er det noen særlig forskjell på Obama og McCain? Begge er Israel-venner. Begge støtter The Patriot Act, begge vil gå til krig mot Iran og Pakistan osv.
Johan Brando

Snoen: - Ingen av dem vil gå til krig mot Iran, men begge står for en muskuløs militærpolitikk. Det betyr at de av og til bruker makt for å beskytte oss alle, og det liker ikke vi europeere. Her ligger det en kilde til konflikt. Israel-politikken vil ikke bli lagt om noe særlig, tror jeg. Dette er også et punkt Obama må være veldig forsiktig med. Han er en Israel-venn, men har også palestinske venner - kanskje kan det gi rom for noe mer dialog og kanskje også fredsinitiativer.

Vi har verken sett eller hørt særlig mye til George W. Bush de siste dagene. Har republikanerne låst ham inne på ranchen hans eller noe?
Seer

Snoen: - Bush har ikke vært et aktivum for noen republikansk kandidat, derfor har han holdt seg unna. Ethvert nederlag vil føre til en selvransakelse i partiet, men jeg tror ikke republikanerne kommer til å foreta en betydelig kursendring. Kanskje avventer de og ser hvordan det går med Obama - for å komme tilbake i mellomvalget i 2010.

Cooper: - Sarah Palin har skapt store bølger internt i det republikanske partiet, tror jeg. Hun har skapt en usikkerhet i forhold til hvor de er verdimessig.

Romarheim: - Skal jeg være ærlig, tror jeg hun forsvinner ut av rikspolitikken. Hun kommer til å huskes mye for de fjollete intervjuene der hun ikke hadde kontroll i det hele tatt og avslørte grove kompetansemangler i forhold til å spille en sentral rolle. Men man skal aldri si aldri. Og det er veldig interessant å se på hvor den konservative bevegelsen i USA går nå. Vil republikanerne justere kursen og gå mer inn mot sentrum?

Med den elendige situasjonen USA nå er i, bekymrer det meg at uansett hvor hardt og godt Obama står på som president, vil det se ut som at han gjør en dårlig jobb - på grunn av det umulige utgangspunktet Bush har laget for sin etterfølger. Vil folk skylde på Obama og spille på rase/hudfarge?
Judith

Snoen: - Obama har på den ene siden et USA som er upopulært i utlandet, men som har forventninger til Obama. Denne positive stemningen gir ham en fordel, tror jeg. Og han kan ta æren for snuoperasjonen hvis finanssituasjonen går oppover de første to årene han sitter som president. Clinton kom også inn i nedgangstider, og fikk æren for at det gikk oppover. På den annen side begrenser de økonomiske betingelsene han har i dag handlingsfriheten hans. Han kan ikke gjøre hva han vil på utenrikssida, for eksempel.

Cooper: - Jeg har liten tro på at man plutselig skal snu og bruke rase mot ham, siden Obama har vunnet store deler av den hvite befolkningen - ikke bare de 10-12 prosentene som utgjør den svarte minoriteten.

TIL SLUTT BLE paneldeltakerne bedt om å spå situasjonen om fire år:

Hvordan har Obama gjort det, og hva er ståa i USA?

Romarheim: - Jeg tror han kommer til å få utrettet en del dersom han ikke gjør grove feilskjær i starten. Men vi skal huske på at noe av det vanligste som skjer med en ny president, er at en eller annen stor hendelse overkjører alt slik at man ikke får gjennomført alt man har planlagt.

Snoen: - Jeg tror USA stort sett er ute av Irak, og bare står igjen med noen tusen soldater. Det er ikke på noen måte opplagt at dette er et avgjørende vannskille mellom de to partiene. Det kan hende at republikanerne nå er slått ut, men det er på ingen måte sikkert.

Cooper: - Om fire år tror jeg USA er ute av Irak, inne i Afghanistan, og kanskje inne i Pakistan. Og at de har ryddet opp på hjemmebane.

Mayer: - Jeg tror det bare kan gå oppover herfra, og at Obama blir sett på som den som har fått landet på bedringens vei.



Denne saken er laget av Magasinets nettredakjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.