Tusenvis av milliarder kroner regnet over europeiske bankmarkeder etter at EU-lederne satte i verk sine gigantiske redningspakker mandag.

Beløpet kan havne på over 10.000 milliarder kroner når man skal summere krisepakkene som ble lagt på bordet av EU-stormaktene Tyskland, Storbritannia og Frankrike, samt Spania, Portugal og andre EU-land mandag.

Pengene er den håndfaste oppfølgingen av krisemøtet i Paris søndag, hvor sjefene i landene i eurosonen, samt Storbritannia, samlet seg om finanskrisens hittil mest omfattende handlingspakke.

- Ingenting blir spart for å hindre at denne krisen blir verre, sa Sarkozy da han presenterte de franske tiltakene i Elyséepalasset.

Budskapet om at landene ikke under noen omstendighet vil la bankvesenet falle, ble tatt imot med jubel på de europeiske børsene mandag formiddag, og kursene pekte kraftig oppover, etter forrige ukes voldsomme nedtur.

- Takket være vedtakene som nettopp er blitt gjort, er kanskje krisetoppen bak oss, konkluderte sjefen for Det internasjonale pengefondet (IMF) Dominique Strauss-Kahn.

Foruten å hamre inn budskapet om at banksektoren skal holdes flytende, tar nå flere av EU-toppene til orde for en nytenkning rundt det globale, økonomiske systemet.

Den britiske statsministeren Gordon Brown ønsker seg et nytt Bretton Woods-møte, i ånden til møtet som tegnet opp det økonomiske systemet etter annen verdenskrig, og opprettet Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet.

- Noen ganger må det en krise til for at folk kan bli enige om at det som er åpenbart og burde ha blitt gjort for lenge siden, ikke lenger kan utsettes. Vi må nå lage den finansielle arkitekturen for den globale tidsalderen, sa Brown i en tale mandag.

Høstens EU-formann Sarkozy, har lenge tatt til orde for et krisemøte mellom G8-landene sammen med ledere for vekstøkonomier som Brasil, Kina og India.

Etter at skeptikeren Tyskland nå har sett nødvendigheten av statlige tiltak, er det mulig at også USA og Japan, som har vært lunkne til et slikt møte, kan komme på glid.

Møtet er ment å finne sted i november.

Sarkozy har lenge hatt en dagsorden hvor han har ønsket seg et system med større grad av statlig regulering, og de forskjellige myndighetenes reaksjoner på finanskrisen har gitt ham ny ammunisjon.

Frankrike har lenge slitt med EUs grenser for budsjettunderskudd i medlemslandene, som skal på plass innen 2010. I kjølvannet av de gigantiske redningsoperasjonene ser det nå ut til at EU vil slakke på disse kravene.

Den tyske redningspakken kan anslagsvis føre til et budsjettunderskudd på 5 prosent av BNP, mens EU-grensen er 3 prosent.

I Brussel innrømmet EU-kommisjonen mandag at det nå først og fremst er snakk om å redde finanssystemet, ikke sette grenser for budsjettunderskudd.

- Det viktigste er å gjenopprette tilliten i finansmarkedene, sa Amelia Torres, talskvinne for EUs finanskommissær Joaquín Almunia.

EU-kommisjonen godkjente mandag en revidert utgave av Irlands bankgaranti til sine banker, og varslet at en egen rettledning til hvordan nasjonale krisepakker skal kunne settes opp i tråd med EUs regler.

Finanskrisen og tiltakene mot den blir et hovedtema på høsttoppmøtet i EU, som begynner onsdag.

(NTB)