Rød pølse på Strøget i København - et begrep for norske danmarksfarere. Ved hjelp av tilsetningsstoffet E250, eller natriumnitritt, gjøres pølsene i EU fargerike, fristende - og kreftframkallende. Norske pølser har langt mindre E250, og slik vil både forbrukere, helsemyndigheter og kjøttbransjen ha det.

Men til høsten femdobles maksimalgrensa for E250 i norske pølser. Det har Ap, H og Frp bestemt.

Føyer seg
Stortingsflertallet nekter nemlig å bruke vetoretten for å hindre EU-direktivene om matsminke. Dermed blir EU-grensen for kreftframkallende stoffer gjort til norsk lov allerede i høst. Da risikerer du å få med 150 mg natriumnitritt når du kjøper en kilo middagspølse. I dag er grensen 30 gram.

EUs matsminkedirektiv øker tillatt mengde natriumnitritt i alle kjøttyper, og kreftforeningen anbefaler politikerne å utsette direktivet inntil helseeffekten er bedre vurdert.

- Vi anbefaler en mer restriktiv holdning. Kreftforeningen er avventende til å øke nitrat/nitrittinnholdet i maten før mer forskning foreligger, sier stedfortredende generalsekretær Stener Kvinnsland i DNK.

- Bør sjekkes
Kreftforsker Tore Sanner anbefaler å se nærmere på sammenhengen mellom nitrosaminer, som dannes av natriumnitritt, og kreft. Sanner leder avdeling for miljø- og yrkesbetinget kreft ved Radiumhospitalet.

- Da oldefar var ung, spiste folk nitrat- og saltrik mat, og det ga mange magekrefttilfeller. I dag spiser vi mer variert kost. Litt mer natriumnitritt i maten er ikke farlig.

- Men en femdobling?

- Det bør vi se nærmere på.

I retten
De tre omstridte matsminkedirektivene gjelder søtningsmiddelet cyklamat, azo-fargestoffer og konserveringsmidlene nitrat/nitritt. Mens Norge legger seg flat for det tredje direktivet, nekter EU-landet Danmark å akseptere de høye tilsetningsgrensene. Danmark og EU møtes nå i retten.