Det er flere romaner i Hugo Claus' nådeløse «Belgias sorg» fra 1983. Flere typer romaner, tett vevet sammen: Pubertetsroman, hatefull roman om belgiernes vaklende holdning under krigen, roman om en roman som blir til. Metaroman Brikt Jensen
Scene er byen Walle i Flandern, tiden årene fra 1939 til 1947, hovedperson gutten Louis Seynaeve, født i 1929, eller like gammel som Hugo Claus. Han holder de første årene vi følger ham til i en klosterskole, «Stiftelsen», omgitt av forvirrede nonner og et ungt broderskap han selv har grunnlagt og prøver å holde sammen, «De fire apostlene». Tilværelsen er et ugjennomtrengelig virvar av koder hverken han eller de andre makter å tyde, men som Louis etter evne og med stor fantasi mistolker som best han kan. Og håper han en gang skal få nåde til å finne mening og sammenheng i.
Familien, og det onkler, tanter og foreldre driver med, er ikke mer lettolket, alle i evig skvalder om stort og smått.
Krigen gjør, i bokstavelig forstand, ikke frontene enklere. Her vet ingen hvor de har hverandre. Bevisst og ubevisst er parolen at her får hver og en mele sine egne kaker, glir ut og inn av et mylder hel- og halvfascistiske organisasjoner, uten mål og med: «Vi (belgiere) har alltid måttet jenke oss. Vi har ikke gjort annet i hele fedrelandets historie.»
Underveis fordriver Louis tiden med å lytte, lese, etterhånden også notere, til omgivelsenes grenseløse uforstand: «Du kan ikke tilbringe resten av livet med å lese bøker.» Karakteren av metaroman understrekes ved at synsvinkelen skifter mellom et «jeg» og en Louis, etterhånden en både kynisk og skarp iakttager, som prøver å delta i en novellekonkurranse og ender med å få antatt et utkast til en roman som skal hete «Belgias sorg».
Forlaget kaller boken «en mosaikk av groteske og suggestive scener». Det er en treffende karakteristikk. I tillegg er omslagsillustrasjonen ekspresjonisten James Ensors «Kristi inntog i Brussel». Innertier. Verre har det nok ikke sett ut i Europas hovedstad før eller siden.
