- linningrid2sak.jpg -->Linn-Ingrid var forespeilet et liv med voldsomme magesmerter. Mamma og pappa fant løsningen i E-stoffenes verden. Nå kommer foreldrenes historie i bokform.

NY BOK: Pappa Øyvind og mamma Hilde har samlet sine erfaringer om dattera Linn-Ingrids sykdom i ei ny bok.

NY BOK: Pappa Øyvind og mamma Hilde har samlet sine erfaringer om dattera Linn-Ingrids sykdom i ei ny bok.
Foto: TORBJØRN BERG

Linn-Ingrid Brekke (12) fikk en alvorlig tarmsykdom som treåring. Takket være mamma og pappas dypdykk i E-stoffenes verden er Linn-Ingrid i dag en frisk og glad tenåring.

- Linn-Ingrid Brekke fikk diagnosen ulcerøs kolitt da hun var tre år. Barndommen ble styrt av magesmerter og toalettbesøk. Opptil 25 ganger i døgnet måtte magen tømmes. Spør meg om en rasteplass med toalett på strekningen Oslo- Kristiansand, jeg kjenner alle, sier pappa Øyvind Brekke.

Her er E-lista
Her er lista over de mest brukte tilsetningstoffer i det daglige kostholdet:

E-102: Tartrazin
Bivirkning: Astma, allergi, pustevansker.

E-104: Kinogult
Bivirkning: Astmatiske utslag

E-110: Paraorange
Bivirkning: Astma, allergi, hudutslett.

E-120: Karmiiner
Bivirkning: Astma, høysnue.

E-122: Azorubin
Bivirkning: Astma, pustevansker, hudutslett.

E-124: Nykockin
Bivirkning: Astmatiske og allergiske reaksjoner, hyperaktivitet.

E-127: Erytrozin
Bivirkning: Astmatiske og allergiske reaksjoner, mistanke om kreftfare.

E-131: Patentblå
Bivirkning: Astma og allergi, pustevansker, hyperaktivitet.

E-132: Indigokarmin
Bivirkning: Kan være kreftframkallende

E-133: Briljantblå
Bivirkning: Astma og allergiske reaksjoner. Kan være kreftframkallende.

E-150: Karamell
Bivirkning: Hyperaktivitet

E-154: Brown FK
Bivirkning: Astma og allergi. Kan være kreftframkallende, og skade arveanlegg.

E-155: Brown HT
Bivirkning: Er du allergiker, styr unna.

E-161g: Cantaxantin
Ulovlig, men brukes likevel i Norge.
Bivirkning: Kan skade øynene.

E-173: Aluminium
Bivirkning: Parkinsons sykdom. Brukes i en del tannkremer.

E-174: Sølv
Bivirkning: Kan skade nyre og lunger.

E-220: Svoveldioksid
Konserveringsmiddel
Bivirkning: Astma, kreft m.m.

E-250: Natriumnitritt
Konserveringsmiddel
Bivirkning: Kan være kreftframkallende.

E-320: BHA
Antioksidant
Bivirkning: Allergi, kan være kreftframkallende.

E-321: BHT
Antioksidant
Bivirkning: Svulster og allergi.

E-330: Sitronsyre
Antioksidant
Bivirkning: Allergi

E-407: Karragenan
Fortykningsmiddel
Bivirkning: Kan gi blødninger i mage/tarm.

E-407a: Eucheumatang
Fortykningsmiddel
Bivirkning: Kan gi blødninger i mage/tarm.

E-420: Sorbitol
Fortykningsmiddel. Like kaloririkt som sukker.
Bivirkning: Forsøk har påvist at sorbitol kan gi diaré.

Nyreskader, se boka

Kilde: Den store E-nummerboken - vit hva du spiser av Øivind Brekke og Hilde Thorsensen Brekke.

 
Han og kona Hilde har samlet sine dyrekjøpte erfaringer i boka «Den store E-nummerboken - vit hva du spiser».

E-ene har skylda
Tallet på dem som rammes av tarmsykdommene ulcerøs kolitt og Chrons sykdom, øker i vestlige land. Øivind og Hilde Brekke er overbevist om at årsaken ligger i det E-rike kostholdet vårt.

Tilsetningsstoffer, eller E-stoffer, er syntetiske og naturlige stoffer som tilsettes for at maten skal bevare holdbarhet, konsistens, utseende, lukt eller smak.

Eksempler på E-stoffer er fortykningsmidler (erstatter fettet i lettprodukter), fargestoffer (forbedrer utseendet) og kunstige søtningsstoffer (erstatter sukker).

