SØPPELBERGET: Nordmenn kaster fullt brukbare ting på dynga. Steinar Lem fra Framtiden i våre hender skuer utover søpla på Grønmo avfallsanlegg utenfor Oslo og skammer seg over forbrukersamfunnet.
Alle foto: JEANETTE LANDFALD

HVITEVARER: Vaskemaskiner står stablet på rekke og rad.

Nå er det «Rusken»-stemning i norske hjem. Stappfulle containere fyller bygater og borettslag. Kjellerboder og garasjer tømmes for det vi ikke har bruk for. På Grønmo ruller 10000 tonn avfall inn porten hver måned.

- Når det er «Rusken»-tid pleier det å være dobbelt så mye, sier Terje Østhus fra deponiet.

- I historien har vi aldri opplevd maken til sløsing. Før kjøpte man det man trengte. Nå kjøper vi fordi det er gøy, og kaster fortløpende for å få plass, sier Lem og rister på hodet.

På deponiet står store stabler med nesten nye møbler, kjøleskap, og vaskemaskiner.

- For ikke lenge siden kom det et eldre ektepar og kastet nesten nye hvitevarer. De mente børstet stål var inn i år, og hadde derfor behov for å bytte, sier spesialarbeider Knut Ramstad.

Han tror minst halvparten av det folk kaster av elektriske artikler fungerer som det skal.

- Her på anlegget ser vi en forbrukssirkel som ikke vitner om noen bærekraftig utvikling. Det virker som om vi nordmenn har for god råd. Vi kjøper oss bevisstløse, sier han.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var 2000 et vendepunkt for norske husholdninger. For første gang gikk mer til gjenvinning enn rett på dynga. Men likevel kastes det som aldri før. Vi har doblet avfallsmengden siden 1974.

Forbruksproblemet
- Kildesortering er vel og bra, mener Lem. - Men det er ikke avfallet som er det største problemet, men forbruket i den andre enden. Tenk på de enorme ressursene som går med til alt vi kjøper, sier han.

Lem har ingen tro på at forbruket gjør oss lykkeligere. Han er tvert om svært bekymret og mener den private husholdningen for lengst har passert industrien som miljøfiende nummer en.

- Grotesk
- Vi må overvinne kjøp-og-kast-mentaliteten. Folk var langt lykkeligere i 1977 enn de er i dag. Vi bruker 30 milliarder kroner hvert år på å pusse opp hjemmene våre. Hva om vi nøyde oss med 10 milliarder? Da hadde vi hatt 20 milliarder til sykehus, skoler og folk som virkelig trenger hjelp, sier han.

Lem plukker opp en støvsuger som neppe har hatt mange år utenfor butikkhylla.

- For mennesker ifra fattige land ville det være en lykke å tusle rundt her på Grønmo. Vårt forbrukersamfunn er grotesk, og en hån mot de fattige, sier han.