`Pøbelen er blitt soldat`

BOK: Tobias Wolff: «I Faraos hær». Oversatt av Halfdan W. Freihow, Gyldendal 200 s. Kr 248,-.

Sist gang Tobias Wolff ble utgitt i Norge, var med «Et gutteliv» (1990). Nå foreligger «I Faraos hær», som er en frittstående fortsettelse av denne.

«Et gutteliv» var en roman med påfallende sterke biografiske trekk, og skildret unge Tobias Wolffs turbulente oppvekst. Fordi han ikke klarte å skape en overbevisende framstilling av seg selv som en framtredende begavelse, utviklet han seg til å bli en framtredende pøbel. I «I Faraos hær» har Tobias blitt kastet ut fra college, og ender opp med å innrullere seg i hæren. Han stiger i gradene til løytnant, og tjenestegjør deretter i Vietnam.
Vietnamkrigen har i løpet av de siste ti årene blitt framstilt som en verkebyll på USAs historie. Den meningsløse krigen og dens grusomheter har blitt til et grelt symbol på kontrasten mellom det å fatte et militær-politisk vedtak og det å gjennomføre det.
«I Faraos hær» er i liten grad opptatt av denne dimensjonen, til tross for at den fokuserer på soldatens pinsler. Skjønt dette er pinsler utenfor slagmarken. For Tobias er de knyttet til redsel - redsel for at hans hell skal ta slutt, for at hans manglende lederegenskaper skal bli avslørt, for at han skal bli overført fra sin rådgiverstilling til krigens frontlinje. Krigen er et kaos der sannheten aldri kan bli noe annet enn slik du selv definerer den, og i en slik sammenheng er ikke det noe oppmuntrende.
«I Faraos hær» er temmelig forskjellige fra «Et gutteliv». Den er langt mer drøftende i sin framstilling av hendelsene, og mer opptatt av å trenge inn mot en erkjennelse av hva som skjer og hvem man er. Dette gjør «I Faraos hær» til en dypere bok enn «Et gutteliv», men den mangler mye av sistnevntes vitalitet. Men begge har det til felles at de avslører Tobias Wolff som en fremragende forfatter.
Audun Engelstad