- I gjennomsnitt får vi i oss tre kilo med kjemiske tilsetninger hvert år. Fargestoffer og kunstige søtningsstoffer står for mesteparten av forbruket, sier Øivind Brekke, som er en etterspurt foredragsholder.

- Ungdommen hiver i seg hektovis med godteri i løs vekt. De søte og syrlige figurene er stappfulle av kunstige søtningsmidler og fargestoffer, sier Hilde Brekke. Briljant blått (E 133) er kreftframkallende og var forbudt i Norge fram til 1999.

Ekteparet Brekkes korstog mot E-stoffene har ført til at gigantkonsernet Nestlé, som produserer NonStop-kloningen Smarties, har fjernet E-161 g, et gult fargestoff som ikke er tillatt i Norge. Freia sjokoladefabrikk, som lager NonStop, har også dempet fargebruken.

Fungere normalt
I dag har Linn-Ingrid en helt normal tarmfunksjon, men hun sjekker alltid hvor WC er på nye steder.

- Legene fortalte oss at Linn-Ingrid måtte leve med sykdommen, og at behovet for medisiner ville være stort i perioder, sier mamma.

Fremdeles tar godjenta en pille hver dag, men for noen år siden var dagsdosen åtte tabletter.

- Den «sannheten» aksepterte vi ikke, vi var overbevist om at sykdomsforløpet kunne påvirkes av et E-fattig kosthold. Vi kartla tilsetningsstoffer og konserveringsmidler i matvarene. Alle melkeprodukter ble sanert da vi fant ut at all iskrem og ferdigprodusert sjokolademelk inneholder fortykningsmidlet karragenan (E-407), som kan gi blødninger i tarmen.

På et brett
- Noen uker uten melk og med hjemmelaget mat, og jentungen ble merkbart bedre. I dag lever Linn-Ingrid nesten som andre 12- 13-åringer, selv en is i ny og ne tåler tykktarmen hennes nå, sier Øivind Brekke.

Han får stadig tilbakemeldinger fra pasienter som forteller at det hjelper å kutte ut halvfabrikata og studere innholdsfortegnelsen på matvarene.

- Som forbruker skal du imidlertid være oppmerksom på at bare halvparten av alle tilsetningsstoffene er merket som E-nummer. Resten nevnes med den kjemiske betegnelsen. Det er lovlig, men kan lure folk, tror Øivind Brekke.

Krangel
Sykehusinnleggelser og en blek og utilpass unge var Hilde og Øivinds hverdag i mange år. At legene ikke var særlig lydhøre, gjorde ikke situasjonen lettere.

- Vi spurte og grov, ville jo vite mest mulig om sykdommen som hadde rammet attpåklatten vår. Den første legen som hadde behandlingsansvaret for Linn-Ingrid, ble vi faktisk uvenner med, sier mamma Hilde, som etterlyser større ydmykhet fra legenes side.

- Vi ville jo bare å gjøre det vi kunne for jenta vår, sier hun.

- Det kan godt være at enkelte E-stoffer spiller en rolle for utviklingen av ulcerøs kolitt. Jeg hadde nok også forsøkt å kutte ut matvarer som har allergiutløsende faktorer i seg, hvis ikke barnet mitt fikk god hjelp av skolemedisinen, sier overlege Geir Hoff ved Kreftregisteret.

Fakta om tarmsykdommer
Ulcerøs colitt og Chrons sykdom er betennelsesykdommer i tarmen og skyldes immunsvikt. Begge sykdommene har en parallell til leddgikt, som også er en autoimmun sykdom. Symptomer er magesmerter og vedvarende diaré.

Sykdommen kan ramme deg når som helst i livet, men debuterer oftest i ung, voksen alder.

Årsakssammenhengen er ikke klarlagt, men forskerne tror at sykdommen kan starte som en infeksjon. Mye tyder på at psykiske plager og stress kan forårsake utbrudd.

I Norge er det 25 000 mennesker som har diagnosen Ulcerøs colitt eller Chrons sykdom. Pasienter med Ulcerøs colitt er den største gruppen.

Hvert år registreres det 600 nye tilfeller av Ulcerøs colitt, mens 200 får diagnosen Chrons sykdom.

Begge sykdommene har et svingende forløp med gode og dårlige perioder.

Behandlingen er medisiner. Vedlikeholdsbehandling er preparater som inneholder acetylsalisylsyre. Kortisonpreparater som demper betennelsen, er nødvendige i dårlige perioder.

Noen pasienter rammes så hardt at fjerning av hele tykktarmen er nødvendig. Da overtar tynntarmen tykktarmens funksjoner.<

Kilde: Landsforeningen mot mage/tarmsykdommer og overlege Geir Hoff.

 

 

Søk i skattelistene