- bibisak.jpg -->Etter tre år som vinbonde i Toscana har Bibi Graetz (35) opplevd å få første-priser for sin nye vin, Testamatta.

 VINGLAD: Den stolte vinbonden Bibi Graetz (35) i Fiesole viser fram en 18 liters flaske av den prisbelønte Testamatta, som på italiensk betyr het i hodet.

VINGLAD: Den stolte vinbonden Bibi Graetz (35) i Fiesole viser fram en 18 liters flaske av den prisbelønte Testamatta, som på italiensk betyr het i hodet.
Foto: Geir Bølstad

FIESOLE (Dagbladet): Bibi Graetz har sammen med vinmaker Alberto Antonini laget en vin det går gjetord om. En vin i luksusklassen.

Superlativer hagler over den nye vinen Testamatta, som bare har vært produsert siden 2000. Den første årgangen fikk bronsemedalje og ble kåret til tredje beste vin i Italia, og er omtalt i prestisjetunge vinmagasiner verden over. 2002 årgangen er nettopp kåret til beste rødvin på VINEXPO i Bordeaux av vin-journalister.

Forlot kunstkarrieren
Bibi er sønn av den norske kunstneren Sunniva Graetz (f. Rasmussen) og Gidon Graetz, en av Italias mest kjente billedhoggere.

I mai giftet han seg med sin norske kjæreste Benedicte Harper. Paret bor på Castello de Vincigliata i Fiesole utenfor Firenze. Bibi Graetz er utdannet ved Kunstakademiet i Firenze. Men så bestemte han seg for å satse på vindyrking.

På en italiensk gård lages det alltid vin til husbruk, forteller Bibi mens han viser rundt i den solfylte, sørvendte skråningen på en høyde overfor Firenze.

På Castello de Vincigliata hadde det vært laget vin i hundreår.

Men det var ikke lønnsomt.

- Enten måtte vi legge ned, eller finne på noe annet, forteller Bibi Graetz.

Svaret ble å produsere en eksklusiv vin i luksusklassen, Testamatta.

Eksklusive vinstokker
Det produseres hvert år et lite antall flasker. 23000 av 2001 årgangen.

Vinen selger som bare det.

- Vi har ikke nok vin, sier Bibi Graetz.

For ham er vindyrkingen blitt en lidenskap.

Han gir en innføring i vinproduksjonen: Testamatta lages av forskjellige druesorter. Hovedsorten er Sangiovese, med tillegg av druesortene Colorino, Canaiolo, Moscato nero og Malvasia nera. Hver druesort gjæres for seg, sakte, i åpne eiketønner.

Dyrkingen er like eksklusiv. Hver vinstokk får ikke produsere mer enn en kilo druer i året.

Vinstokkene vokser tett, slik tradisjonen er i Toscana, og de må stelles for hånd.

- Her lages ikke traktorvin, sier Bibi Graetz.

 

Søk i skattelistene