I nyere norsk litteratur er slike oppvekstbøker blitt en egen disiplin for en viss generasjon menn. «Svevet» har tematiske fellestrekk med folkelivsskildringer skrevet av Lars Saabye Christensen («Beatles»), Ingvar Ambjørnsen («Hvite niggere»), Roy Jacobsen («Seierherrene»), Gunnar Staalesen («Falne engler») og Stig Holmås («O.K. Corral»). Dessuten streifer den noen av de tematiske trådene hos Kjartan Fløgstad.På vandring
«Svevet» handler om den mannlige rock'n'roll-inspirerte generasjonen som er født like etter krigen. Denne gangen representert ved en skihoppgal guttunge fra Ål i Hallingdal som ender opp som countrystjerne i noen warholske femten minutter før han fader ut og ender i en litt uklar, men definitivt lite gunstig situasjon på Holbergstuen i Bergen.
Mellom disse to punktene, eller «svevene», gjør helten en pikaresk vandring verden rundt. Som skolegutt, oppvaskhjelp på et stort hotell, elev ved sjøkadettskolen i Bergen, sjømann, ilandgått sjømann, hjemkommen sjømann, countrymusiker, stjerne, en blanding av pilegrim og boms i Amerika og omsider hjemvendt og tilsynelatende evig taper i Norge.
Soundtrack
Boka har en soundtrack bestående av countrymusikk; fra Hank Williams-klassikere til mer obskure godbiter fra den amerikanske kult-konfektesken. Dessuten møter helten damer, damer, damer: hotelljenter, vanlige jenter, horer (i havnene), jenter som liker musikk og jenter som ikke gjør det, politisk engasjerte jenter, jenter som vil gifte seg (særlig en jente som blir gravid og som han må gifte seg med og deretter forlater), groupies i Bygde-Norge. I det hele tatt, vår mann er en sjarmerende slubbert.
Forfatteren bruker denne utviklingshistorien til å utforske maskuline verdier. Det er mannlig oppførsel og galskap som er gjengangeren i de situasjonene helten havner i. Til slutt blir han selv en drittsekk og en katastroferidd og selvdestruktiv drømmer. Akkurat idet bandet skal gjøre et gjennombrudd med en stor konsert (arrangert av den sleipe manageren Larris), freaker han ut, kler seg i cowboydrakt og skyter med skarpt på scenen. Han kjører myten helt ut og ødelegger den framtida han har drømt om.
En sirkel
Innsikten i musikkmiljøets hverdag og store drømmer synes å være upåklagelig. Men mot slutten blir det sosialrealistiske drivet forlatt til fordel for en mer uklar, mytisk vending. Helten blir borte i sju år på veiene i Amerika før han kommer hjem og finner ut hva som er skjedd med alle vennene sine. Det avsluttende svevet slutter boka i en sirkel, men leseren lurer likevel: Hva er det egentlig som skjer?
Boka er ujevnt og litt traust skrevet. De innledende barndomsskildringene humper tradisjonelt av sted. Hopp-symbolikken blir for overtydelig. Forfatteren er litt for ivrig etter å dytte inn tidskoloritt. OBS: Her er Dinkie Toys-biler. OBS: Her er Airfax-flymodeller. OBS: Her lekes det cowboy & indianer. OBS: Her er Vill Vest-blader. Bokas stilkarakter øker straks handlingen blir mer intens, som f.eks. i perioden på Gravlaks Hotell. Det samme skjer når helten kommer på sjøen og seinere i de mest dramatiske episodene fra rock'n'roll-livet.
Livet i en sang
Dag Helleve skildrer Norge som en amerikansk koloni; med den hjemvendte sjømannsbroren (med Elvis-lokk, platespiller og en bunke singelplater fra junaiten) som kolonimaktens konsul. Den jernbane-arbeidende faren er derimot den trauste, hjemmebundne nordmannen (toget er selvsagt en countrymetafor).
Forholdsvis få norske voksenromaner skildrer et band fra innsiden (Morten Jørgensens «Sennepslegionen» er en av dem). Det særegne i denne boka er at det er et country³band som følges; og countrylåtene kaster lys over romanens mangfoldige persongalleri. Det er dem låtene handler om, ikke sant? Som det heter i et av kapitlene: «Nokon fortalde om livet mitt i en song.» Det gjelder de fleste mennesker og de fleste countrysanger.
