- skjermdeg_sak.jpg -->Solveig Glomsrød (51) er ikke i tvil: Stråling fra elektriske apparater, PC-er og mobiltelefoner vil bli et stadig større helse- og miljøproblem. Selv ble hun syk etter å ha jobbet foran en datamaskin i 15 år.

 RISIKABELT PC-MILJØ: Forsker Solveig Glomsrød i Statistisk sentralbyrå utviklet el-overfølsomhet etter å ja jobbet foran en datamaskin i 15 år. Hun mener det er på høy tid å ta helse- og miljøproblemet stråling på alvor, fordi det angår stadig flere.

RISIKABELT PC-MILJØ: Forsker Solveig Glomsrød i Statistisk sentralbyrå utviklet el-overfølsomhet etter å ja jobbet foran en datamaskin i 15 år. Hun mener det er på høy tid å ta helse- og miljøproblemet stråling på alvor, fordi det angår stadig flere.
Foto: RUNE MYHRE

Hun er glad for at sjefen for Verdens helseorganisasjon (WHO), Gro Harlem Brundtland nylig sto fram i Dagbladet og fortalte at hun har utviklet sensitivitet overfor mobiltelefoner og PC-er:

- Dette gjør at problemet el-overfølsomhet forhåpentlig blir tatt mer på alvor enn hva som har vært tilfellet hittil, sier hun.

Glomsrød, som til daglig er forsker i Statistisk sentralbyrå, har engasjert seg i den nystartede Foreningen for el-overfølsomme. Foreningen har som mål å formidle informasjon om el-overfølsomhet.

Selv ble hun akutt syk:

- Jeg hadde slitt med hodepine i 20 år, men relaterte det selvsagt ikke til stråling. Plutselig en dag fikk jeg en krametrekning og smerter i hodet, etter en lang dag ved PC-en. Da jeg neste dag slo på maskinen, skjedde det samme, og etter mye korterer tid. Huden begynte å brenne. Jeg skjønte at jeg var blitt hypersensitiv, forteller hun.

Etter dette fikk hun store problemer med å håndtere alminnelige husholdningsapparater. Hun måtte overlate middagslaging foran komfyren til mannen sin. Å stryke et plagg eller se på tv var utelukket.

Skjerming hjelper
Hun begynte å skjerme seg mot stråling, ved å sørge for flere meters avstand til kildene. Etter lang tid kunne hun ta opp igjen arbeidet på bærbar PC med passiv skjerm, som ble ladet om natta, og kjørt på batteri mens den var i bruk. I dag har hun en spesialbygget skjerm og tastatur, som går på 12 volts likerettet strøm. Selve computeren er plassert ti meter unna.

Foreningen har nylig sendt et brev til helseminister Dagfinn Høybråten og bedt om et møte.

- Selv om forskningsresultatene vi har hittil spriker, vet vi nå at stråling har en biologisk effekt på kroppen. Derfor er det grunn til å følge føre var-prinsippet, sier Glomsrød.

El-overfølsomhet
Ble først registrert på slutten av 1970-tallet, blant personer som arbeidet med dataskjermer.

Deles grovt i to grupper:

1. Får fysiske problemer (hud- og øyeplager) av å jobbe med data, fungerer ellers normalt.

2. Har utviklet allmenn overfølsomhet for elektriske/magnetiske felt. Har problemer med å fungere normalt i hverdagen.

Kilde: Elöverkänsligas Förbund, Sverige.

Hun blir forbauset om det viser seg at sykdommmer som hodepine, fibromyalgi og utbrenthet blir knyttet til stråling.

Ingen vet hvor mange tusen som plages av el-overfølsomhet i Norge. Det er ingen diagnose helsevesenet bruker.

Tror de er utbrente
- Jeg kjenner mange som har fått disse symptomene - hodepine, muskelsmerter, konsentrasjonsvansker, trøtthet. De har fått diagnosen «utbrenthet», og så har det vist seg at de ikke tåler strålingen de er utsatt for i hverdagen.

- Bør folk være forsiktigere med å eksponere seg for elektromagnetiske felt?

- Det er grunn til å være bevisst den økende belastningen av elektromagnetiske felt i hverdagen. I den grad man rent praktisk kan skjerme seg, bør man gjøre det, særlig når det gjelder barn. Dette ser ut til å handle mye om mengden av eksponering. Avstanden til kilden betyr mye.

 

Søk i skattelistene