Andelen som vil lyve om arbeidserfaring har imidlertid gått ned, da mange er redd for at slike løgner lett kan avsløres. Et tøffere arbeidsmarked har bidratt til at arbeidsgivere sjekker opp mer detaljer om jobbsøkerne, melder Ananova.

- Færre i Norge
Haakon Gellein, Administrerende direktør i rekrutteringsfirmaet Jobline, tror at det er færre som lyver om arbeidserfaring i Norge.

- Under den verste dotcom-hypen var det mange som ble fristet til pynte litt på CV-en sin. Men dette ser det ut til å ha blitt mindre av. Norge er et lite og gjennomsiktig land, og det er lettere å sjekke slike løgner her enn i Storbritannia, sier Gellein.

- Påståtte interesser er det selvsagt vanskeligere å sjekke. Men det kan jo fort bli oppdaget, dersom man lyver på seg samme interesser som den nye sjefen har, men ikke vet hva man snakker om, advarer Gellein.

Pål-Espen Tørisen, rekrutteringskonsulent og forfatter av boka «Unngå hodeløs rekruttering», tror at direkte løgn ikke er særlig utbredt blant norske jobbsøkere, men at mange pynter litt på erfaring og interesser.

- Jeg tror det er få som direkte lyver. Men mange overdriver, manipulerer, skjuler og utelater forskjellige fakta.

Det ser jo mye bedre ut på CV-en at du har vært ansatt i Dagbladet «fra 1998 til 1999», enn om du skriver «fra november 1998 til januar 1999». Slike ting er det nok mange som trikser litt med, sier Tørisen.

Kan utgjøre fordel
Tre av fire sjefer i den britiske undersøkelsen sier at hvilke interesser jobbsøkeren påstår å ha kan bety forskjellen på om de kalles inn til jobbintervju eller ikke. Gellein og Tørisen tror imidlertid dette har mindre betydning i Norge.

- Det er kompetanse og erfaring som teller, alt annet er sekundært. Men hvis man har spesielle interesser som tyder på viktig kompetanse for jobben kan det selvsagt bety en del, sier Tørisen.

Som eksempel på slike interesser som kan ha betydning nevner Tørisen ledererfaring i ulike sammenhenger, som speider- eller elevrådsleder. Gellein mener at organisasjonserfaring ofte teller positivt.

- Det som er viktig, er imidlertid at du poengterer hvorfor en spesiell interesse eller fritidsaktivitet gjør deg spesielt egnet for jobben. Ellers er det ikke sikkert at arbeidsgiver ser poenget, råder Tørisen.

Ikke foran jobben
Tørisen advarer imidlertid om at enkelte typer interesser kan ha motsatt virkning, og faktisk skape antipati hos prospektive arbeidsgivere. Enkelte politiske og religiøse «medlemskap» og interesser er blant tingene som kan oppfattes som negativt, avhengig av arbeidsgivers eget ståsted.

- Også tidkrevende og oppslukende interesser kan oppfattes negativt. Man bør ikke la arbeidsgiveren få inntrykk av at jobben vil komme i andre rekke, og at fritidsinteressene vil settes foran.

Fysisk aktivitet
Ifølge den britiske undersøkelsen er det ikke noe sjakktrekk å liste opp ekstremsport som hobby. Arbeidsgiverne vil da kunne tro at personen tar for stor risiko. I tillegg vil en del trolig være redd for at arbeidstakeren lett kan bli skadet.

- Jeg tror ikke ekstremsport oppfattes som negativt av norske arbeidsgivere. Det kommuniserer gjerne at du er målrettet og sprenger grenser, sier Gellein, som tror at også andre former for fysisk aktivitet vil telle positivt i Norge.

- Fysisk utfoldelse og trening gir bedre helse og virker stressreduserende. Trening motvirker faren for utbrenthet, noe arbeidsgivere flest trolig vet å sette pris på, sier Gellein.

Også Tørisen tror at forskjellige former for fysisk aktivitet og trening vil framstå som en positiv interesse i norske arbeidsgiveres øyne.

Ifølge den britiske undersøkelsen er britiske arbeidsgivere skeptiske blant annet til «kunstelskere», mens de tviler sterkt på om de som oppgir interessen «clubbing» (ut på byen/klubber/konserter) har nok energi til jobben.

Interesser som er gode sjekketriks og ser bra ut i kontaktannonser er det altså ikke nødvendigvis lurt å putte i CV-en.