DATAMASKIN PÅ 60-TALLET: En IBM-tekniker jobber inne i en datamaskin årgang 1960.

SMÅTT MED KORT LEVETID: En moderne variant av bursdagsbarnet. Dagens datamaskiner kan være fryktelig små.
Alle foto: SCANPIX

Det hersker ikke full enighet om hva som var den første computeren. Jones Multimedia Encyclopedia mener vi må gå hele 5000 år tilbake. Abacus, som er en avansert kuleramme, fantes da i Asia. Senere har flere oppfinnere klart å lage datamaskiner teoretisk, men ikke kunnet produsere dem.

Denne gangen feirer vi maskinen som først ble produsert for salg, Univac. Den var ikke tiltenkt massene, kun 46 eksemplarer ble solgt. Skulle man ha en datamaskin for 50 år siden, trengte man både et stort hus og mange penger.

Jobben startet under krigen
Mye av pionérarbeidet innen data ble gjort mot slutten av andre verdenskrig. Man trengte nye våpen i krigføringen.

- Jeg tror det er et marked for kanskje fem datamaskiner, sa Thomas Watson, leder for IBM i 1943. Det skulle vise seg å være en liten underdrivelse.

I USA jobbet John von Neumann og hans stab på midten av 40-tallet med en Eniac-computer som skulle brukes til å utarbeide avfyringstabeller for artelleriet.

I Storbritannia ble Colossus laget i 1943, maskinen som kunne tyde hemmelige tyske beskjeder raskere enn noe menneskehode. Denne fikk ikke varig innflytelse på grunn av sin begrensede virkemåte. Maskinen ble også holdt hemmelig i flere tiår etter krigen.

I Tyskland utviklet Konrad Zuse Z3-serien med computer, som var ferdig i 1941. Disse skulle brukes til å designe fly og missiler. Hans prototyper ses i dag som de første moderne datamaskinene, fordi disse maskinene kunne omprogrammeres til å gjøre forskjellige oppgaver. Tidligere maskiner kunne bare løse én oppgave, og man måtte begynne helt på nytt om de skulle kunne brukes til noe annet.

Salg: 46 datamaskiner
Så ble datamaskinen en kommersiell vare. I 1946 bestemte to pioneringeniører i Philadelphia å gå for pengene. J. Presper Eckert og John W. Mauchly, som sto bak mye av arbeidet med Eniac, dannet firma. De utviklet Univac, men forsinkelser og for lite penger gjorde at de måtte de selge firmaet.

Remington Rand hadde pengene til å ferdigutvikle Univac, og den første maskinen ble solgt til det amerikanske folketellingskontoret. En formell seremoni ble holdt 14. juni 1951. Derav femti-årsjublieet nå.

Maksinene var enorme. Univacens midtseksjon var omtrent så stor som en garasje. Den hadde en hul kjerne og dører som gjorde at folk kunne gå inni maskinen. Ryktene sier at noen av ingeniørene forsøkte å flytte skrivebordene sine inn i den for å få et kontor med air-condition. Maskinen veide 8 tonn, og kunne huske omtrent 1000 ord. Inne i maskinen fantes 5200 vakuumtuber som ble drevet av 125 kilowatts strømforskyner.

Prisen var på omtrent 1 million dollar. Likefullt ble Univac populær. 46 stykker ble produsert.

En av Univacs tidlige suksesser var å forutse vinneren av presidentvalget i 1952, nemlig Dwight D. Eisenhower.

Univac var den første computeren for salg. Den startet også industrien og den uendelige oppdateringskappløpet som karakteriserer bransjen også i dag.

Kort levetid
I 1956 ble Univacen utdatert av IBM som lanserte modellene 704 og 705 som var kraftigere og bedre.

Univac klarte fem år, dagens maskiner har kortere levetid.

Det er sannsynligvis ikke mange gjenlevende som har prøvd noen av disse dinosaurmaskinen. Men hva var din første dataopplevelse? Spilte du spill på Commodore 64, kanskje Vic 20 eller Amiga? Fortell oss om din første datamaskin. Hvilket spill var det første du prøvde, og når var du første gang på Internett?

Send inn din datafortellelling!