`Skummelt fra Belfast`

BOK: Eoin McNamee: «Nattfrelserne». Oversatt av Ragnfrid Stokke, Pax Forlag. 231 s. Kr 228.

Visst handler den irske forfatteren Eoin McNamees roman «Nattfrelserne» om Belfast! Mennesker som har vært i denne hjemsøkte byen vil kunne gjenkjenne gatene, pubene, det gigantiske skipsverftet der bare protestanter har fått arbeid, hele stemningen av grå fattigslighet og glødende hat.

Men i denne romanen blir Belfast stående som et symbol på alle hjemsøkte byer, på alle byer der frykten er så sterk at usikkerheten, ynkeligheten og mangelen på mot får prege dens innbyggere. For blant mye annet er dette en bok om taushet, om undertrykkelsen av basale moralske instinker, om kunsten å se en annen vei. «Denne tausheten var byens store talent, et varig minnesmerke formet gjennom års stumme innsats.»
Universell
Bokas hovedperson, den notoriske morderen og terroristen Victor Kelly, blir heller ikke primært en skikkelse fra det nordirske dramaet, for i all sin provinsielle ondskap er han skremmende universell. Tilsynelatende dreper han for å tjene de nordirske protestantenes sak. I realiteten er alle saker likegyldige for ham.
Hatet hans diskriminerer ikke, det strekker seg ut over religiøse og etniske grenser, han er en livsfarlig misantrop som ingen kan føle seg trygg på.
Victor Kelly og hans kumpaner i «Nattfrelserne» gjør det til en vitenskap å kjøre rundt i Belfasts gater, plukke opp katolikker og så drepe dem på mest mulig pinefullt og ydmykende vis. Dette gjør de med en viss forsiktig støtte fra deler av nordirsk politi.
Det hender også at de dreper hverandre, for stien er smal og man skal ikke trå utenom.
Inntrengende
Fra en side sett leverer McNamee en «inntrengende psykologisk studie», som det gjerne heter, av Victor Kellys hjemsøkte sinn. Vi får ta del i hans kynisme, hans følelseskulde, hans absolutte ensomhet. Men samtidig blir vi spart for enkle svar på hvorfor Kelly er blitt som han er blitt. Hans bekymrede hønemor og hans notorisk tause far representerer knapt noen grobunn for grusomhet. Selv ikke den delte byen gir forklaring god nok. Gjennom Victor Kelly konfronterer McNamee oss med ondskapens mysterium.
Motstykket er journalisten Ryan, mannen som etter hvert får ferten av Victors virksomhet. I den grad romanen tilbyr noen form for håp, er håpet å finne hos denne sårbare, alkoholiserte og famlende antihelten. Ut fra en fornemmelse av moralsk ansvarlighet, naturligvis paret med journalistisk ærgjerrighet, setter han sitt eget liv på spill for å nå til bunns i Nattfrelsernes virksomhet.
Dette er en roman som forener konvensjonell spenning med inntrengende refleksjon. Dertil er den godt oversatt av Ragnfrid Stokke. Den anbefales, med andre ord.
Harald Skjønsberg