Også plastkort...

Overtar helt
Og det stopper ikke der. I 2015 kan inntil 95 prosent av alle kjøp bli betalt med kort og andre nye betalingsløsninger:

Kontorsjef Grete Øwre i Norges Bank har vært med på å lage en framskrivning for bruk av kontanter og andre betalingsformer. Den viser en dyster framtid for kontantene.

- Vårt anslag er at i 2015 vil mellom fem og femten prosent av verdien av privat konsum på handelssteder kunne bli betalt med kontanter. Kort og andre nye betalingsløsninger vil stå for resten, sier Grete Øwre til Dagbladet.

Hun understreker at dette gjelder verdien av det private forbruket, ikke antall transaksjoner. I prognosen er regningsbetaling med giro holdt utenfor.

Til sammenlikning var kontantene nesten enerådende i 1990. Kort og sjekker sto den gang for bare ni prosent av verdien av privat betaling.

For de få
I 1972 kom plastkortene til landet, som et eksklusivt tilbud for de få.

De første årA var kortfloraen oversiktlig: Kredittkortene American Express, Diners Club og Eurocard fantes på markedet, sammen med Air Travel Card (ATC) og Kjøpekort - som begge er borte. Visa var alene om et betalingskort hvor kjøpet ble trukket direkte fra konto.

Samtidig kom sparebankenes minibanker, som i 1977 gjorde det mulig å ta ut penger hele døgnet. Fire år etter kom de første bensinstasjonene med i et prøveprosjekt, hvor bilistene kunne fylle bensin med kort på ubetjente stasjoner.

I løpet av disse 25 åra har kjøpelystne nordmenn klatret til verdenstoppen i kortbruk.

- Norge har også et av verdens best utbygde systemer for betaling med kort, sier adm.dir. Peter Wirén i Visa Norge til Dagbladet.

Men dagens kort er sårbare for svindel, noe Dagbladet har dokumentert i tidligere reportasjer.

De smarte kortene kan erstatte mesteparten av kortstokken du i dag har i lommeboka. De vil være mye sikrere mot svindel enn dagens magnetstripekort.

- Et smartkort med microchip kan inneholde for eksempel ID, førerkort og betalingsfunksjoner, sier Wirén.

Kortet kan også fylles med fordelsprogram, rabattordninger og kreditt, som du gjerne laster ned selv - fra Internett eller via mobilen. Kortet kan brukes til e-handel, og til å betale småbeløp via mobiltelefon når du kjøper brus eller parkerer bilen.

Enda lenger fram venter bransjen at selve kortet blir erstattet av fingeravtrykk eller iris-scanning.

Wirén regner med at de smarte kortene kommer i løpet av få år. I starten vil de være utstyrt med både et elektronisk minne - en chip - og gammeldags magnetstripe.

Elektronisk ID
Samtidig jobber de norske forretnings- og sparebankene med BankID, en elektronisk legitimasjon som skal brukes på nettet og via mobiltelefon.

Den elektroniske signaturen vil gjøre det tryggere å betale varer på nettet, og skal dessuten kunne brukes når du inngår avtaler eller leverer selvangivelsen elektronisk. Andre bruksområder er elektronisk kontakt med offentlige etater i forbindelse med tinglysing, byggesaker og flyttemeldinger.

Systemet skal nå testes av fem utvalgte banker.

- Vi regner med å lansere BankID i løpet av høsten og vinteren. I dette systemet garanterer banken for at du er den du er, sier informasjonsdirektør Preben S. Røe i Finansnæringens Hovedorganisasjon.

- Det ligger flere bruksmuligheter i det samme kortet, og dessuten er det den tryggeste måten å oppbevare sensitive data på. Et smartkort trenger jo bare å være knyttet til datamaskin eller nettet når innholdet skal brukes. Ellers kan kortet oppbevares i lomma eller et annet trygt sted, sier avd.dir. Jan Digranes i Sparebankforeningens avdeling for betalingssystemer.