Deprimert
Mellom 10 og 20 prosent av kvinner som har født, er deprimerte i tida etterpå. Disse mødrene er ikke alltid i stand til å engasjere seg positivt og aktivt i den lille. - Det er viktig at slike tilstander fanges opp av helsestasjonen, at noen snakker med foreldrene og sørger for at de får hjelp, sier hun. Barn som vokser opp med foreldre med psykiske lidelser, og som opplever vold og rusmisbruk i familien, er i en høyrisikogruppe når det gjelder utvikling av angsttilstander, depresjon og rusmisbruk. Trenede helse- og sosialarbeidere vil raskt se hvilke foreldre og barn som har behov for spesiell hjelp.

Dagtilbud
Støttesamtaler og heldagstilbud en eller flere dager i uka både for foreldre og barn, er tiltak Killén mener vil kunne hindre at barn lider overlast. Et slikt tilbud sørger for at foreldre (det er oftest moren det er aktuelt for) får omsorg og hjelp med sitt forhold til barnet. Samtidig møter moren andre foreldre, slik at de sammen får hjelp til å bearbeide de vonde opplevelsene de har vært utsatt for. Det kan også være behov for praktisk avlastning i hjemmet. Men også barna kan ha behov for direkte hjelp. Enkelte foreldre ser ikke behovet for endringer til tross for at barna ikke har det bra. Da er det vanskelig å hjelpe, ifølge Killén. Barna kan likevel greie seg dersom de har et tillitsforhold til en person utenfor familien, til en som forstår dem. # Av Aud Dalsegg aud.dalsegg@dagbladet.no # Den vonde arven # NY BOK: Dr.philos Kari Killén er aktuell med boka «Barndommen varer i generasjoner.»msorgssvikt går i arv. Mange barn kunne unngått store psykiske problemer bare helse- og sosialvesenet var flinkere til å fange opp utsatte foreldre. #

Barn som ikke får hjelp til å bearbeide smertefulle opplevelser, vil videreføre dem til egne barn. Det er viktig at hjelpen kommer tidlig i livsfasen dersom den skal ha noen virkning.

Det mener dr.philos. Kari Killén, forsker ved NOVA - Norsk institutt for oppvekst og aldring. Hun regnes som en internasjonal kapasitet på omsorgssvikt, og er nå på markedet med en ny bok: «Barndommen varer i generasjoner». Den handler om hvordan omsorgssvikt kan forebygges.

- Det er lettere å gi foreldre hjelp og støtte før de opplever å komme til kort, enn etter at de har lidd nederlag. Her kan helsestasjonene utnyttes på en mye bedre måte. Allerede under svangerskapet eller rett etter fødselen er det behov for hjelp i kriseutsatte familier, sier Kari Killén.

Hun påpeker behovet for at helsestasjonene får tilført flere ressurser og tverrfaglig kompetanse slik at de kan arbeide i forhold til både voksne og barn.

Går i arv
Omsorgssvikt varer gjerne i generasjoner.

- Det er vanskelig å gi videre god nok omsorg, dersom en selv ikke har fått det, forklarer Killén.

Hun lister opp hvilke foreldrefunksjoner som skal til for å yte «god nok» omsorg: