Her finner du en oversikt over de vanligste virkemidlene i lyrikken, med forklaringer av begrepene. Etterpå kan du teste kunnskapene dine!

Ta testen for virkemidler i lyrikken!


  • Tema, motiv og budskap
  • Språklige bilder (symbol, sammenligning, metafor, besjeling, personifisering)
  • Rimtyper, rytme
  • Allusjon, allegori, gjentakelse, ironi, klisje, kontrast
  • Grafiske virkemidler
  • Ordvalg
  • Setningsbygging, tegnsetting, setningsemne


    1. Tema: Det som teksten egentlig - bak ordene - handler om: Angst, forelskelse, sjalusi, lettelse, forgangen kjærlighet, osv.
    Nevn to temaer i Edvard Munchs bilder?

    2. Motiv: Det som teksten rent konkret handler om (personer, situasjoner, hendelser, landskap): Et barn som er dødssykt, en spasertur ved havet, et måltid, mødre, menn, osv.
    a. Nevn tre motiver i Theodor Kittelsens bilder?
    b. Finn et gjennomgangsmotiv i disse helleristningene?

    3. Budskap: Den holdningen eller meningen forfatteren formidler til leseren.
     Finn et bilde av Rolf Groven med et politisk budskap.

    4. Språklige bilder:
    Fellesbetegnelse («verktøykassa» du legger de andre «verktøyene» oppi) på metafor, sammenligning, besjeling, personifisering, symbol og klisjé.

    I. Symbol:
    Når en ting er noe mer og betyr noe mer enn selve tingen: Eplet i syndefallsfortellingen er noe mer enn bare et eple, slangen er noe mer enn bare en slange. Det norske flagget er noe mer enn bare et tøystykke, bildet du har av en person du liker, er noe mer enn bare et stykke papir. Sammenligning og metafor setter to ting opp mot hverandre, symbol omfatter bare ett element. Kan deles inn i to grupper:
    A. Faste, allment kjente symboler: Veien, hjertet, det røde, blodet, slangen, duen
    B. Forfatterskapte (nyskapte) symboler: Det er fortau for alt./Det er fortau for migrene/og for forelskelser under trær...
     a. Finn to eksempler på symboler i Grovens bilde «2002 Seierherrer».
     b. Finn to eksempler på symbolsk fargebruk i Munchs bilder.

    II. Sammenligning:
    Betydningen fra ett område overføres til et annet med sammenligningsordet «som»: Hun var som et rustent anker.
    I hvilken linje er sammenligningen i denne strofen fra «Not for coloured people» av Astrid Tollefsen?

    III. Metafor:
    Betydningen fra ett område overføres til et annet uten sammenligningsordet «som»: Hun var et rustent anker.
    Sett inn sammenligningsordet «som» i disse diktene:
    Olav H. Hauge «Du var vinden»
    Tor Jonsson «Norsk kjærleikssong»

    IV. Besjeling:
    Døde ting får menneskelige egenskaper (sjel): Treet strekker sine armer i bønn mot himmelen. Stjernene stirrer på meg.
    a. Hvilke to verb gjør havet og treet levende i «Jeg holder ditt hode» av Stein Mehren?
    b. Nevn to naturvesener i Kittelsens bilder?

    V. Personifisering:
    Noe abstrakt (følelser, forestillinger du har oppe i hodet: hat, lengsel, tristhet, raseri, kjærlighet) blir framstilt som en person: Kjærligheten gjorde meg blind. Hatet la et lag av is over øynene hennes.
    a. Hvilke figurer personifiserer oppfinnsomhet og skjønnhet i Donald Duck?
    b. Hvilket dyr personifiserer ondskapen i Michelangelos bilder?
    c. Hvilket kjønn har personen som personifiserer våren i Botticellis bilde «Våren» («La primavera»)?

    VI. Klisjé:
    Et språklig uttrykk som er blitt brukt så ofte i hverdagsspråket at det har mistet sin kraft: Hun er som en drøm. Svart som bek. Hvit som snø. Kjempefin. Utrolig spennende. Forfattere bruker klisjeer bevisst, ofte med en kritisk hensikt.
     a. Hva forteller klisjeene i diktet «Evig din» av Laila Stien om jeg-personen?

    5. Rim: Det finnes flere rimtyper:

    I. Enderim:
    Når ordene i enden av linja rimer på hverandre. Denne rimtypen er en nyere form for rim enn det gamle bokstavrimet.
    Nevn ett eksempel på enderim fra «Øyvinds sang» av Bjørnstjerne Bjørnson.

    II. Kryssrim:
    Når linje en rimer på linje tre, linje to på linje fire, osv.:
    Du venter på meg
    og er i mitt minne
    Jeg venter på deg
    og har deg i sinne.
    Gi ett eksempel på kryssrim i «Episode» av Inger Hagerup?

    III. Par-rim:
    Når linje en rimer på linje to, linje tre på linje fire, osv.:
    Du venter på meg
    jeg venter på deg.
    Du har meg i minne
    jeg har deg i sinne.
    Gi ett eksempel på par-rim fra «Til min Gyldenlak» av Henrik Wergeland.

    IV. Alliterasjon:
    Når konsonantene i de trykktunge stavelsene er de samme: Stokk og stein. Tidens tann. Mangt og mye.
    Nevn to konsonantlyder som danner alliterasjon i utdragene fra disse diktene.

    V. Assonans:
    Når vokalene i de trykktunge stavelsene er de samme: en liten fin vise. Ordet son (lat.) betyr lyd eller klang på fransk og spansk.
    Finn en vokallyd som gjentas i utdraget fra «Fandango».

