- DI_69u26ki2oddsak.jpg -->Velmenende bedriftsledere tilbyr frynsegoder i fleng. Men arbeidsmiljø-forsker Odd Bjørnstad mener at de kan være både farlige og ødeleggende.

Dagbladet har besøkt ti arbeidsplasser og spurt om hva som skaper tivsel og helse på jobben. Les svarene vi fikk:

- Faren er at disse godene stjeler oppmerksomheten fra det seriøse arbeidet med å skape arbeidsplasser som gir høyere livskvalitet, sier Bjørnstad, som er forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

- Frynsegodene kan bli utenpåtjenester som kiles inn i bedriften, mener Bjørnstad.

Til høsten arrangeres Norges første nasjonale konferanse om helsefremmende arbeid. Arrangørene er Statens arbeidsmiljøinstitutt og representanter for arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.

Bjørnstad mener det er på høy tid. Og han etterlyser nye verktøy for å øke trivselen på jobben.

- Vi må våge å se på hva som faktisk gir helse, trivsel og velvære, sier han.

Utbrenthet øker
Godt og dårlig arbeidsmiljø finnes over alt på tvers av bransjer og yrker, konkluderer SINTEFs rapport om helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) i Norge i fjor. Studier viser at førti prosent av de ansatte i serviceyrker er utmattet etter arbeidsdagen.

Flere uførepensjoneres, og sykefraværet, antall skader, utbrenthet og stress øker. Stadig flere arbeidstakere blir berørt av omorganiseringer, nedbemanning og nye eiere, på godt og vondt.

SINTEF-rapporten slår fast at det gode arbeidsfellesskap er en buffer mot problemer så vel som en kilde til overskudd utover jobben.

Og det gode arbeidsmiljø og fellesskap er nettopp hva Odd Bjørnstad er opptatt av:

- Det hjelper ikke om du arbeider i en bedrift med klippekort på trimsted eller massasje, hvis det er stress og dårlig arbeidsmiljø. Vi må ikke tro at slike tiltak alene gir helse. De kan være greie nok, men det sentrale er hvordan vi klarer å bygge opp en helsefremmende bedriftskultur, sier Bjørnstad.

Noen prøver massasje, kunst på kontorene og trening i arbeidstida. Andre prøver frisk frukt, takhøyde og humor.

Men Bjørnstad kan ikke svare på nøyaktig hva som er helsefremmende tiltak for norske bedrifter.

- Det må skje ut fra den enkelte bedrift og ut fra spørsmålet «hva er det viktige for meg som menneske og ansatt?». Eksperter kan ikke gi og skal ikke gi svarene, men bruke sin faglige styrke til å få fram løsningene. Dette er deres utfordring, sier forskeren.

I åra som kommer vil «velferdsfrynsene» avspeile at jobben absorberer hele personen, mener arbeidslivsforskere.

Bjørnstad blir provosert av pågående leverandører som skuffer inn produkter på arbeidsplassen under påskudd av å være helsefremmende.

For selv om noen av tilbudene nok kan virke helsefremmende, stjeler dette oppmerksomhet fra det seriøse arbeidet med å skape arbeidsplasser som gir høyere livskvalitet, mener Bjørnstad.

- Tilbud om slankekurs, aromaterapi, treningssentra og massasjetilbud har lite med helsefremmende arbeidsplasser å gjøre. Bedriftsledelsen har hørt at helsefremmende arbeid er i vinden, men blir forvirret av alle som banker på.

Det handler om å pakke ut drømmene folk har i forhold til sitt eget arbeid, mener Bjørnstad. Vonde opplevelser på jobben kan handle om knuste drømmer, med påfølgende resignasjon.

Dette er HEFA
Helsefremmende arbeidsplasser (HEFA) ble introdusert i Norge i 1999. Men det er først de siste to åra begrepet har fått en viss oppmerksomhet. Det er brukt flittig innen markedsføring og salg av produkter og tjenester rettet mot bedrifter og arbeidsmiljøarbeid.

HMS (helse, miljø og sikkerhet)-arbeidet handler i dag om å forebygge hendelser som kan påvirke miljø og helse på en uheldig måte.

Uhøflig
- Det virker nesten uhøflig og flåsete å be folk om drømmene deres for å bedre arbeidsmiljøet og så stoppe på halvveien, sier Bjørnstad.

- Men ser på de ansatte at virksomheten og ledelsen tar dem på alvor, kan de få en tenning som er helt utrolig! Alle kan kjøpe de beste maskinene. De som vinner, er de som klarer å få det beste ut av folk.

 

Søk i skattelistene