DAGBLADET [Ledere] [Kommentar og kronikk] [Anmeldelser ] [Skribenter] [Kulturdebatten] [S&Oring;K]

Med «Hevet over enhver mistanke» følger Jan Guillou opp sin suksess med agent Hamilton, alias Coq Rouge. Han setter det endelige punktum med en overraskende ydmyk ærlighet.

Farvel, Hamilton!

BOK Jan Guillou: «Hevet over enhver mistanke» Oversatt av Henning Kolstad Cappelen 594 s. kr 298.

Så er Jan Guillous serie om den svenske agenten Carl Gustaf Gilbert Hamilton, alias Coq Rouge, ettertrykkelig brakt til ende.


Gjennom «Hevet over enhver mistanke» og «Hamlon» - et lite, artig og særegent bokappendiks - sørget Guillou for å overbevise både leserne og seg selv om at festen vitterlig er over. For en fest har det vært. Guillous bøker har solgt i flere millioner eksemplarer.
Det er et motsetningsfylt punktum forfatteren setter. For mens «Hevet over enhver mistanke» inneholder alt det som har kjennetegnet Coq Rouge-serien, er «Hamlon» noe ganske nytt: Et unikt og nesten rørende forsøk fra en forfatter på å kommunisere med sitt publikum.
Men «Hevet over enhver mistanke» er altså et typisk Guillou-produkt, Guillou på godt og ondt, vil denne anmelderen si. Helten Hamilton er, idet bok-mastodonten på 600 sider tar til, henvist til den totale ensomhet. Hans barn fra første og andre ekteskap er drept av mafiaen, det samme er begge de kvinnene han har vært gift med, og også hans gamle mor blir et offer for Cosa Nostras hevn.

En harding
Karrieremessig går det imidlertid framover, for Coq Rouge er en harding, som ikke lar seg lamme av tragedier. Han er nyutnevnt sjef for det svenske SÄPO, og som den gamle venstreradikaler han er, gjør han hva han kan for å endre organisasjonens virkefelt. Samtidig går det en massemorder løs. Alle ofrene hans er innvandrere, og alle har vært SÄPO-agenter. Finnes det noen sammenheng mellom Hamiltons arbeid og mordene?
På sitt beste er denne boka riktig fascinerende lesing. Ikke minst fordi Guillou designer en intrige som er så overraskende, og samtidig så ubønnhørlig logisk, at man som leser formelig blir sittende og snappe etter pusten. Viktigere er likevel Guillous helt unike evne til å ta Sverige og svensk mentalitet på pulsen. Hans romaner - også denne - gir oss et bilde av en nasjon som på mange måter går i utakt med seg selv. Det uoppklarte Palme-drapet ligger som et murrende virus i hele samfunnsorganismen, det er stor grad av mistenksomhet mellom ulike samfunnsinstitusjoner, det er uklarheter om Sveriges rolle i verden. Det hele er «ganska svårt», med andre ord, og disse vanskene formidler Jan Guillou både troverdig og inntrengende.
Tipper over
Men i denne boka, som i de forrige, er det partier som mer enn noe annet kaller på leserens latter. Og som så ofte ellers i denne serien er det i sin skildring av forholdet til Russland at Guillou tipper over. I «Hevet over enhver mistanke» lar han helten Hamilton, bortimot uhindret, vandre inn i Kreml til en døddrukken Boris Jeltsin, for å utvirke benådning for en dødsdømt etterretningskollega. Sverige ordner opp! Det er 196 år siden Finland gikk tapt, og 296 siden slaget ved Poltava. Men svenskenes russerkomplekser lever åpenbart sitt eget liv.
Annerledes
En oppsiktsvekkende annerledes bok er «Hamlon», et lite, sjarmerende skrift på i underkant av 100 sider. Her er det Guillou selv som trer fram for sine lesere, med en nesten hudløs ærlighet. Her forteller han om bakgrunnen for Hamilton-serien, her fabulerer han om heltens videre liv, her bekjenner han sin lyst til å skrive enda flere Hamilton-bøker, og her begrunner han hvorfor det er umulig. For meg blir «Hamlon» et lite høydepunkt, fordi vi treffer en reflekterende og ydmyk Jan Guillou - jeg trodde oppriktig talt ikke han fantes.
HARALD SKJØNSBERG


[
:nyheter | :meninger | :sport | :nett | :respons | :guiden | :spill | :annonser ]

© Dagbladet