STARTEN: Det hele startet med en pizzakveld på Blindern.
Foto: SCANPIX

- Internett var i bruk i forskningsmiljøer før dette, men slik jeg ser det var dette det første forsøket på å kommersialisere internett i Norge, sier Gisle Hannemyr, en av møtedeltagerne, til Dagbladet.no.

Selskapet fikk navnet Oslonett, som senere ble et internasjonalt kjent navn i nettbransjen, før det så ble kjøpt opp, og skiftet navn til Schibsted Nett og senere Scandinavia Online.

- Vi hadde vel en forestilling om at dette ville bli stort. Men jeg tror ikke vi regnet med at vi ville bli oppringt av pressen ti år seinere for å fortelle om dette møtet, innrømmer internett-gründer Hannemyr.

Internett hadde faktisk vært i Norge siden 1973, da Norge ble det første landet utenfor USA og Canada som ble koblet opp. Men til da hadde det vært et mindre nett uten interesse for det stor publikum.

- Internett hadde aldri blitt så stort som det ble hvis det ikke hadde vært for world wide web. Den kommersielle framveksten på internett går hånd i hånd med framveksten av web, sier Hannemyr.

Weben kom omtrent samtidig med oppstarten av Oslonett.

- Vi visste ikke noe om web når vi startet Oslonett. Vi så for oss filarkiver og epost som de store bruksområdene, sier Hannemyr.

Treg start

De første årene gikk det trått for Oslonett. Selskapet hadde ikke penger til markedsføring, og det fantes nesten ikke internett-programvare til PCer. En god del måtte oslonett-gutta lage selv. Slik egenutvikling av ny programvare var tungt for et lite selskap uten store kapitaleiere i ryggen. Konkurransen med Telepost Communication, med Posten og Telenor i ryggen, var også hard. Selskapet ble allikevel regnet som det ledende internett-selskapet i Norge rett før midten av nittitallet.

- En av grunnen til at Oslonett fikk så stor betydning var at vi gikk så tidlig ut og tilbød internett til vanlig publikum. Det gjorde at mange fikk sin introduksjon til internett gjennom oss, sier Hannemyr.

OL-kupp og Rondo

Men selv om selskapet ikke hadde penger til markedsføring hadde de tydeligvis god nese for hvordan å skaffe seg gratis PR. Petter Nomes «Rondo» på NRK kjørte i 1994 en serie der Synnøve Svabø surfet på nettet. Oslonett stilte med maskiner, kabler og oppkobling. Til tross for seere som snublet i kabler, og ikke altfor kjapp forbindelse, gjorde tydeligvis surfingen inntrykk på tv-titterne.

- Faren min fortalte meg at han hadde sett på tv at man kunne gå inn på hjemmesidene til Det hvite hus, og ta seg en rundtur der. Dette ville han ha. Da skjønte jeg at noe stort var i ferd med å skje, og at denne teknologien var på vei ut til langt større grupper enn jeg trodde.

Samme år fikk også selskapet snappet til seg web-rettigheten for Lillehammer-OL. IT-giganten IBM, som hadde resultstservicen, hadde enten glemt eller oversett denne muligheten. Oslonett grep sjansen og fikk en avtale med NTB, som ga dem artikler og resultater som ble lagt ut fortløpende.

- Ingen hadde brukt web til formidling av dagsaktuelle nyheter. En del firmaer hadde fått hjemmesider, og en del forskere brukte web, men dette var noe helt nytt, sier Hannemyr.

Og responsen ble enorm, et varsel på den medierevolusjonen som skulle komme. Den transatlantiske forbindelsen brøt rett og slett sammen under all trafikken.

- Det er første gang det skjedde, og det har heller ikke inntruffet siden. Selv ikke når Lewinsky-rapporten ble lagt ut på nett, sier Hannemyr.

Spådde rett

Etterhvert som web begynte å ta av i Norge spådde Hannemyr at at i år 2000 ville det være en million internett-brukere i Norge. En spådom som viset seg å slå relativt godt til.

Men spådommen om at elektronisk handel og betaling ville komme raskt og i stor skala slo ikke like godt til.

- Jeg trodde at vi i 1997 ville ha på plass et operativt system for betaling av småbeløp over nettet. Det kommer kanskje en gang neste år, sier Hannemyr.

Opp og nedturer

Oslonett ble høsten 1995 kjøpt opp av Schibsted, og skiftet navn til Schibsted Nett. Halvannet år seinere Schibsted nett og selskapets argeste konkurrent, Telenors Scandinavia Online (SOL), splittet opp og slått sammen. SOL, der mesteparten av Schibsted Nett ble værende, fikk så oppleve en rekke rundkast i nittitallets omskiftelige IT-stormer.

- Når ny teknologi kommer så er det alltid en bølge med enorm opphaussing og så en tilsvarende tilbakegang. På slutten av det 19 århundre, når jernbane var den nye teknologien, var det flere tusen jernbaneselskaper i Storbritannia. De fleste eide ikke noe jernbane i det hele tatt, men det hindret ikke investorene i å investere i disse. Denne investeringsbølgen førte til et tilsvarende pyramidessalg av selskaper som vi så i internett-bransjen, og en tilsvarende tilbakegang. Det betydde ikke at jernbanen ikke hadde framtiden foran seg, påpeker Hannemyr, som mener forståelsen av ny teknologi gjerne er sviktende i begynnelsen.

- Det virker som om at blådressgutta har problemer med å komme med realistiske vurderinger av nye teknologi. Se bare på internettselskapene som drev med konsulentvirksomhet. Disse ble kjøpt og solgt av investorer til priser som tilsvarte flere millioner kroner per ansatt. Enkle regnestykker du ikke behøvde å være økonom for å gjennomføre regnestykker som viste at disse konsulentene måtte jobbet dag og natt i flere tiår for å kunne bringe inn så mye penger. Men investorene gjorde ikke disse enkle regnestykkene, sier Hannmyr.

Selv tjente han nesten en million penger da Schibsted kjøpte Oslonett for ca. 16 millioner i 1995. Selskapets arvtager SOL har i dag en børsverdi på rundt 300 millioner, men har vært priset til mangfoldige milliarder. Hannemyr er nå tilbake der han startet, som stipendiat ved Institutt for Informatikk. Der forsker han på om det kan skapes orden av informasjonskaoset på internett.

Men hvilken pizza spiste dere denne første kvelden?

- Åja, det husker jeg godt. Det var mye pepperoni, for jeg hadde fått ansvaret for å bestille. Men jeg var den eneste som likte det, og ble øyeblikkelig fratatt ansvaret for pizzabestilling, sier Hannemyr.

Les mer om oppstarten av Oslonett på http://www.oslo.net/