Småbyens diskré sjarm

BOK: John Berendt: «Middag i det gode og ondes have». Oversatt av Tor Edvin Dahl. Gyldendal, 361 s. Kr 278

Når journalisten skal gjøre sosialantropolog av seg kan han/hun fort ende opp som forfatter. Det er John Berendts «Middag i det gode og ondes have» et godt eksempel på.
John Berendt er New York-journalisten som under en reise ble så grepet av sørstatsbyen Savannah i Georgia, at han bestemte seg for å bli en deltakende observatør av livet der.
Det er lett å forstå John Berendts fascinasjon for byen Savannah. Det er en meget pen og tradisjonsrik by som er lite påvirket av ytterverdenen. Dessuten er selskapsliv en av de viktigste aktivitetene blant byens borgere, hvilket har gjort sosieteten til et framtredende innslag i bymiljøet. Mest framtredende av alle er eksentrikeren Jim Williams, antikvitetsforhandleren som slo seg opp til å bli en av Savannahs rikeste personer. Som innflytter var han en slags stygg andunge, men etter at hans årlige ball ble selskapslivets viktigste begivenhet, forandret han seg til en svane blant sosieteten.

Drap
Men her er også en rekke andre forunderlige karakterer: Den sjarmerende Joe Odom, som alltid har huset sitt åpent for gjester, men aldri har dekning for de sjekkene han skriver ut, den svarte dragdronningen Chablis, som gjør slik furore der hun er, Luther Drigger, som fester tråder til insekter for deretter å gå tur med dem, og så videre.
Første del av «Midnatt i det gode og ondes have» går med til å presentere en rekke av disse personene. Men så skjer et rystende drap, og dette danner fokus for bokas andre del. Ikke bare blir det en prestisjesak for aktoratet, sosieteten er splittet i sitt syn på saken - en sak som også har enkelte praktiske konsekvenser: «Nå slet Savannahs sosietet med det faktum at den viktigste sosiale begivenheten i vintersesongen likevel kom til å finne sted på det stedet et meget omtalt mord var begått, og at verten knapt en måned etterpå ville bli stilt for retten, tiltalt for mord. Hva skulle de gjøre? Savannah var en by der korrekt dannelse betydde alt.»

Frodig
Nettopp ved å følge denne mordsaken og dens virkninger på nært hold, begynner John Berendt å strukturere begivenhetene som i en roman. Ja, man kan godt si han har skrevet en dokumentarroman, der trykket ligger på siste ledd. Først etter dette drapet har boka fått en handling som kan følges, ikke bare en collage av frittstående enkeltepisoder. Imponerende nok klarer John Berendt å holde fast ved det brede personregistret, uten å tape drapssaken av syne. Det gjør at fortellingen beholder sin frodighet, samtidig som den har en «human touch».
Med «Midnatt i det gode og ondes have» forteller John Berendt en stillferdig, men flott historie. Som romanverk er boka på ingen måte fullendt, til det er komposisjonen for lite gjennomarbeidet. Men paradoksalt nok er det de dokumentariske trekkene som hever boka til en god roman: Ved å bli påminnet om at dette er en dokumentar, at begivenhetene som beskrives angivelig er sanne, får stoffet automatisk en dimensjon av menneskelig nærvær. Da er det ikke vanskelig å forstå at denne romanen har gitt Savannah en turistboom.
Tor Edvin Dahls oversettelse fungerer aldeles utmerket.

Audun Engelstad


[
:nyheter | :meninger | :sport | :nett | :respons | :guiden | :spill | :annonser ]

© Dagbladet