PRESIDENTSAGAEN i USA startet i 1789, da føderasjonens første president, George Washington (57), ble sverget inn som USAs første president på balkongen av Federall Hall på Wallstreet i New York.

Det går knapt an å skrive om de amerikanske presidentene uten å nevne selve landsfaderen som den dag i dag pryder endollarseddelen.

GEORGE WASHINGTON var først og fremst en plantasjeeier som 14 år tidligere ble valgt til kommandant - eller «Commander in Chief» som det het den gangen, for den kontinentale armeen.

 Den skulle på vegne av de 13 amerikanske utbryterkoloniene føre revolusjonskrigen mot den britiske kolonihæren under den amerikanske revolusjonen.

Krigen ble blodig og langvarig, men med fransk støtte presset Washington fram britenes overgivelse i 1781, og var en viktig aktør i utformingen av konstitusjonen for den nyfødte uavhengige føderasjonen.

Det var derfor ikke overraskende at nettopp han ble enstemmig valgt til president av det nyopprettede valgmannkollegiet.

• Washington er faktisk den eneste president i historien som har blitt enstemmig valgt. Den gangen var det 69 valgmenn. I dag er det 538.

• Washington holdt også historiens korteste innsettelsestale - 136 ord talt i løpet av 90 sekunder. Dette kan ha vist seg å være smart. Hvorfor ser du hvis du leser videre.

SOM PRESIDENT er han kanskje mest kjent for sin nøytralitet da den franske revolusjonen munnet ut i full krig mellom Frankrike og Storbritannia i 1793.
George Washington satt to perioder før han selv valgte å pensjonere seg i 1797. Dessverre ble pensjonisttilværelsen kortvarig. Han døde av halsinfeksjon 14. desember 1799.

JOHN ADAMS overtok som president i 1797, men fikk bare en periode i stolen. Kanskje først og fremst på grunn av den såkalte «XYZ-saken»  i 1798, som til dels (men uoffisielt) førte til krig mellom USA og Frankrike. En real agentsaga av Ian Flemming-format, som inneholder bestikkelser, hovmod, og enorme konsekvenser.

• Det var forøvrig under Adams at hovedstaden ble flyttet fra Philadelphia til Washington D.C.

• Adams var således den første til å ta i bruk Det hvite hus i 1800.

• Han døde på nasjonaldagen 4. juli 1826, samme dag som rivalen (men senere vennen) Thomas Jefferson.

THOMAS JEFFERSON slo Adams og overtok toppjobben i 1801. Han ble sittende frem til 1809, og blir husket som en av USAs absolutt største statsmenn og viktigste arkitekter av den amerikanske konstitusjonen og demokratiet. Han var hovedforfatter av den amerikanske uavhengighetserklæringen, og stiftet det Demokratiske-Republikanske parti -forløperen til dagens Demokratene.

Som tidligere ambassadør til Frankrike, utenriksminister under vennen George Washington, og visepresident til rivalen Adams, fantes det alt meritter og materiale nok om Jefferson til å skape en legende. Men som president startet han kampen mot slaveriet, selv om han selv var slaveeier.

Det endte med en flere lover som forbød import av slaver i 1807 og 1808 (tross dette ble ytterligere en kvart million slaver innført frem til 1860).

HAN DOBLET USAs størrelse ved å kjøpe området Louisiana fra Frankrike for 15 millioner dollar, og for utsendelsen av «Lewis og Clark-ekspedisjonen» som tillegges stor vekt og ære for kartleggingen av det nordamerikanske kontinentet. 

• Han satte forøvrig svært liten pris på (og byttet ut) sin første visepresident Aaron Burr, som skjøt og drepte rivalen Alexander Hamilton i en duell i 1804.

• Jefferson var den første som ble innsatt i den nye hovedstaden Washington D.C.

• Han døde på nasjonaldagen 4. juli 1826, samme dag som forgjengeren Adams.

