Uten å oppgi kilde brukte Carl I. Hagen lange avsnitt fra boka «Min tro - din myte» i sin tale på Frp-landsmøtet tidligere i vår. To dager etter at talen var holdt, «avslørte» han (noe som Dagbladet forøvrig allerede hadde
avslørt) at det var muslimen Walid al-Kubaisi som hadde skrevet tekstene. Det var nok ikke noen behagelig opplevelse for al-Kubaisi å være sannhetsvitne for Frp-lederens politikk, men boka er uten tvil en nesten utømmelig kilde å øse av for Carl I. Hagen på korstog mot det fremmede.
Walid al-Kubaisis bok er en absolutt lesverdig samling essays som i hovedsak er konsentrert rundt innvandringspolitikk og kulturkonflikter. Han berører et stort spenn av temaer fra norsk kommunevalgkamp til Saddams mål med Gulf-krigen i sine ni essays. Han skriver imponerende godt og gjør historiene spennede ved en utradisjonell bruk av lignelser og dialoger for å understreke sine poenger. Det finnes flere gode og spennende småfortellinger i essayene fra historisk tid eller fra hans hjemland Irak som i selv gjør boka til en interessant leseopplevelse.
Men Walid al-Kubaisi bok har liten verdi til det den var ment som. «Min tro, din myte» er en bok om innvandring som forsøker å anspore til debatt, skriver al-Kubaisi i forordet. Som et bidrag til debatten om kulturkonflikter, toleranse og innvandring er den ikke egnet som annet en ved til Hagens bål av innvandringsmotstand. Selvsagt har forfatteren noen viktige poenger når han påpeker at også innvandrere må finne seg i å følge norsk lov og at det må være lov å stille krav til våre nye landsmenn - kanskje i større grad enn det har vært gjort tidligere. Eller at en voldtektsforbryter er en forbryter uansett muslim eller kristen. Men hvem i Norge er egentlig uenig det?Innvandringsfiendtlig
Kubaisi konstruerer opp noe han kaller «innvandrerlobbyen» som han polemiserer mot. Og en kan få inntrykk av at de eneste fornuftige bidragene til løsningene på konflikter mellom det norske storsamfunnet og innvandrergrupper kommer fra ekstremister på ytterste høyre fløy:
«De (antirasistene red. anm.) avviser alle ideer som kommer fra innvandringsfiendtlige grupper, til tross for at mange av disse ideer er fornuftige.», skriver han blant annet.
Og mer enn noen annen går Kubaisi i den fella han advarer «innvandrerforkjemperne» mot å gå i. Over en lav sko generaliserer han og tegner unyanserte bilder av grupper av innvandrere og nordmenn der alle blir plassert i samme bås.
Kubaisi snur hele innvandrinsgdebatten på hodet.
Er hovedproblemet i Norge i dag at det aldri blir stilt krav til innvandrerne, slik Kubaisi mener, eller kan hovedproblemet i dag være at ingen tør stille krav til nordmenns storsinn og toleranse?
Bastard
Walid al-Kubaisi går til så kraftige angrep på sin egen kulturbakgrunn og religion at det får form som det reneste raserianfallet mot seg selv. Når han råder nordmenn mot å verne om sin kultur og for all del ikke la seg påvirke av sine nye landsmenn beveger han seg farlig nær en argumentasjon som brukes av grupper som slett ikke kjemper for de vestlige humanistiske- og demokratiske verdiene al-Kubaisi setter så høyt.
«Jeg tror verdikonflikten skyldes fossilerte elementer i vår islamske kultur. Norsk kultur er mer fleksibel og kan tilpasse seg denne fremmede kulturen, noen ganger på bekostning av sine egne verdier. Men om nordmenn overlater situasjonen til tilfeldighetene, kan konsekvensen bli at vi får en bastardkultur.», skriver Kubaisi.
Dette er en meget klar advarsel fra Kubaisi, men har han tenkt over konsekvensene av en «hold-den-norske-kulturen-ren»-kampanje?
THOR GJERMUND ERIKSEN