Det må være veldig lite penger i norsk næringsmiddelindustri, skal en dømme ut fra emballasjen de serverer oss produktene sine i. Eller kanskje er det 12-åringer, utplassert i arbeidsuke, som lager produktnavn og emballasje? Det ser i hvert fall sånn ut.

«Bjørn havre gryn» og «Idun pølse sennep» er bare to eksempler på det språklige nivået i bransjen. Det finnes veldig mange flere og verre.

Men er nå det så farlig?

Ja. Det er det, skal en tro Norsk språkråd.

Engelsk syke
Engelsk syke - overdreven og feilaktig oppdeling av sammensatte ord - som både matvarebransjen og norske reklame- og markedsføringsfolk er sterkt rammet av, kan være smittsomt. Det samme kan andre typer språklig forfall være.

- Disse varene står framme på middagsbordene og kjøkkenbenkene, og de forsøpler det språklige nivået blant barna.

Ut fra hvordan barn lærer språk er det god grunn til å tro at barnas språklige nivå kan preges av dette, sier førstekonsulent Jan R. Tislevoll hos Norsk språkråd til Dagbladet.no.

- Fysj, er den umiddelbare kommentaren fra ham, når vi nevner et par eksempler på norske produktnavn.

Tislevoll reagerer sterkt på den språklige standarden i matvarebransjen og blant reklame- og markedsføringsfolk. Disse er blant verstingene får vi vite - en opplysning vi ikke akkurat får bakoversveis av.

- Det kommer mange brev og telefoner til oss om dette. Vi har dessverre sjelden ressurser til å følge opp matvarebransjen, men når vi får konkrete klager så prøver vi å følge opp, forklarer Tislevoll.

- Pizza Grandiosa hadde tidligere veldig mange skrivefeil på emballasjen. Vi fikk klager på dette og skrev et brev til produsenten.

I svaret sitt fortalte pizzaprodusenten at de hadde kjørt dette gjennom en stavekontroll. Det ser ikke ut til at bransjen forstår at slike stavekontrollprogram bare fanger opp noen ganske få typer feil, sier Tislevoll.

Ikke finn deg i det
Tislevoll og Språkrådet anbefaler at folk klager og sier fra til produsentene om skrivefeil på matemballasjen og at de sender brev til Språkrådet om feilene.

- Hvis vi får henvendelser fra publikum tar vi ofte kontakt med synderne og spør om en forklaring. Men det er fint om folk sier fra til produsentene også, slik at disse forstår at det ikke bare er flisespikkerne hos Språkrådet som reagerer.

For matvarebransjens del anbefaler Tislevoll at de kjøper og bruker oppdaterte ordlister og at de bruker språkrådet, som gjerne vil hjelpe bransjen. Og det er faktisk viktig å ta tak i dette, ifølge Tislevoll.

- Slike feil og dårlig språk brer om seg i en ond sirkel. Normbevisstheten i det norske språket er kraftig svekket de siste 30 årene.

Når vi har fått inn mange innlegg vil vi oversende lista til verstingene og be om en forklaring.

Les også:
Godt norsk - men fullt av feil

Du kan lese mer om godt språk hos Norsk språkråd

Astronomer mot orddeling har også tatt opp kampen mot engelsk syke og språklig forfall. Du kan lese mye mer om dette på nettsidene deres.