PÅ DENNE DATOEN, i 1831, døde også den 5. presidenten, James Monroe. For å gi konspirasjonsteoretikere vann på mølla kan vi nevne at Monroe, som regjerte fra 1817 til 1825, overlot Det hvite hus til John Adams sønn John Quincy Adams. Som faren fikk også han bare en periode som president, knust av rivalen Andrew Jackson.

• John Quincy Adams er forøvrig den første avfotograferte president.

DØDSFALL BLANT PRESIDENTENE har stort sett skjedd etter de har forlatt Det hvite hus. Men en håndfull eksempler viser hvor fatal jobben kan være. La oss starte med USAs 9. president, William Henry Harrison - og minne om George Washingtons rekordkorte innsettelsestale.

Vel, Harrison holdt tidenes lengste innsettelsestale 4. mars 1841. I nesten to timer talte han utendørs, og det var svært kaldt. Han ble kraftig forkjølet, og pådro seg lungebetennelse. Nøyaktig en måned senere - 4. april - døde han av denne, og går inn i historien med to presidentrekorder:

• Holdt den lengste innsettelsestalen.

• Innehar historiens korteste presidentperiode.

ZACHARY TAYLOR DØDE også på jobb bare 16 måneder inn i perioden som USAs 12. president i 1850. Han ble kalt «Gammel, røff og klar» da den 64 år gamle krigeren flyttet inn i Det hvite hus. 9. juli 1850 fikk han akutt matforgiftning og døde.

• Han er forøvrig mannen bak terminologien «førstedame» om presidentfruen, som han brukte under statsbegravelsen av sin egen kone i 1849.

• Selv skal han aldri ha avgitt stemme ved et presidentvalg.

Det skulle gå 15 år og gjennomføres en svært blodig og opprivende borgerkrig før neste gang en president døde på jobb.

ABRAHAM LINCOLN regnes som kanskje den største av dem alle. Faktisk er han den høyeste presidenten noensinne, med sine 193 centimeter på sokkelesten. For ordens skyld - den korteste er James Madison (163 cm og 45 kilo) som ble president i 1809 - samme år som Lincoln ble født.

I EN TØMMERHYTTE slik en sann amerikansk selvgjort helt bør starte. Tross mange tapte politiske slag, ble han republikanernes første presidentkandidat og stilte til valg i 1860 med avvikling av slaveriet som hovedplattform. Han vant, og i kjølvannet trakk Sør Carolina seg ut av unionen, deretter 10 andre sørstater. 12. april 1861 var den amerikanske borgerkrigen et faktum.

KRIGEN RASTE FREMDELES da han ble gjenvalgt (i nordstatene) i 1864. Sørstatsgeneralen Robert E. Lee kapitulerte 9. april 1865. Lincoln fikk bare nyte seieren i fem dager før han ble offer for det første presidentattentatet i historien, 14. april 1865. Skutt i bakhodet av skuespilleren John Wilkes Booth i Fords teater i Washington D.C.

• Historiens lengste president (193 cm høy).

• Første født utenfor de originale 13 koloniene (Kentucky)

• Første fra Republikanerne.

• Første utsatt for attentat.

SKUTT BLE OGSÅ James Abram Garfield, som overtok presidentjobben 4. mars 1881. 2. juli samme år ble han skutt på en togstasjon i Washington D.C. av en forstyrret fyr ved navn Charles J. Guiteau. Attentatmannen hadde fått det for seg at han hadde mye av æren for at Garfield ble valgt, og som var rasende for at han ikke var blitt tildelt en ambassadørstilling i Paris eller Wien som takk.

Garfield kjempet for livet i over to måneder før han til slutt døde av skadene 19. september 1881.

• Han kunne forøvrig skrive med begge hendene samtidig - på forskjellige språk!

DET TREDJE FATALE attentatet på en president skjedde i 1901, og rammet landets 25. i rekken, republikaneren William McKinley.

Han hadde nettopp begynt sin andre periode da attentatet skjedde. 6. september, under åpningen av pan-amerikanske expo i Buffalo ønsket han gjester velkommen da anarkisten Leon Czolgosz åpnet ild. McKinley døde av skadene 14. september.

