· · Nordisk Råds litteraturpris utdeles 30. januar. I dag anmeldes Matti Joensuu, Finland.
Av KARSTEN ALNÆS
En ung, psykisk forstyrret mann spionerer på en tiltrekkende, sexy kvinne som sjekker opp en annen mann for natta og tar ham med seg hjem. Etter alkoholen, elskoven og en kort, tung søvn blir kvinnen, nå naken og litt fortumlet, vekket av en hånd som famler på henne. Først tror hun det er kavaleren som ennå ikke er fornøyd. Men så! Slammet Godt skrevet
Det er den tidligere mordetterforskeren ved Helsinki-politiet, Matti Joensuu, som har skrevet denne romanen. I Finland er han berømmet og har fått priser for sine kriminalromaner, som er gjennomsyret av samtidskritikk og minner om Sj£wall-Wahl££-bøkene, både i tone og tegning.
Dette blir en ganske tung sak for hovedpersonen, kriminaloverkonstabel Harjunp. Ikke bare fordi den forstyrrede inntrengeren smetter unna, men også fordi en av forførerskene tar med seg en ikke ubetydelig person hjem, og fordi miljøet på politihuset er et rottereir der bakvaskelse, korrupsjon og misunnelse romsterer i krokene.
Ikke nok med det. For tida er det populært å skildre alle politifolk og detektiver som tungt belastede sosiale og psykiske kasus, og den deprimerte helten fra Helsinkis verden er ikke noe unntak. Ikke minst volder hans senile, rømningstilbøyelige far ham store problemer. En nær, kvinnelig kollega blir dessuten kvestet, familielivet går på halv tolv - og så videre.
Gjenkjennelsen er derfor stor. Og den blir ikke mindre da forfatteren presenterer et gjennomført negativt bilde av en kald, utstøtende byverden, der selvmorderne gjør livet mer enn plagsomt for Harjunp ved å droppe seg selv slik at han virkelig får et grisarbeid med å hente dem opp av slammet.
Egentlig har ikke den overbelastede politimannen noen gåte å løse. Leseren presenteres tidlig for gjerningsmannen, unggutten Pip som mobbes i det småkriminelle miljøet han lever i. Ja, som egentlig alltid har vært et offer.
Også i sin egen familie er Pip en utfrosset fremmed, som lever i sin egen fantasiverden, og utstyrer vakre kvinner med navn, fortid og karaktertrekk. Med dem lever han et intimt kjærlighetsliv, og det er de som frister ham til det akrobatiske innbryterlivet.
Jo, romanen er godt skrevet, dysterheten er til å ta og føle på, og vår storbyverden er kanskje et slikt mentalt helvete som Joensuu skildrer den. Kulden fryser sjelene til alt i barndommen, og om heltene forsøker å ånde hull på rutene med sin indre varme, dekker frosten dem alltid til igjen.
