For kvinners del ser det ifølge forskerne ikke ut til at økt bruk av pc i jobben har påvirket helsa i særlig grad.

Det er Arbetslivinstitutet, Yrkesmedisinsk klinik og Statistisk sentralbyrå i Sverige som står bak undersøkelsen. Disse forsøker å kartlegge hvordan datafiseringen av svenske arbeidsplasser i tidsrommet 1989 - 1999 har virket inn på arbeidernes helse.

- Menn skal prestere og konkurrere, og pc-en blir hjelpemiddelet man gjør det med, sier mannsforsker Lars Jalmert til Aftonbladet. Han tror at det, samt at jobben betyr mer for menn enn for kvinner, er årsaken til at menn rammes hardere av de negative effektene av pc- og databruk på jobben.

Skjermplager
- Det er økt fokus på dette, og det gjøres mye internasjonal forskning rundt data, helse og arbeidsliv for tida, sier forsker Monrad Aas ved Arbeidsforskningsinstituttet til Dagbladet.no. Selv forsker han for tida på hvordan bruken av datautstyr påvirker arbeidssituasjonen for helsearbeidere.

- Det er mye som tyder på at det er en økt belastning å arbeide mye foran en dataskjerm. Det er også gjort mye internasjonal forskning som tyder på det samme, sier han.

Økt forekomst av muskel- og skjelettlidelser, øyeproblemer, stress, søvsnløshet og psykiske problemer er blant de vanligste plagene forskerne hittil har koblet til den økte bruken av pc-er og datautstyr.

Ozongass på kontoret
Den britiske allergiforeningen gjennomførte nylig en større undersøkelse som viste at mer enn 40 prosent av kontorarbeidere har symptomer som kan kobles til såkalt «syk bygningsyndrom», som igjen hovedsakelig skyldes datautstyr.

Kontorutstyr som pc-er, printere, kopi- og faxmaskiner, avgir alle ozongass. Denne gassen kan forverre astma- og allergisymptomer, og også gi betydelige plager for ellers friske arbeidere, ifølge BBC.

De vanligste symptomene er såre øyne, sår hals, hodepine og tretthet.

Jo mindre kontor, og mer utstyr - desto verre blir problemet. God ventilasjon kan imidlertid redusere ozongassnivået i kontorlufta.

Det er imidlertid få som kjenner til problemet. Bare 6 prosent av britiske kontorarbeidere visste at kontorutstyret avgir ozongasser, og at disse gassene kan medføre helseplager.

Musesyke
En av de vanligste plagene som følger av databruken er imidlertid såkalt «musesyke» - eller muskelplager i armer, skuldre og nakke.

I fjor viste en undersøkelse utført av Kontor- og Datateknisk Landsforening at rundt 150.000 personer som jobber med PC'er plages av musesyke.

Ifølge Stein Knardahl ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt er disse gruppene spesielt utsatt for belastningsplager:

Mennesker som jobber under hardt tidspress.
Mennesker som arbeider mye alene.
Mennesker som mistrives eller opplever jobben som lite spennende.
Personer som har lite kontroll over egen arbeidssituasjon.

Forskeres og fysioterapeuters råd mot belastningskader er følgende:

Varier sittestillingen.
Ta pauser ofte - minst hver time. Strekk på ben og armer.
Lær å bruke musa med begge hender.
Prøv gjerne en annen type mus.
Finn hvile for underarmen.
Når du sitter ved pulten, bør underarmene kunne hvile på bordet med ca 90 graders vinkel i albuleddene. Da får skuldrene mest mulig hvile.
Når du skriver på tastaturet bør underarmene hvile på skrivebordet. Ha tastaturet enten litt inn på skrivebordet, eller i fanget.

Slapp av i musklene som ikke brukes.
Du bør ikke se opp på skjermen. Dataskjermen bør stå slik at du kan trekke en linje fra øynene dine til toppen av den.
Øyemusklene slapper av når man ser på noe langt borte.
Indirekte belysning er viktig for å unngå reflekser i dataskjermen.
Stolen bør stilles slik at du sitter med begge bena godt i underlaget. Videre bør man ha en noe åpen vinkel i hofteledd, med andre ord en litt høy stol, da blir blodsirkulasjonen til bena bedre.

Kilder: Mensendieck Klinikken Fysioterapi AS, Statens arbeidsmiljøinsitutt, Arbeidsforskningsinstituttet, BBC, Aftenposten og Aftonbladet.