BOK Marilyn French: «Min sommer med George» Oversatt av Mona Lyche Ramberg Aschehoug 245 s. Kr 269

`60-årskrisa`

I Marilyn Frenchs siste bok, «Min sommer med George», er hovedpersonen en rik, vellykket og uhyre politisk korrekt dameromanforfatter. French har på mange måter skrevet en dameroman selv. Riktignok dreier det seg om George, men først og fremst drømmen om ham.

For nesten 20 år siden traff Marilyn French en generasjon kvinner midt i hjertet og hodet med gjennombruddsboka «Kvinner», en slags aha-opplevelse av en roman om bevisstgjøring på den såkalte spinnesiden. Hun fortsatte suksessen med «Det blødende hjerte», skrev så en ganske imponerende murstein av en bok om kvinner og mødre, før hun forfalt til den reneste såpeopera med «Vår kjære far».
«Min sommer med George» er langt fra noen vekker som «Kvinner», den er ingen såpeopera heller. Snarere en litt vemodig, lettlest observasjon av drømmen om den store kjærligheten, om evig lykke i form av den etterlengtede Prinsen, om slike håp og forventninger som ikke nødvendigvis dør ut med moden alder.

Fryktelig fine
Jeg-personen, med det klingende kunstnernavn Hermione Beldame, har altså slitt seg fram fra en karrig barndom til å bli søkkrik på romaner etter Barbara Cartland-modellen. Privat er hun selvsagt ytterst kulturskolert, intellektuell og liberal, omgitt av en fjetrende vennekrets som får Oslo-fiffen til å fortone seg som slumsete løsgjengere. De er kort sagt så rike og elegante og intelligente at det blir vanskelig å synes altfor synd på dem i deres hysterisk ulykkelige kjærlighetsliv - hvorav minst halvparten er på den homofile/lesbiske siden. Noe må man tross alt bekymre seg om mellom festene og turene til sommervillaen på Long Island.
Slik Hermione i sine bøker introduserer bipersoner for å hjelpe heltinnen i jakten på helten, bruker hun i sitt eget liv disse vennene til å prøve å nøste opp forholdet til George - mannen som alltid ringer, men aldri lar seg fange. Vi blir aldri helt kjent med George, og det er heller ikke meningen. Her handler det om kroppens aldring og hjertets evige ungdom, de to er rundt 60.

Gjenkjennelse
Det Marilyn French er flink til, er å sette ord på slike tanker og drømmer alle har hatt og har om en gang å finne den perfekte partner. Hun beskriver godt de reaksjonsmønstre mange kvinner faller inn i når en forelskelse er i emning og et urealistisk lykkeland tar form i hodet.
Men boka er fort lest og fort glemt i Mona Lyche Rambergs greie oversettelse. Den har for øvrig fått en innbydende design. Selv om «Min sommer med George» gjerne kunne kommet i pocketutgave med én gang.
LIV JØRGENSEN