LIKE DRAMATISK var det ikke da den 29. presidenten, Warren Gamaliel Harding, døde i San Fransisco 2. august 1923. Han hadde bare vært president siden 1921, men ryktene gikk allerede om omfattende korrupsjon i hans regjering da han plutselig ble syk under sin landsomfattende reise for å «forstå landet» ved å møte vanlige folk.

Etter å ha pådratt seg det som trolig var en kraftig matforgiftning i Alaska, fikk han lungebetennelse og påfølgende slag eller hjerteinfarkt. Det hele tok omlag en uke. Dødsdatoen var 2. august 1923.

• Han var den første presidenten som talte til nasjonen via radio (1922).

DEN NESTE PRESIDENTEN som døde på jobb var Franklin Delano Roosevelt - den lengstsittende president noen sinne (1933-1945), noe som også førte til en lovendring som kun tillater to perioder for en president.

Mye kan skrives om Roosevelt, som har gått inn i historien som en av USAs absolutt mest betydningsfulle presidenter og personer. Ikke minst fordi han ledet USA under Den andre verdenskrig. Men også fordi han dro USA ut av depresjonen med sin «New deal» og opprettet et moderne velferdssystem for å ta vare på de fattigste.

Han døde av hjerneslag i sin fjerde periode 12. april 1945 - og opplevde således ikke slutten på krigen.

• Den første (og siste) president som satt mer enn to perioder.

• Den lengstsittende president (12 år)

• Første og foreløpige eneste president i rullestol (rammet av polio som voksen)

• Den første presidenten på TV, under åpningsseremonien for verdensmessen i 1939.

DEN SISTE PRESIDENT som har omkommet på jobb er John Fitzgerald Kennedy, som ble skutt og drept 22. november 1963 i Dallas. Attentatet er det mest omtalte i nyere tid, og selv om den offisielle konklusjonen er at en mann alene - Lee Harvey Oswald - stod bak attentatet, har verken USA eller resten av verden slått seg helt til ro med at dette er hele sannheten.

En sannhet vi ikke skal spekulere om her. Det vi derimot må finne plass til er noen av de mange høydepunktene i Kennedys drøye to års korte presidentskap.

Han ledet landet under den katastrofale CIA-ledete invasjonen i Grisebukta på Cuba i april 1961. Halvannet år etter kom Cubakrisen, der Sovjetunionens utplassering av atommissiler på Cuba - og USAs kompromissløse motstand mot dette, førte verden til brinken av atomkrig. Kennedy kom styrket og seirende ut av krisen, der Sovjet trakk missilene tilbake, og verden ble tryggere.

Kennedy var også presidenten som satte fart på det amerikanske romprogrammet.

• Første president født på 1900-tallet.

• Den eneste president med pulitzerprisen (1957 for boken «Profiles in curage»).

• Yngste valgte president (43 år). Theodore Roosevelt var 42 da han som visepresident overtok etter McKinleys død.

• Eneste katolske president.

• Første president som har holdt live pressekonferanse på TV (1961).


OPPSUMMERER VI DØDELIGHETEN, (og forutsetter at George W. Bush overlever frem til 20. januar) så har 8 av 42 presidenter  omkommet i tjenesten (19 prosents dødelighet). Fire av disse som følge av attentat (9,5 prosents dødelighet).

Nå stusser du kanskje over at vi ikke regner inn 43 presidenter - for Obama blir den 44. Det er fordi Grover Cleveland både er USAs 22. og 24. president fordi hans to perioder ikke var sammenhengende. Det har altså bare vært 42 menn i stillingen.

EN SOM OVERLEVDE var Ronald Wilson Reagan, som ble skutt og alvorlig skadd i et attentatforsøk 30. mars 1981. Attentatmannen John Hinckley Jr. bommet på hjertet med omlag en centimeter.