    6. Rytme: Veksling mellom trykklette og trykktunge stavelser: JA vi ELSker DETTe LANDet. En regelmessig rytme gjør ofte teksten sangbar og lettere å huske. Brukt i viser, sanger, kampdikt, religiøse tekster og tekster som skal framføres ved større anledninger.

    Rytmen kan være regelmessig og uregelmessig. En uregelmessig rytme er vanlig i modernistiske dikt.
    a. Er versefoten tung-lett, eller tung-lett-lett i «Elvira Madigan»? Hva med «Sorgen og gleden» av Thomas Kingo?
    b. Har diktet «Der alle stier taper seg» av Paal Brekke fast rytmemønster?

    7. Allusjon: Indirekte hentydning. Ofte til annen allment kjent litteratur, mytologi, kunst eller historiske hendelser. Skal vekke nye tanker og forestillinger. Forutsetter at man kjenner til det som det hentydes til.
     a. Hvilke faste uttrykk (munnhell) peker allusjonene i diktet «Det er kråker nok» av Torgeir Rebolledo Pedersen mot?

    8. Allegori: I stedet for at et enkelt ord utgjør et bilde, kan hele teksten være et system av bilder som har overført betydning.
    Hvilke metaforer for å leve, for himmel og for å bli gammel finner du i sangen«Jeg er en seiler»?

    9. Gjentakelse: Når samme ord, setning eller strofe brukes flere ganger. Virker ofte framhevende og understrekende, eller det kan appellere til sterke følelser.
    Hva blir gjentatt i diktet «Rugen skjælver» av Sigbjørn Obstfelder.

    10. Ironi: Når man sier det motsatte av det man egentlig mener. Konteksten (sammenhengen) avgjør om det skal tolkes ironisk.
    Hvem retter Jens Bjørneboe ironien mot i diktet «Om ungdommens råskap»?

    11. Kontrast: Motsetning. Når to motsatte elementer stilles opp mot hverandre, virker det ofte forsterkende: Det sorte blir sortere når det sidestilles med det hvite. Kropp - sjel. Død - liv. Himmel - jord. Gud - djevel. Stor - liten. Rask - langsom. Sort - hvitt.
    a. Finn to eksempler på kontraster i diktet «Sorgen og gleden de vandre tilhope» av
    Thomas Kingo.
     b. Finn et bilde av Bartolomé Esteban Murillo med sterk kontrast lys/mørke.

    12. Grafiske virkemidler: Hvordan strofer, linjer og bokstaver ser ut og er satt opp. Dikt kan være satt opp på alle mulige måter, de kan være høye og tynne, breie, ha alle slags fasonger. Et kjærlighetsdikt kan settes opp som et hjerte, et dikt om fotball kan settes opp som en runding.
    a. Nevn to viktige farger i denne graffitien?

    13. Strofe: En gruppe av verselinjer.
    Hvor mange strofer har «Ja, vi elsker dette landet»?

    14. Linje- og strofedeling: Dikt settes annerledes opp enn normalprosa. Ofte er dette med på å understreke tematikk og innhold.
    Sett opp utdraget fra «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder som normalprosa (langlinje og avsnitt der du synes det passer). Vurdér forskjellen.

    15. Parallellstrofe: Når samme strofe gjentas, men på litt forskjellig måte.
    Finn eksempel på parallellstrofe mellom strofe 10 og 13 i «Olav og Kari».

    16. Verselinje: En rekke av ord som står på samme linje.
    Hvor mange verselinjer har hver strofe i «Detalj av usynlig novemberlandskap» av Inger Hagerup og «Svemmende Dyr i det nordlandske Hav» av Petter Dass?

    17. Ordvalg: Du velger ord etter hvem du snakker med eller skriver til og hvilken situasjon du befinner deg i. Hvilke ord du velger, vekker ulike følelser og assosiasjoner (konnotasjoner). Ordene ligger på ulike stilistiske nivåer (plussord, nøytrale ord, minusord): Kæbe, jente, pike. Gubbe-mann-herre. Feit, tung, frodig.
    a. Finn et dialektord i«Griskokk-trøsta» av Alf Prøysen.
    b. Finn et slang-ord i «Skuffa Peddlers klagesang...» av Jan Bojer.
    c. Velg et fornorsket ord fra artikkelen «Godt tajma språk-røsj» av Fredrik Wandrup. Hvordan staves det på engelsk?
    d. Hvilket ord er dikterskapt i dette diktet av Jan Erik Vold?

    18. Setningsbygning (syntaks): Diktere bryter ofte de vanlige reglene for hvordan setninger skal bygges opp. Ofte er dette med på å understreke tematikk og innhold.
    Hvor kunne du plassert punktum i «Nr.27» av Kate Næss.

    19. Tegnsetting: Bruk (eller ikke bruk) av tegn som komma, punktum, anførselstegn, kolon. Kan ofte bryte med de vanlige grammatiske reglene.
    Sett inn store bokstaver og tegn (punktum, komma og spørsmålstegn) der du synes det passer i «Nr. 27» av Kate Næss.

    20. Setningsemne: Når subjektet eller verbalet i setningen er tatt bort slik at setningen blir kortere. Brukes ofte i dramatiske deler av en fortelling eller i avisoverskrifter: Skrik. Lyden av sirener.
    Det er ett setningsemne i hvert av disse diktene. Finn dem:
    «Jeg ser»
    «Flyktende ungdom»

    Har du fulgt godt nok med? Ta testen for virkemidler i lyrikken!© Kristian Rishøi / 2003

  •  

    Les også

    Søk i skattelistene

     
     

     TEGNESERIER - Dagens striper

    Rocky av Martin Kellerman

     |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

    © Martin Kellerman martin_kellerman@hotmail.com