De fleste norske skoleungdommer har mobiltelefon, og bruker den hyppig til å kommunisere via SMS-meldinger. På grunn av begrenset plass har ungdommen utviklet et eget skriftspråk, det såkalte SMS-språket, som korter ord og uttrykk ned til det ugjenkjennelige for mange voksne. I tillegg brukes mange engelske og spanske lånord, som også kortes ned på utradisjonelt vis, samt bruk av tall.

Eksempler fra tekstmeldingsspråket er at det skrives kun «D» i stedet for «det», «oxo» i stedet for «også», «C U» i stedet for «Vi sees», mens «E D PRT L8R?» betyr «Er det fest senere?» («Er det party later?»).

Denne språkutviklingen har vært helt utenfor Språkrådets kontroll, og har vært et effektivt hinder for voksnes innsyn. En av de vanligste SMS-forkortelsene er forøvrig «PRW», som betyr «Parents are watching» («Foreldre ser på»).

Inn i skolen
Etter hvert som SMS-språket har utviklet seg, har stadig flere ytret bekymring for ungdommers språkbevissthet. Og ifølge avisa Nordlandsposten er dette kryptiske språket nå på vei inn i skolen.

- Av og til når jeg skriver stiler må jeg tenke meg om så jeg ikke forkorter ord og skriver feil, sier 16-åringen Fredrik Ljunggren til gjenkjennende nikk fra medelevene i klasse 10 A ved Hunstad ungdomsskole til avisa.

Klasseforstander og norsklærer Heidi Hansen ved ungdomsskolen kan bekrefte at SMS-tendensen har sneket seg inn i ungdommenes formelle skriftspråk.

- Det har vært tilfeller hvor lærere på skolen har fått inn skolestiler med forkortinger som nok skyldes elevenes mobilbruk. De bytter gjerne «det» med bare bokstaven «D», sier hun til Nordlandsposten.

Ikke bare negativt
Norsklæreren synes ikke at dette er ensidig negativt. Hun vektlegger at med mobilen bruker ungdommen skriftspråket aktivt i dagliglivet, og at de har funnet en skriftspråk-verden med andre regler enn på skolen.

- Dette trenger ikke være negativt, men vi lærere må være bevisste. Selv merker jeg at det må jobbes mer med tekstenes struktur i norsktimene.

Også norsklærer Wenche Alvenes merker at elevene har tatt tekstmeldingsspråket inn i skolen, såvel skriftlig som muntlig.

Men norsklærerne tror at SMS-språket han ha en helt spesiell positiv effekt ved at elevene bedrer notatteknikken i skoletimene.

- Lærerne er for slappe
Når Dagbladet.no konfronterer språkprofessor Finn-Erik Vinje med påstanden om at SMS-språket er på vei inn i skolen, blir han oppgitt. Ikke på grunn av selve fenomenet, for det tror han vil stabiliseres når ungdommene vokser opp, men fordi lærerne overhodet kan finne positive trekk ved utviklingen.

- Dette er tegn på resignasjon. Lærerne er ikke vant til å kreve mye av elevene, og de blir derfor fra seg av begeistring for den minste åndelige aktivitet, sier Vinje til Dagbladet.no.

Språkprofessoren framhever at lærerne er forpliktet til å lære elevene sjangerkompetanse, og at dette ikke blir gjort dersom det ikke settes krav til elevenes evne til å se hva som passer hvor.

- Lærerne må ikke være så slappe at de tar alt for god fisk.

Informasjonsleder i Språkrådet, John Grepstad, er heller ikke redd for at SMS-språket skal ødelegge det formelle skriftspråket. Til det mener han SMS-sporene er for svake, og han synes frykten for dette er overdrevet. Faktisk synes han at SMS-språket kan være ganske så skapende.

- Vi i Språkrådet har ikke uttalt oss spesielt om dette med SMS-språk, og vi ser neppe negativt på det. Det er et konsentrert språk preget av forkortninger, noe som er en dyd av nødvendighet for å få plass til meldingene. Og det virker ganske kreativt, sier Grepstad til Dagbladet.no.

Ifølge Grepstad har mobilspråket også en sosial-psykologisk funksjon - det er et stammespråk som markerer tilhørighet til ungdomsgruppa og avstand til de voksne.

---

Dagbladet.nos lesere diskuterer for tida hvilke nyskapninger som hører hjemme i en norsk sms-ordbok. Se debatten her!