Vi handler ikke, det handles med oss. Men i søvne kan vi også tre i kontakt med en virkelighet som vi er avskåret fra når vi er våkne. Søvnen har alltid vært beheftet med en slik dobbelthet.
Søvn er det gjennomgående tema i diktdebutant Ole Sverre Olsens «Til søvnens arbeidere». Også han er underlagt den samme dobbelthet.
I ett dikt kan han tale om at «ingen ting skjer med deg/uten søvnens oppmerksomhet», i et annet om at «vi kunne aldri drømt om dette/som drømmene mens de sov har drømt/for oss -», og i et tredje om «denne livslange engelen» som «trenger inn i deg om kvelden/helt inn om natten/og ut av deg om morgenen -». Trussel
Her er søvn, drøm, natt gjennomfartsårer til dypere sjikt i personligheten, men samtidig utgjør de en trussel. De lar ting skje med deg, de gjør noe med deg, de trenger inn i deg.
I det hele tatt handler Olsens dikt om det utsatte menneske. Stedvis bringer hans lyrikk tankene hen på den poesi som oppsto i Danmark rundt 1980, og som raskt fikk betegnelsen «firserlyrikk». «Kroppspoesi» kalte man den også gjerne.
Kroppen er også nærværende i nesten samtlige dikt i Olsens samling. Men det er ikke primært tale om en erotisert kropp. Det er derimot tale om en fornemmelse av oppløsning, sammenbrudd og fragmentering: «Oppløst i ytterkantene står vi/ved vinduet/redd for at kraniets fire/eller fem kontinenter skal/skli fra hverandre for godt.» Samtidig er det som kropp vi er situert i verden. Om natta taper vi kontakten med denne kroppen for så, hver morgen, å kastes ned i den, som det uttrykkes metaforisk i ett dikt.
Skrivebordsskuffen
I et annet dikt taler dikterjeget om «min gamle gud/fader corpus/.../Han har meg i tennene/han har meg som en sang/i tennene sine». Slik knyttes kropp og poesi sammen. Til debutant å være oppviser Olsen et rikt og variert billedspråk. «Til søvnens arbeidere» inneholder færre likegyldige dikt enn de fleste debutsamlinger. Her har det åpenbart vært mye å velge mellom. Her skriver en mann som har tatt seg tid til å la diktene modne, til å gjennomarbeide dem.
Noe nytt poetisk geni er Olsen ikke, men utvilsomt et betydelig lyrisk talent som kan finslipes ytterligere.
Øystein Rottem
q