Reagan - også han en av de store presidentene - fikk gjenvalg og var som 77-åring ved sin avskjed i 1989 den eldste president noen sinne. Foreløpig har ingen vært eldre.

•Den eldste presidenten til nå (77 år ved avskjed).

•Eneste skilte president (fraskilt Jane Wyman, gift på nytt med Nancy).

•Brøt den såkalte «20-års forbannelsen»: Samtlige presidenter før ham valgt i et år som endte med 0 døde som president!

MEN NOK OM DØD OG ATTENTAT, pappa George H. W. Bush er med sine 84 år den eldste nålevende som har vært president, knappe tre måneder eldre enn Jimmy Carter.

Med 15 barn kan USAs 10. president John Tyler trygt sies å være den mest fruktbare. Den eneste som har giftet seg i Det hvite hus var Grover Cleveland. Han er forøvrig både USAs 22. og 24. president, og den eneste som har stilt til valg i to separate omganger.

President James Buchanan er den eneste presidenten som ikke hadde ektefelle. Han ble aldri gift. Selv sa han at han hadde sverget å aldri gifte seg etter at hans eksforlovede døde brått. Dette skjedde mange år før han motvillig ble demokratenes presidentkandidat i 1856.

Hans nære forhold til og samboerskap med senator og visepresident William Rufus King har fått historikere til å spekulere i om han var USAs første homofile president.

DEN TJUKKESTE PRESIDENT så langt var William H. Taft (1909-1912) med sine 150 kilo. Han er forøvrig også den siste president med skjegg eller bart som har blitt valgt.

Skjegg og bart hadde general, krigshelt og president Ulysses S Grant også. Han ledet nordstatsstyrkene under den amerikanske borgerkrigen, og ble senere valgt til USAs 18. president i 1869.

LOBBYISTENE KAN MULIGENS TAKKE Grant for sitt opphav. Denne presidenten var nemlig så glad i lobbybaren på Willard Hotel at han nærmest ble regnet som fast inventar der han slappet av med brandyglasset i den ene hånden og sigaren i den andre. Hotellobbyen, like om hjørnet for Det hvite hus, ble således det enkleste stedet å gå for å få presidentens øre.

Dette er i dag blitt populærforklaringen på lobbyvirksomhet og lobbyister.

• Grant skal forøvrig ha fått 20 dollar i bot for råkjøring med hest og kjerre i hovedstaden Washington D.C.

Hans arvtager, Rutherford B. Hayes var den første som fikk telefon i Det hvite hus. Han fikk personlig opplæring av oppfinneren Alexander Graham Bell. Telefonnummeret til presidenten var den gangen innlysende: 1.

TIL SLUTT MÅ VI NEVNE at slett ikke alle presidenter er valgt av folket. Nå har riktignok amerikanerne sikret demokratiet temmelig godt ved at presidentkandidatene velger ut sin visepresidentkandidat før valget - og således sørger for at begge blir folkevalgt til Det hvite hus. Dermed vil fremdeles en folkevalgt lede selv om presidenten må fratre.

Men én president har aldri stilt til valg verken som president eller visepresident. Republikaneren Gerald Rulolph Ford jr. satt som kongressmedlem når president Richard Nixons visepresident Spiro Agnew ble tvunget til å gå av på grunn av korrupsjonsanklager i 1973.

Nixon måtte derfor utnevne ny visepresident, og det ble Gerald Ford. Knapt et år senere måtte presidenten selv gå av på grunn av Watergateskandalen. Plutselig satt den uvalgte Ford helt på toppen, og måtte selv utnevne en visepresident som var like lite valgt som ham selv.

Valget falt på Nelson A. Rockefeller. Og i tre år ble USA styrt av to menn uten at en eneste amerikaner hadde stemt på dem.

• Ford er forøvrig den av presidentene som har levd lengst og ble en måned eldre enn Ronald Reagan da han døde som 93-åring i desember 2006.

Husk å se gjennom bildeserien i toppen av saken.

Kilder: Det hvite hus, Wikipedia, The world almanac, The internet public library, db.no, Library of Congress.