EN SLAGEN MANN? Det kan se ut som John McCain har trodd han ville vinne presidentvalget fordi amerikanere flest ikke ville føle seg vel med Obama som president. Derfor var det ikke behov for noe politisk program. McCain trodde han skulle vinne fordi folket ikke ville ha Obama, mener seniorforsker Svein Melby. Foto: AFP/SCANPIX
McCains strategiske feilvurdering
Han grep ikke sjansen, og har nå nesten umulige hindre foran seg, mener Dagbladet.nos USA-ekspert.
IKKE SEG SELV: McCain har ikke vært til å kjenne igjen i denne valgkampen, mener seniorforskeren. Foto: REUTERS/SCANPIX
KAN SNU TENDENSEN: McCains eneste muligheter ligger nå i hendelser som det er utenfor hans egen rekkevidde å påvirke - et nytt terrorangrep i USA eller en større internasjonal sikkerhetspolitisk krise, mener Melby. Foto: REUTERS/SCANPIX
JOHN MCCAIN TAPTE også nattens debatt mot
Barack Obama. Han klarte ikke å benytte anledningen til å snu
hovedtrenden i en valgkamp som mer og mer går i Obamas favør.
Debatten avdekket
med tydelighet hva som er McCains hovedproblem, nemlig mangelen på et
sammenhengende politisk budskap som appellerer til amerikanske velgeres ønske
om endring.
Det kan være flere grunner til at McCain har havnet i denne
situasjonen, men det kan se ut som han har trodd han ville vinne presidentvalget fordi amerikanere flest ikke ville føle
seg vel med Obama som president. Derfor var det ikke behov for noe politisk
program. McCain skulle med andre ord vinne ved at folk sa nei til Obama.
Finanskrisen
og Obamas fremtreden blant annet i presidentdebattene har imidlertid til fulle
demonstrert hvilken feilvurdering dette har vært.
KNAPT FIRE UKER før valget ligger nå McCain
6-8 prosent etter Obama på de fleste nasjonale meningsmålingene, og han sliter
stadig mer i flere av de vippestatene han må vinne for å ha noen mulighet til å
bli president. Mens han for to uker siden hadde en klar ledelse i både Ohio og
Florida, er det nå Obama som er i førersetet i begge statene.
De fleste
amerikanere er ikke bare i ferd med å bli komfortable med tanken på Obama som
president, han oppfattes også nå av et betydelig flertall som mer egnet enn
McCain til å få USA ut av det økonomiske uføret.
Og økonomi kommer etter all
sannsynlighet til å være den dominerende sak i resten av valgkampen.
MOT DETTE BAKTEPPET forsøker nå McCain
desperat å komme på offensiven gjennom å gå løs på personen Obama, men trolig
vil dette være til liten nytte. Grunnstrømningene i amerikansk politikk,
frustrasjonen over republikanske feilvurderinger både i den økonomiske
politikken og i utenrikspolitikken, krigstrøtthet og tradisjonelle politiske
pendelsvingninger har for alvor tatt tak i valgkampen og utgjør nå nesten
umulige hinder for McCain.
Disse fundamentale trekkene ved amerikansk politikk
gjorde i utgangspunktet oppgaven svært vanskelig for republikanerne, men
gjennom sine strategiske feilvurderinger har McCain selv i høyeste grad bidratt
til at det nå er sannsynlig at USA får sin første svarte president.
McCain har i det hele tatt ikke vært til å
kjenne igjen i denne valgkampen. Han hevder fortsatt at han er en uavhengig
politiker, en såkalt «maverick». Men i virkeligheten fremstår han som en typisk
representant for tradisjonelle republikanske standpunkter som kun marginalt
avviker fra den sittende presidentens politikk, enten man snakker om økonomi
eller utenrikspolitikk.
Dermed har han gjort jobben med å kople ham til Bush
meget lett for demokratene.
HADDE DERIMOT MCCAIN vært den politikeren man lærte
å kjenne i valgkampen i 2000, og hadde han i vår og sommer lansert et uavhengig
konservativt reformprogram som både gikk til angrep på Bush og på Obama, ville
han faktisk hatt rimelig gode muligheter for å vinne.
USA er et konservativt
land, og McCain har en politisk CV som er full av eksempler på tverrpolitisk
samarbeid. I en tid der folk ville vekk fra partipolitisk krangel og der det
politiske tyngdepunktet avgjort hadde beveget seg mot sentrum, var det mye som
lå vel til rette for McCain.
Men han grep ikke sjansen, og i stedet for å
spille på erfaring og et nasjonalt samlende lederskap baserte han sin valgkamp
på polarisering og mobilisering av den konservative republikanske basen.
Det
hele toppet seg gjennom å utpeke Sarah Palin til visepresidentkandidat. McCains
gamle varemerke — nasjonale interesser — ble vraket til fordel for kortsiktig
partitaktikk, og valget av Palin bidro dessuten til å undergrave hans muligheter
til å utnytte Obamas tynne politiske CV.
ENNÅ ER IKKE løpet definitivt kjørt, men
mye tyder på at McCains eneste muligheter nå ligger i hendelser som det er
utenfor hans egen rekkevidde å påvirke, i form av slike ting som et nytt
terrorangrep i USA eller en større internasjonal sikkerhetspolitisk krise.
Skulle han selv forsøke seg på nye overraskende manøvrer vil dette kun bli sett
på som taktikk og ha minimal effekt. Trolig er det også for sent å lansere nye
politiske ideer, for slikt vil bare bli oppfattet som utslag av opportunisme.
Skulle McCain tape dette valget, er det nok
et bevis på at man ikke vinner presidentvalg utelukkende på personlige
egenskaper. Man må i tillegg tilby velgerne en visjon og en politisk plan for
veien fremover.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i
papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.