JOHN MCCAIN TAPTE også nattens debatt mot Barack Obama. Han klarte ikke å benytte anledningen til å snu hovedtrenden i en valgkamp som mer og mer går i Obamas favør.

Debatten avdekket med tydelighet hva som er McCains hovedproblem, nemlig mangelen på et sammenhengende politisk budskap som appellerer til amerikanske velgeres ønske om endring.

Det kan være flere grunner til at McCain har havnet i denne situasjonen, men det kan se ut som han har trodd han ville vinne presidentvalget fordi amerikanere flest ikke ville føle seg vel med Obama som president. Derfor var det ikke behov for noe politisk program. McCain skulle med andre ord vinne ved at folk sa nei til Obama.

Finanskrisen og Obamas fremtreden blant annet i presidentdebattene har imidlertid til fulle demonstrert hvilken feilvurdering dette har vært.

KNAPT FIRE UKER før valget ligger nå McCain 6-8 prosent etter Obama på de fleste nasjonale meningsmålingene, og han sliter stadig mer i flere av de vippestatene han må vinne for å ha noen mulighet til å bli president. Mens han for to uker siden hadde en klar ledelse i både Ohio og Florida, er det nå Obama som er i førersetet i begge statene.

De fleste amerikanere er ikke bare i ferd med å bli komfortable med tanken på Obama som president, han oppfattes også nå av et betydelig flertall som mer egnet enn McCain til å få USA ut av det økonomiske uføret.

Og økonomi kommer etter all sannsynlighet til å være den dominerende sak i resten av valgkampen.

MOT DETTE BAKTEPPET forsøker nå McCain desperat å komme på offensiven gjennom å gå løs på personen Obama, men trolig vil dette være til liten nytte. Grunnstrømningene i amerikansk politikk, frustrasjonen over republikanske feilvurderinger både i den økonomiske politikken og i utenrikspolitikken, krigstrøtthet og tradisjonelle politiske pendelsvingninger har for alvor tatt tak i valgkampen og utgjør nå nesten umulige hinder for McCain.

Disse fundamentale trekkene ved amerikansk politikk gjorde i utgangspunktet oppgaven svært vanskelig for republikanerne, men gjennom sine strategiske feilvurderinger har McCain selv i høyeste grad bidratt til at det nå er sannsynlig at USA får sin første svarte president.

McCain har i det hele tatt ikke vært til å kjenne igjen i denne valgkampen. Han hevder fortsatt at han er en uavhengig politiker, en såkalt «maverick». Men i virkeligheten fremstår han som en typisk representant for tradisjonelle republikanske standpunkter som kun marginalt avviker fra den sittende presidentens politikk, enten man snakker om økonomi eller utenrikspolitikk.

Dermed har han gjort jobben med å kople ham til Bush meget lett for demokratene.

HADDE DERIMOT MCCAIN vært den politikeren man lærte å kjenne i valgkampen i 2000, og hadde han i vår og sommer lansert et uavhengig konservativt reformprogram som både gikk til angrep på Bush og på Obama, ville han faktisk hatt rimelig gode muligheter for å vinne.

USA er et konservativt land, og McCain har en politisk CV som er full av eksempler på tverrpolitisk samarbeid. I en tid der folk ville vekk fra partipolitisk krangel og der det politiske tyngdepunktet avgjort hadde beveget seg mot sentrum, var det mye som lå vel til rette for McCain.

Men han grep ikke sjansen, og i stedet for å spille på erfaring og et nasjonalt samlende lederskap baserte han sin valgkamp på polarisering og mobilisering av den konservative republikanske basen.

Det hele toppet seg gjennom å utpeke Sarah Palin til visepresidentkandidat. McCains gamle varemerke — nasjonale interesser — ble vraket til fordel for kortsiktig partitaktikk, og valget av Palin bidro dessuten til å undergrave hans muligheter til å utnytte Obamas tynne politiske CV.

ENNÅ ER IKKE løpet definitivt kjørt, men mye tyder på at McCains eneste muligheter nå ligger i hendelser som det er utenfor hans egen rekkevidde å påvirke, i form av slike ting som et nytt terrorangrep i USA eller en større internasjonal sikkerhetspolitisk krise. Skulle han selv forsøke seg på nye overraskende manøvrer vil dette kun bli sett på som taktikk og ha minimal effekt. Trolig er det også for sent å lansere nye politiske ideer, for slikt vil bare bli oppfattet som utslag av opportunisme.

Skulle McCain tape dette valget, er det nok et bevis på at man ikke vinner presidentvalg utelukkende på personlige egenskaper. Man må i tillegg tilby velgerne en visjon og en politisk plan for veien fremover.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.