DAGBLADET [Ledere] [Kommentar og kronikk] [Anmeldelser ] [Skribenter] [Kulturdebatten] [S&Oring;K]

Følger kallet

BOK: Michael Connelly: «Den siste coyote». Oversatt av Peter Lorentzen. Gyldendal. 380 s. Kr 268.

En sein kveld, på vei hjem til sitt jordskjelvskadde hus i Los Angeles, blir den suspenderte politietterforskeren Harry Bosch var en coyote som kommer ut av buskene ved motorveien.


Dyret er magert og pjuskete, åpenbart presset av sivilisasjonen. Coyoten blir et bilde på Harry Bosch selv - noe opprinnelig, utemmet og tidvis farlig, samtidig et individ på defensiven. «Den siste coyote» er en ytterst treffende tittel på Michael Connellys andre bok om anti³helten Harry Bosch og hans bravader.
Forfatteren tar oss tilbake til 1961. Da ble den prostituerte Marjorie Lowe funnet avkledd og kvalt i en søppelkasse i Hollywood.
Noen morder ble aldri tatt. Men den drepte hadde en sønn som nå, 35 år etter morens død, gransker saken på nytt. Sønnen er Harry Bosch. Nå er han suspendert, etter å ha dyttet en overordnet gjennom en glassplate. Skyldes hans aggresjoner barndommens uoppløste traumer? Det mener den kvinnelige terapeuten som han tvinges til å gå hos, og hennes synspunkter blir en medvirkende årsak til at Bosch kaster seg over det foreldede mordet på en mor han har vansker med å huske.

Gamle synder
Viktigst for ham er det likevel å følge kallet. Tross alle sine skavanker drives Harry Bosch av en slags etisk yrkeskodeks. Nå vil Bosch rette opp skavankene, ikke bare på vegne av seg selv som sønn, men også på vegne av et politikorps som den gangen forsømte seg. Og dem han konfronterer med fortida, har det til felles at de alle en gang, i et ytterst avgjørende øyeblikk, ga etter og sviktet.

Nyansert
Bosch blir en slags dommer over dem alle. Samtidig tvinges han til også å dømme seg selv, fordi hans egne hensynsløse etterforskingsmetoder indirekte fører andre i døden. «Den siste coyote» mangler noe av den høye pulsen som gjorde hans forrige bok, «Betongblondinen», til slik en sitrende leseropplevelse. Til gjengjeld er denne boka mer nyansert, mer problematiserende og derfor på ett vis mer interessant. Ikke minst klarer Connelly i denne boka å løfte hovedpersonen Harry Bosch fra en klisjé til et komplisert og derfor spennende menneske.
Harald Skjønsberg


[ :nyheter | :meninger | :sport | :nett | :respons | :guiden | :spill | :annonser ]

© Dagbladet