Med styrke og nærhet til stoffet forteller Robert Harris om kampen for å knekke tyskernes kodesystem under den andre verdenskrigen. Det viktigste våpenet var matematikk.

Glimrende thriller

NY BOK: Robert Harris: «Enigma». Cappelen forlag. 377 s. Kr 298.

Robert Harris - forfatteren av sensasjonsthrilleren «Fedreland», som er oversatt til 25 språk - legger en ny spenningsroman på påskebordet: «Enigma», en fengslende historie om britenes fortvilte kamp mot tyskernes kodesystemer under den andre verdenskrigen.
Det er i formen en spennende kriminal-/spionroman, godt bygd opp og skrevet og med en glimrende atmosfære- og miljøskildring. Den forteller om hvordan britene forsøkte å knekke de tyske kodene, først og fremst for å trygge konvoiene i Nord-Atlanteren, og den er en fascinerende skisse av utviklingen av enkle mekaniske maskiner som ble forløperen for dagens elektroniske databehandlere.

Matematikk
Systemene bygde selvsagt på høyere matematikk, og i kjernen av de tusener som fanget opp, registrerte, systematiserte og dechiffrerte tyskernes radiosignaler, satt folk med høyere matematikk som spesiale og besettelse.
En av dem er i denne romanen Thomas Jericho, som i perioder ble helt «gal» av overarbeid, som hadde et forhold til en overklassepike med dobbel oppgave i den store kodeknekkerleiren, og som ellers arbeidet sammen med briter og amerikanere av forskjellig karat og kaliber.
Det som gir romanen ekstra styrke er dens nære forhold til virkeligheten. Den forteller for eksempel hvordan den byråkratiske mangelen på blyanter kunne forsinke tryggingen av tusenvis av norske sjømenn og forsyningen av tørrmelk til krigens grå England. En gråhet som skildres i detalj, ned til karbolsåpa, tannpulveret og leppestiften improvisert av rødbeter og vaselin. Den skildrer lojalitetsbrudd og karrieresjalusi og fyller en med ny undring over hvordan dette øyfolket med alle sine merkverdigheter og utilstrekkeligheter kunne samle seg om den store seieren.

Vemod
I denne historien altså konsentrert i nerveslitende døgndrift for å knekke «Haien» - den største av gåtene. Og Harris forteller den usedvanlig godt. Man kan trygt si at han har klart det igjen. Denne boka vil overleve påsken.
Boka er oversatt av Per Malde. Hans arbeid er for så vidt profesjonelt og upåklagelig, og det er bare i et anfall av vemod man noterer at den nye generasjonen skriver «et glass med blekk», og altså ikke vet at det het «blekkhus».

Markus Markusson

© Dagbladet