Den nigerianske forfatteren Ken Saro-Wiwas fengselsdagbok er et skremmende vitnesbyrd om hvordan oljeselskapet Shell ødelegger Ogoni-folkets land i Nigeria.

`Shells skjensel`

BOK: Ken Saro-Wiwa: «Fengselsdagbok. Nigeria og Shell -krigen mot ogoniene», oversatt av Anne Hege Simonsen. Cappelen. 200 s. Kr 298.

Halvannet år før Ken Saro-Wiwa ble hengt 10. november i fjor sammen med åtte andre ogoniaktivister, møtte han en palestinsk delegat på et møte i Haag. Da palestineren hadde hørt nigerianerens framstilling av forholdene i sitt eget land, sa han at han aldri hadde trodd at noe folk kunne bli verre behandlet enn hans eget.
Den vold folket i Ogoni har vært og fortsatt blir utsatt for, er den totale miljøødeleggelse. I tillegg kommer utbytting og umyndiggjørelse fra de nye koloniherrer. Det faktum at disse ikke lenger er hvite, men svarte, gjør ikke forholdene bedre for de 500 000 ogoniene i Niger-deltaet, snarere tvert imot.
Da Ken Saro-Wiwa i 1990 stilte seg i spissen for ogonifolkets miljømessige og politiske rettigheter, var han kjendis i sitt hjemland. Han skrev og produserte en uhyre populær komiserie på TV. Samtidig var han seriøs forfatter med stor produksjon og en kvalitet som brakte ham positiv omtale i britiske aviser og litterære tidsskrifter.

Dobbeltmoral
Shell har drevet oljeutvinning i Nigeria siden 1958 og tatt ut enorme mengder, det meste fra Ogoni-land i Niger-deltaet. Produksjonen har skjedd uten noen hensyn til det lokale miljø, med det resultat at store deler av land, vann og luft er ødelagt.
Shell er et oljeselskap som oppfører seg eksemplarisk når selskapet blir presset av regjeringer eller miljøorganisasjoner. Shells helomvending i Sør-Afrika vil gå inn i lærebøkene. Mot slutten av apartheidperioden forvandlet selskapet seg fra den mest kritikkverdige utbytter til et mønsterselskap som tilmed overlot sitt hovedkvarter i Johannesburg til ANC for en symbolsk sum.
Ikke slik i Nigeria, hvor de forskjellige militærregimene har vært og er fullstendig avhengige av inntektene fra Shell - og nå etter hvert også fra norske Statoil, som har investert store summer i landet.

Shells lov
I sin «Fengselsdagbok» påstår Saro-Wiwa at Shell bestemte seg for å ødelegge arbeidet hans for ogoniene. Samtidig innrømmer han at han ikke har konkrete bevis. Men Shell har uttalt offentlig at de henvender seg til de føderale, nigerianske myndighetene når de mener at virksomheten deres er truet.
Anne Hege Simonsen har, i tillegg til en eksemplarisk oversettelse, også skrevet en klok innledning til denne norske utgaven. Hun besøkte selv Port Harcourt og Ogini i juli 1995. I et brev Saro-Wiwa skrev til henne, og som hans medhjelpere fikk smuglet ut av fengslet, heter det: «Heldigvis er ikke ogonifolkets kamp lenger avhengig av meg som individ. Levende, fri eller i fengsel er jeg et symbol på motstand. Død blir jeg en martyr og enda farligere for Shell og Nigerias undertrykkere.»
«Fengselsdagbok» er først og fremst et politisk testamente og må leses som det. Den vil være den perfekte julegave til alle som arbeider for Shell og Statoil - og for alle oss andre som ved ikke å protestere mot deres tilstedeværelse, aksepterer det de gjør.

`Arvid Bryne`