NHO krever økt bruk av resultatlønn foran årets lønnsoppgjør. Nå viser ny forskning at individuell avlønning og bonusordninger skaper misfornøyde og lite motiverte medarbeidere.
Mye ugagn
- Resultatlønn kan gjøre utrolig mye ugagn hvis den innføres på feil nivå i en bedrift. Et slikt lønnssystem bør bare brukes på avdelings- eller prosjektnivå. Individuelle tillegg bør aldri gis. Det kan forsure arbeidsmiljøet og føre til konkurranse mellom de ansatte, mener BI-professor Tom Colbjørnsen.
En fersk undersøkelse fra det svenske Arbeidslivsinstituttet konkluderer med at arbeidstakere er svært skeptiske til individuell avlønning.
- Det er lite som tyder på at individuell avlønning og belønningssystemer gir ønsket effekt i form av motivasjon og bedre resultater, sier forsker Tommy Nilsson til TCO-tidningen. Han har blant annet undersøkt hvordan ABBs metallarbeidere ser på det individuelle lønnssystemet.
- Kan ha noe for seg
- Akkordsystemet ved enkel produksjon kan ha noe for seg. Men så snart det dreier seg om kompliserte arbeidsoppgaver og samarbeid mellom flere individer, kan belønningssystemene bli direkte kontraproduktive, mener Nilsson.
Forsker Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet tror resultatene fra den svenske undersøkelsen er representativ også for norske arbeidstakere. Han sier forholdet til arbeidskolleger, arbeidsmengde og variasjon i jobben har større betydning enn lønn.
- Lønn alene avgjør ikke motivasjonen. Folk er mer sammensatte enn som så. Derfor bør lønnssystemet være enkelt og gjennomsiktig. Få faktorer bør bidra til forskjeller i lønnen, og det må da dreie seg om utdanning, ansiennitet, erfaring og etterspørsel, ikke prestasjoner, sier han.
Det finnes ingen nøyaktige tall på hvor mange norske arbeidstakere som lønnes individuelt. Halvparten av lederne i private bedrifter har en eller annen form for bonusordninger.



Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen