Både internasjonalt og i Norge har det lenge vært snakk om at arbeidslivet er i endring. Begrepet «det grenseløse arbeidslivet» har stått sentralt. Arbeidslivsforskere har dannet et bilde av den høyt utdannede, godt betalte og ettertraktede arbeidstakeren, som er opptatt av egenutvikling og fleksibilitet. Som jobber hjemme, på flyplassen og på vei til arbeidsplassen, i team og prosjekter, har jobb og fritid som flyter over i hverandre - og vanligvis er litt utbrent.

Dette gjelder imidlertid svært få av oss, slår en fersk undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fast. Bare én av ti kan karakteriseres som såkalte moderne arbeidere.

SAMTIDIG BENYTTER stadig færre av oss av retten til å ta permisjon fra jobben for å etter- eller videreutdanne oss. Kompetansereformen skulle gi alle som mangler grunnskole og videregående skole, rett til «en ny start». I to år har voksne hatt rett til å ta permisjon fra jobben for å ta videregående skole. Reformen, som var en av Thorbjørn Jaglands fanesaker, viser seg nå å være totalt mislykket. Antall voksne i videregående skole har heller sunket enn økt siden reformen kom. Tallene kommer fram i FAFO-rapporten «Voksne i videregående opplæring».

Førstekonsulent Elisabeth Rønning har analysert tallene fra SSBs siste levekårsundersøkelse og offentliggjør resultatene i tidsskriftet Samfunnsspeilet i dag. Rønning har funnet at fleksibilitet og nye organisasjonsformer på arbeidsplassen på langt nær er så utbredt som man kan få inntrykk av.

STATISTIKKEN VISER nemlig at den moderne arbeider er ei liten og ensartet gruppe som omfatter bare 13 prosent av yrkesaktive nordmenn:

En av fire svarer at arbeidet deres i hovedsak er prosjektorganisert.

Halvparten av alle ansatte jobber i team eller grupper. Et flertall av disse er håndverkere eller har skift- og turnusarbeid.

67 prosent må møte på jobb til et visst tidspunkt.

24 prosent har regulert fleksitid, mens 8 prosent selv kan velge når de vil komme til og gå fra jobben.

6 prosent jobber for arbeidsgiver hjemme.

Seks av ti jobber med PC halvparten av tida eller mer i løpet av en arbeidsdag. Bare 24 prosent oppgir at de er helt avhengige av PC for å gjøre arbeidet sitt. Dette er hovedsakelig kvinner innenfor kunde- og serviceyrker.

Den moderne arbeider - altså en som har prosjektorganisert arbeid, jobber i team eller gruppe, er avhengig av PC, jobber hjemmefra, kan komme og gå når han eller hun vil - er først og fremst menn med høy utdanning som jobber innenfor akademiske yrker, politikere og administrative ledere.

DR.PHILOS. og forskningsleder Anne Lise Ellingsæter ved Institutt for samfunnsforskning tror forventningene til et moderne og mer fleksibelt arbeidsliv har vært veldig overdrevne.

- Man har vært så opptatt av å fokusere på det nye i arbeidslivet at det er skapt en forestilling om at disse endringene skjer i hele arbeidslivet.

Det har utvilsomt skjedd en viss grad av fleksibilisering på mange arbeidsplasser de seinere åra. Denne tendensen vil fortsette, men det går mye saktere enn mange har trodd, mener Ellingsæter.

I undersøkelsen kommer det fram at moderne arbeidere er svært fornøyde med tilværelsen: De mestrer jobben sin godt, er mer fornøyd med arbeidsmengden enn ansatte som har færre trekk fra det nye arbeidslivet. De har et bedre forhold til kolleger og sjefer, trives godt på jobben og opplever i større grad enn andre utviklingsmuligheter i arbeidet sitt. De er heller ikke mer syke enn andre arbeidstakere.

TIL NÅ ER DET bevilget nesten 350 millioner kroner over statsbudsjettet til ulike utdanningsprosjekter i fylker og kommuner. Likevel synker interessen:

- Kompetansereformen har ikke forandret hverdagen til norske arbeidstakere.

Opplæringen er ikke tilrettelagt så arbeidstakerne kan kombinere jobb og utdanning. Det følger heller ingen penger med retten til utdanningspermisjon. Mange mener nok også at de lærer mer i bedriften enn ved å få utdanning utenfra, sier forskningsleder Sveinung Skule ved FAFO.

- I løpet av det siste året har arbeidsmarkedet blitt vanskeligere, men vi vet ennå ikke om dette vil slå ut i økt interesse for etterutdanning, sier han til Dagbladet.

STATENS LÅNEKASSE for utdanning har fått nye regler som er mer tilpasset voksnes behov. Inntektsgrensen er hevet til 100000 kroner. Det er likevel tvilsomt om dette er nok, mener forskeren.

- De færreste synes likevel de får nok penger til å betale huslån og holde familien gående hvis de tar studieperm, sier han.

Undersøkelser FAFO har gjennomført, viser at vanlige folk er svært skeptiske til å finansiere etter- og videreutdanning ved å ta opp studielån. De som har lavest utdanning fra før, er minst motivert for opplæring og utdanning seinere i livet. De er også minst informert om hvilke tilbud som finnes.

EN RINGERUNDE til en del større bedrifter viser at kompetansereformen er godt kjent, men lite brukt:

- Vi vet ikke helt hvorfor så få tar permisjon. Men mange kombinerer nok jobb og utdanning, og synes at vi har lagt godt til rette for dette, sier pressesjef Marian Rui Xavier i Posten.

Heller ikke hos de 1000 ansatte i Rieber & Sønn-selskapet Food Nordic i Bergen har kompetansereformen vært noen «hit»:

- Jeg vet ikke om noen som har brukt den hos oss. Du vet, det fulgte ikke penger med, så det er nok det som er årsaken, sier personalsjef Liv-Anne Raa.

Oslo Sporveier bruker hvert år en halv million i utdanningsstipend til de ansatte. Hver søker kan få opp til 20000 kr, forteller informasjonssjef Bjørn Rydmark.

- Vi har mange søkere på vår egen ordning. Men kompetansereformen? Nei, den er det få, om noen i det hele tatt, som har brukt hos oss.